- Jeg hadde forventet en mindre hard maktkamp fra teknologenes side. Den største skuffelsen var hvor dårlig humanistene og samfunnsviterne ble representert i NTNUs første kollegium, sier professor Jan Brøgger, som advarer ledelsen mot å kutte ytterligere i ikke-teknologenes budsjetter.

Universitetsavisa møter professoren i det brøggerske hjem på Majorstua i Oslo. Det er her han hviler ut i halv permisjon, etter hva han selv karakteriserer som intense og strabasiøse år som instituttstyrer og dekan ved NTNU. Skjønt hviler og hviler - ved siden av sin halve stilling har Brøgger et par bokprosjekter på gang, han har nettopp har gitt ut en lærebok i sosialantropologi på Cappelen. Permisjonen varer ut året. Brøgger er professor ved Institutt for sosialantropologi, NTNU. Han er mangeårig styrer av selvsamme institutt, fram til han ble dekanus ved HF-fakultetet januar 1993.

Professor Brøgger holder et høyt aktivitetsnivå, og kjører for øyeblikket i et rolig tempo til ham å være.

- Jeg har vært velsignet med god helse, men det er ikke til å komme forbi at jeg har passert de seksti, er hans lakoniske kommentar.

Brøgger var dekan ut 1995, da instituttet hans ble flyttet fra HF- til det daværende SV-fakultetet, og han ikke lenger fant det naturlig å sitte som dekan på vegne av førstnevnte fakultet. Han satt med andre ord som den valgte leder for humanistenes fakultet i perioden forut for opprettelsen av NTNU. Det vakte ikke rett liten oppstandelse da han gikk offentlig ut og ga sin støtte til et teknologisk-naturvitenskapelig universitet. Brøgger fikk gjennomgå blant sine egne.

- Er turbulensen fra denne tida medforklarende for hvorfor du nå har valgt å trappe ned?

- Det er å trekke det for langt. Det var en spennende og engasjerende tid, såpass må man regne med.

Fundamentalister

Men professor Brøgger legger ikke skjul på at han er skuffet over ting som har skjedd siden NTNU så dagens lys. Han synes teknologene har vist liten vilje til å gå inn i en dialog med samfunnsviterne og humanistene ved universitetet.

- Det fins fundamentalister på begge sider. Men jeg må si det både overrasket og skuffet meg at teknologene med så stor aggressivitet forsvarte og fremmet sine interesser i de sentrale fora etter opprettelsen av NTNU. Jeg hadde forventet en mindre hard maktkamp mellom ikke-teknologene på Dragvoll og teknologene på Gløshaugen, sier Brøgger.

- Jeg er nok fryktelig naiv av meg. Jeg skjønte ikke hvilke harde frontlinjer det var mellom de to miljøene.

Professor Brøgger poengterer at skuffelsen over manglende samarbeidsvilje også gjelder hans gamle fakultet. Det historisk-filosofiske fakultet rommer sine fundamentalister.

- Har du mistet troen på NTNU?

- Nei, jeg tror fullt og fast på ideen som ligger bak. Men jeg hadde forventet en noe større samarbeidsvilje - og, for å være litt høytidelig: større lojalitet i forhold til Stortingets intensjoner med å opprette dette universitetet. Vi har for øvrig mye å lære av hverandre - vi kan lære mer om de termodynamiske lover, mens de godt kan behøve kunnskap om ikke-materielle forståelsesformer.

Maktkampen mellom i første rekke humaniora på den ene sida og teknologimiljøene på den andre, må sees i et større perspektiv, mener Brøgger.

- De teknologiske disipliner har fått en berettiget høy prestisje i dagens offentlighet. Men jeg er redd for at vi får et mer brutalt samfunn dersom de humanistiske disipliner fortsetter å være nedprioritert økonomisk.

- Men er det ikke naturlig at NTNU-ledelsen, i ei tid med synkende statlige overføringer, velger å prioritere teknologi og naturvitenskap, som tross alt utgjør universitetets hovedprofil?

- Men NTNU er jo et universitet, ikke en teknologisk høgskole! Det var aldri meningen at det skulle være en rendyrket teknologisk profil. Poenget var å få til dette samarbeidet mellom teknologi og ikke-teknologi, sier Brøgger. Han nevner saken hvor historieprofessor Per O. Hernæs som NTNUs representant i Universitetsrådets forskningsutvalg NUFU, med begrunnelse at Hernæs er ikke-teknolog og således ikke utgår fra universitetets hovedprofil..

- Det gir en uheldig signaleffekt når rektor Spjøtvoll presses av teknologer til å vrake professor Hernæs på et slikt grunnlag. Jeg sier «presses,» for det kan ikke herske tvil om at rektor ble utsatt for press i denne saken, mener professor Jan Brøgger.