Universitetsorganisasjonen opplever turbulente tider. Organisasjonsutviklingsprosjektet ORGUT går sin gang, og mandag og tirsdag i neste uke møtes alle instituttledere, dekaner, fakultetsdirektører og den øvrige ledelsen ved NTNU til lederseminar på Røros. Samtidig pågår det diskusjoner om den interne organiseringen. I det kommende kollegiemøtet den 21. januar, vil Senter for kvinneforskning og Senter for teknologi og samfunn etter all sannsynlighet bli nedlagt som egne sentre, og i stedet lagt inn under Historisk-filosofisk fakultet som en felles enhet.

Senter for miljø og utvikling vil også bli nedlagt som eget senter under Kollegiet. Men om - og eventuelt hvordan - SMU-miljøet skal fordeles, har rektoratet ennå ikke en bestemt oppfatning om. Man tar forøvrig sikte på at reorganiseringen skal være fullført innen 1. juli 1998.

I tillegg til senter-diskusjonen, foregår det en debatt om sammenslåinger av institutter på HF og om SVT skal kunne overta Norsk senter barneforskning (Noseb) fra Allforsk.

SVT vil overta Barneforskning

Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse på Dragvoll vil overta Norsk senter for barneforskning (Noseb).

Allforsk vil dermed miste en sentral del av institusjonen, og Allforsk-direktør Jan Moum protesterer.

Norsk senter for barneforskning ble opprettet på midten av 80-tallet og senere lagt inn i Allforsk. Allforsk ble på sin side startet som Dragvollmiljøenes utgave av Sintef, og Allforsk består i dag av Noseb, Senter for bygdeforskning, Senter for etterutdanning, Allforsk prosjektservice, Allforsk biologi og Allforsk idrett og samfunn. Til sammen har Allforsk i overkant av 100 ansatte. Om Norsk senter for barneforskning forsvinner og blir lagt til SVT-fakultetet, forsvinner også en de mest prestisjetunge delene - i alle fall internasjonalt - av Allforsks portefølje.

Lederen sluttet

Det var Per Egil Mjaavatn som startet og som i alle år har ledet Norsk senter for barneforskning, inntil han leverte sin oppsigelse i midten av august i fjor. Mjaavatn her senere begrunnet sin oppsigelse med at rammevilkårene for barneforskningen var blitt vanskeligere, og at bevilgningene fra det offentlige stadig krympet. Aktiviteten har sunket dramatisk, og den reduserte oppdragsmengden har ført til at staben på 20 omtrent har blitt halvert. Noseb gikk i 1997 med et betydelig underskudd, blant annet fordi den store konferansen «Urban Childhood», som gikk i Trondheim i fjor, resulterte i røde tall.

I denne situasjonen forslår dekanus Petter Aasen ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT) at Barneforskning trekkes ut av Allforsk og legges direkte inn under SVT.

Naturlig plassering

Argumentene SVT-fakultetet bruker, går i første rekke på at det allerede i dag er betydelig kompetanse på området barneforskning på flere av SVTs institutter, og at det derfor vil være naturlig å styrke grunnforskningen på barneforskning ved at Noseb legges til SVT. Samtidig vil en lokalisering av Noseb innenfor universitetet være et politisk signal om at NTNU ikke er en ren teknologiinstitusjon til tross for den erklærte hovedprofilen. At SVT er ute etter grunnbevilgningen som Noseb får fra Forskningsrådet, avvises av Petter Aasen.

- SVT har i dag et budsjett på omlag 130 millioner kroner. Nosebs grunnbevilgning på knappe to millioner betyr derfor ikke all verden for oss, og det er på ingen måte pengene som er motivet. Ønsket om å inkludere Noseb i SVT er å knytte fagmiljøet nærmere universitetet, og styrke grunnforskningen på barnforskning. Vi mener at Noseb - med sine 20 ansatte - på mange måter har ført en oppblåst tilværelse, og at Noseb har gjort seg avhengig av mange små enkeltprosjekt for å overleve. Slik vil det ikke bli innenfor SVT.

Departementet støtter

Både Barne- og familiedepartementet og Forskningsrådet (område Kultur/samfunn) har uttrykt bekymring over at Noseb var i ferd med å utvikle seg til et rent oppdragsinstitutt. Samtidig har Forskningsrådet gjort det klart at det ikke er interessert i å finansiere et frittstående forskningsinstitutt innenfor barneforskning i Trondheim. Mye tyder derfor på at Petter Aasen og SVT-fakultet har sterke krefter i ryggen, når de nå ønsker å overta Noseb.

