Siv.ing. Klemet Godtland diskuterer i sin artikkel 3 desember om rensing av Trondheimskloakken er «bortkastet miljøhysteri eller nødvendig opprydding.» Følgende momenter vil være av betydning for å vurdere dette:

1. Næringsalter

2. Organiske partikler

3. Løst organisk materiale

4. Uorganiske partikler

5. Fast avfall i kloakken

6. Tungmetaller

7. Bakterier

8. Hensyn til kystområder

9. Hensyn til internasjonale avtaler

10. Signaleffekt overfor nabokommuner, landbruk og industri

11. Preventive tiltak for å hindre eventuelle fremtidige miljø-problemer (føre var-prinsippet)

Denne vurdering bygger i alt vesentlig på tallmateriale fra resipientundesøkelsen av Trondheimsfjorden 1972-75, den senere oppfølgingen utført i 1987-88 og annet publisert eller offentliggjort materiale med relevans til Trondheimsfjordens biologiske tilstand.

1. Næringsalter,

2. Organiske partikler, og

3. Løst organisk materiale.

Begge de store undersøkelsene av Trondheimsfjorden, samt andre mindre biologiske undersøkelser utført i løpet av de siste 30 år, viser ingen tegn på miljøskader i hovedfjorden som følge av utslipp av næringsalter ellr organisk stoff. I noen avgrensede områder i Trondheimsfjorden kan lokale forhold (høy lokal tilførsel kombinert med dårlig utskifing) gi uønsket algevekst og nedsatt oxygeninnhold. Dette har ingen sammenheng med utslipp fra Trondheim og kan bare løses lokalt.

Trondheimsfjordrapporten 1972-75 trekker den konklusjon at «for fjorden som helhet må gjødsling antas å være en mindre betydningfull faktor».

Godtland ser spesielt på tilførsler av organisk stoff og ber om en nærmere analyse av de mengder som tilføres fjorden. Det tilgjengelige tallmateriale for tilførsler og fjordens egenproduksjon er utilstrekkelig for et fullstendig materialbudsjett, men belastningen av organisk stoff kan kartakteriseres ved å se på biologisk oxygenforbruk, BOF7. For Trondheimsfjordens hovedvannmasser har denne indikatoren verdien ca=10. Dette kan sammenlignes med tilsvarende tall for Skjoldafjorden i Rogaland (en uforurenset fjord) med BOF7 ca=7.5 og Indre Oslofjord med BOF7 ca=85. Dette skulle et tilstrekkelig klart signal om at Trondheimsfjorden ikke er overbelastet med organisk stoff og at fjordens økosystemer gir en rask og naturlig omsetning av tilført organisk stoff. Det synes å være stor enighet blant fagfolk med marinbiologisk kompetanse om at tilførslene av næringsalter og organisk materiale fra Trondheimskloakken ikke gir grunnlag for å pålegge vidtgående rensekrav for disse stoffene av hensyn til resipienten.

4. Uorganiske partikler.

Kloakkslam inneholder uorganiske partikler (sand ol.). Små sedimentpartikler vil holde seg svevende i lengre tid og fordele seg over et stort område mens, større partikler vil kunne sedimenteres nært utslippsstedet. Bunndyrsamfunnenes normale graveaktivitet (bioturbasjon) vil imidlertid hurtig medføre at disse uorganiske partiklene blir blandet med og inngå i fjordbunnens normale sedimenter. Kloakkvannets innhold av uorganiske slampartikler er forøvrig fullstendig ubetydelig sammenlignet med slamtilførselen fra fjordens store elver. Konklusjonen er derfor at uorganisk slaminnhold i kloakken ikke medfører miljøskader for bunndyrene og kan derfor ikke være et argument for rensetiltak.

5. Fast avfall i kloakken

Fast avfall i kloakken vil kunne samles opp ved et mekanisk silanlegg før utslipp til resipienten.

6. Tungmetaller.

En rekke tungmetaller er i små mengder nødvendige for levende organismer, men kan være skadelige dersom de opptrer i for store konsentrasjoner. De tall som foreligger for tilførselen av tungmetaller til Trondheimsfjorden fra forskjellige kilder (kloakk, industri, elver, innstrømmende havvann), viser entydig at Trondheimkloakkens bidrag til Trondheimfjordens tungmetallbudsjett er ubetydelig. For de viktigste tungmetallene (kopper, sink, kadmium, kvikksølv, bly, krom, aluminium) bidrar Trondheims kloakk bare med fra 0.1 til 0.6 % av totaltilførselen. Det man har registrert av tungmetall-forurensning i Trondheimfjorden (f.eks. i Orkdalsfjorden) har hatt sin årsak i punktutslipp fra industri, og dette krever lokale løsninger. Innholdet av tungmetaller i Trondheimskloakken viser derfor ikke behov for rensetiltak.

7. Bakterier.

Undersøkelser helt tilbake fra 1960-årene viser at en del badeplasser i nærheten av Trondheim har eller har hatt et for høyt innhold av bakterier. En av årsakene til dette er at kloakkutløp har ligget nær overflaten og nær stranden (f.eks Korsvika og Djupvika) slik at både bakterier og virus fra kloakken lett kunne drive inn på badeområdet. Imidlertid har sjøvann en desinfiserende virkning på bakterier og virus fra kloakk og jo lengre oppholdstiden er i sjøvannet, desto mindre vil man få av disse uønskede organismene. Ved å legge et kloakkutslipp på dypt vann i passende avstand fra land og i et strømsystem for fører kloakkvannet bort fra stranden, kan man oppnå at kloakkens bakterier og virus ikke når badeplassene. Tilfredsstillende hygienisk standard på Trondheims badeplasser kan derfor oppnås uten videregående rensing av kloakken.

8. Hensyn til kystområder.

Utslipp av kloakk til Trondheimsfjorden har ingen som helst betydning for forholdene på kysten eller de nære havområder. Eventuell tilførsler fra Trondheimsfjorden vil blandes med den nordgående kyststrøm og meget raskt fortynnes i en slik grad at det ikke gir merkbart forhøyet innhold av verken næringsalter, organisk materiale eller tungmetaller.

9. Internasjonale avtaler.

I marine områder hvor tilførsler av forurensende stoffer fra flere nasjoner gir en belastning som lokalt overstiger sjøens selvrensende evne eller hvor havstrømmer transporterer forurensningsproblemer til andre, vil det være behov for internasjonale avtaler om utslippsbegrensning eller spesifikke rensetiltak. Utslipp av kloakk fra Trondheim skaper ikke slike problemer, og det er derfor ingen faglig begrunnelse for spesifikke rensetiltak av denne grunn. Å ha tilgang på en god resipient er en ressurs på linje med andre naturressurser, og lokalsamfunnet bør ha adgang til å utnytte dette uten restriksjoner som er skapt ut fra helt andre forutsetninger. Hovedprinsip-pet må være at rensekrav skal avpasses etter de lokale resipientforhold og ikke at alle skal rense likt bare av hensyn til en paragraf.

10. Signaleffekt overfor nabokommuner, landbruk og industri.

Det har vært hevdet som et argument at dersom en stor by som Trondheim skal kunne slippe sin kloakk ut uten vidtgående rensning, vil mindre kommuner, landbruk og industri med Trond-heimsfjorden som resipient hevde at de heller ikke behøver å rensse sine utslipp. Til det er å si at dersom det foreligger en saklig faglig miljøbegrunnelse for lokale rensetiltak (f.eks situasjonen i Borgenfjorden og Rissabotn), vil vedkommende kommune eller virksomhet også forstå at det er nødvendig og dermed akseptere de utgifter som er nødvendige.

11. Preventive tiltak (føre var-prinsippet)

Det er et allment anvendt argument innen miljøvern at tiltak bør gjennomføres for sikkerhets skyld for å forebygge eventuelle skadevirkninger i fremtiden. En slik holdning kan være fornuftig, men forutsetningen må være at man har indikasjoner på eller ser en reell mulighet for at utviklingen kan ta en uheldig retning. En sammenligning av de biologiske undersøkelser i Trondheimsfjorden i 1972-55 og i 1987-88 viser ingen tegn på en negativ utvikling. Den økende oppmerksomhet overfor miljø vil dessuten etter all sannsynlighet medføre at utslipp i fremtiden vil bli mindre, både når det gjelder mengde og innhold av skadelige stoffer, og dette reduserer behovet for å ligge i forkant av utviklingen på rensesiden. Ingen av de kjente forurensningskilder i Trondheimsområdet kan antas å gi irreversible skader i fjordens økosystemer. Hvis det i fjorden eller i deler av fjorden likevel mot all sannsynlighet skulle vise seg tegn til miljøskader, vet man at marine økosystemer raskt regenereres, og det er derfor tilstrekkelig å sette inn eventuelle tiltak dersom et problem eventuelt skulle dukke opp.

Konklusjon

Ut fra det kjennskap en har til Trondheimsfjordens biologiske tilstand, kan man fastslå at hovedfjorden i dag ikke viser tegn til forurensning. De kjente tilførsler av næringsalter, organisk materiale, partikler og tungmetaller fra kloakk er marginale sammenlignet med de naturlige tilførsler, og det kan ikke sees at en videregående rensing for å fjerne en eller flere av disse komponentene vil ha noen som helst effekt. Det betyr at kloakkutslippet kan anordnes med en mekanisk filtrering for å fjerne større større partikler, eventuelt noe mer avansert enn det det anlegg man i dag har på Høvringen. Deretter kan avløpsvannet føres ut på dypt vann med et diffusorarrangement som medfører at avløpsvannet blir best mulig innlagret under sprangsjiktet. Filtreringen og dypvannsinnlagringen vil medføre at både de estetiske og de hygieniske hensyn er ivaretatt. Det burde være overflødig å presisere at eventuelle rensekrav for Trondheimskloak-ken bør sees i forhold til fjordens tilsand og behov og ikke i forhold til EU-direktiv eller til eventuelle problemer i Nordsjøen. Det er ellers å ønske at deltagere i en faglig debatt ser sine egne faglige begrensninger. Marinbiologer har de faglige forutsetninger for å vurdere fjordens behov for rensning mens sivilingeniørene kan dimensjonere og bygge renseanlegg dersom det er nødvendig. La oss holde oss til denne arbeidsdelingen.