Allforskdirektør Jan Moum er derimot uenig i å legge Noseb inn i SVT, og hevder at Noseb fortsatt bør ligge til stiftelsen Allforsk. Moum har også som utgangspunkt at det skal være et nært samvirke med NTNU, men mener det best skjer ved at Noseb er organisert som i dag. Moum erkjenner at Noseb må være mer selektiv i valg av forskningsprosjekt, og at ryggraden må bestå av grunnleggende langsiktige prosjekter som involverer fagfolk og studenter ved universitetet. Turid Midjo er allerede ansatt som ny leder av Noseb, og hun har nå tatt fatt på prosessen med å reetablere Noseb etter slike retningslinjer.

Åpen for drøfting

- Vi i Allforsk-miljøet ønsker at hele Allforsk-institusjonen drøftes, sier direktør Jan Moum. - Det er ingen løsning at enkelte biter av Allforsk forsvinner før rollen til NTNU er avklart. Heldigvis har NTNUs rektor satt ned et utvalg som skal se på forholdet mellom Allforsk og NTNU og organisering av oppdragsforskningen innen den allmennvitenskapelige sektoren. Utvalget skal legge fram en innstilling innen 15. mai.

- Et argument for å flytte Barneforskning til SVT er ønsket om å styrke den utadrettede profilen til universitetet?

- NTNU tar mål av seg til å bli et universitet «i samfunnet i tida». Tverrfaglighet og eksternfinansiert forskning står sentralt i NTNUs strategier. I Allforsk har NTNU et godt utgangspunkt innen fagområder som ikke har de samme tradisjoner for slik virksomhet som på Gløshaugen. Allforsk kan være en pådriver for et utadvendt NTNU, og denne muligheten bør NTNU utnytte, i stedet for å «begynne på nytt». Allforsk har ingen ambisjoner om å være seg selv nok. Vi ser uansett en framtid i tett kopling til NTNU på en eller annen måte, sier Allforsk-direktør Jan Moum.

Sammenslåtte institutt på HF?

Historisk-filosofisk fakultet har idag tolv institutter. Det er sannsynligvis for mange.

Må faget filosofi nødvendigvis ha sitt eget institutt? Enn si engelsk? Eller lingvistikk? Disse eksistensielle spørsmål tumler man nå med på HF. I tida framover vil diskusjonen bli ført i mer strukturelle former. Og sammenslåtte institutter kan bli en konsekvens.

HF-fakultetet har i dag tolv institutter. Tre av disse er store institutter med to eller flere klart forskjellige fagstudier: Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, Historisk institutt og Institutt for kunst- og medievitenskap. De andre er mindre, selv om de også har flere fag:

Men behøver det fortsatt være slik? Dekan Håkon With Andersen svarer slik:

- Vi befinner oss nå helt i starten av en lengre diskusjon, hvor alle berørte skal delta og komme med sine synspunkter. Intet sikkert kan sies om hva som blir utgangen på den diskusjonen.

- Budsjettene kuttes på alle bauger og kanter. Er det penger å tjene på å redusere antall institutter?

- I så tilfelle dreier det seg om helt marginale beløp. Det er ikke mye penger som kan spares, men mye kvalitet som kan vinnes ? vi kan oppnå en bedre utnytting av de ressurser vi har i idag. Det gjelder både i primærfunksjonene undervisning, forskning og formidling og innen de administrative støttefunksjoner, sier With Andersen.

-Kan en halvering av antall institutter være aktuelt?

- Jeg vil nok tro at fakultetet vil kunne fungere bedre da, sier dekan Håkon With Andersen.

- Det kan være mye å tjene på instituttsammenslåing. Men jeg har ingen tro på tvangsekteskap, sier professor Gunnar Foss, styrer ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap. Foss bestyrer selv et institutt som er resultat av sammenslåing. Han rapporterer om gode erfaringer.

- Det skyldes at prosessen foregikk på frivillig basis, og den skjedde gradvis ved at samarbeid grodde organisk fram. Ved våre søsterinstitutt i Oslo har det ikke gått like bra. Problemene som oppsto, skyldtes for en stor del at fagene ble tvunget inn under felles administrativt tak, sier professor Foss.

Han presiserer at dette dreide seg mest om innkjøringsproblemer.