Fjellområdene i det nordlige Tanzania, fra Kilimanjaro og sørover mot den store Maasai-sletta er blant de mest vannrike og fruktbare i Øst-Afrika.

Her finnes dype regnskoger og store jordbruksområder, for det meste oppdyrket av småbønder. I nedre del av vassdraget, sørøst for byene Arusha og Moshi, renner hovedvassdraget Pangani River, ut i Det indiske hav, sør for Tanga. Nedbørfeltets størrelse er som summen av Glomma og Gudbrandsdalslågen.

I dette området skal et tverrfaglig forskerteam fra NTNU i fire år framover forske på vannressursene sammen med kolleger fra universitetet i Dar es Salaam. Prosjektet er initiert av Senter for miljø og utvikling og finansiert av NORAD.

Flere fagmiljøer ved NTNU har kompetanse på vannrelaterte problemstillinger, basert på teoretisk og praktisk erfaring i inn- og utland, også i tropiske land. Denne kunnskapen skal nå komme universitetsmiljøet og forvaltningen i Tanzania til gode. Håpet er at høyere kompetanse og bredere kunnskap hos tanzanianske forskere i neste omgang vil gi seg utslag i det teoretiske og praksiske grunnlaget for vannforvaltningen og i de beslutningene som tas av landets myndigheter.

Langvarig prosess

Prosjektets koordinator, Terje Simensen ved SMU, har brukt mye tid og krefter de siste 3-4 årene for å få alle brikkene på plass i «Opplærings- og forskningsprogrammet for vannforvaltning i Tanzania» .

- Prosjektet er bakt inn i en 60 millioners-pakke til Universitetet i Dar es Salaam (UDSM). Ifølge norsk bistands prinsipp om mottakeransvar er det UDSM som får det økonomiske ansvaret for gjennomføringen, forteller Simensen.

- Det lyder som et skoleeksempel i moderne bistandstenkning. Dette prosjektet må da ha blitt mottatt med åpne armer?

- Så enkelt var det ikke. Først forsøkte vi oss hos Forskningsrådet, som henviste oss til NORAD. Også det virket nytteløst. Først da det ble foreslått å bake prosjektet inn i en større bistandspakke til Universitetet i Dar es Salaam, begynte det å løsne. Da måtte vi til gjengjeld forholde oss til interne forhold ved universitetet i Dar es Salaam. Dessuten skulle et tremannsutvalg oppnevnt av NORAD vurdere sammensetningen av pakken. Prosjektet vårt måtte konkurrere med en rekke andre, velfunderte prosjekter. Resultatet er at NTNU kom med i dette samarbeidet som eneste norske universitet.

Press og konflikter

I årene framover vil presset på Tanzanias vannressurser øke sterkt, og konkurransen mellom landbruksinteresser og kraftutbyggingsinteresser vil tilspisse seg. Utfordringene er store: behovet er stort for grunnleggende kunnskap og for å utvikle organisatoriske og forvaltningsmessige modeller og verktøy.

Det er to hovedkonflikter i Pangani-vassdraget. For det første er det konflikt mellom interesser som ønsker å ta ut mest mulig vannkraft på den ene siden og matvareprodusentene på den andre. For det andre er det økende vannforurensning fra industri og befolkningskonsentrasjoner i øvre del av elva. Dette reduserer vannkvaliteten for brukerne lengre nede. I framtida vil det også være viktig å kartlegge hvilken rolle grunnvannsressursene kan spille i en modell for den totale vannbalansen, som en integrert del av det totale hydrologiske bildet.

Prosjektet vil konsentrere seg om spørsmål som dreier seg om forholdet mellom konkurrerende brukere av de begrensede vannressursene. Vekten vil være på den kvantitative fordelingen, ikke forurensningsfaktorene.

Nordiske bistandsorganisasjoner har brukt 800 millioner kroner på å bygge ut et kraftverk i nedre del av Pangani.

Samtidig har japanske bistandsmidler bidratt til å øke bruken av vann gjennom å modernisere irrigasjonsmetodene i den øvre delen.

De rike vannressursene er blitt knappe, og det er oppstått et konkurranseforhold mellom forskjellige vannbrukerinteresser. Bistandsmidler kan i verste fall ha bidratt til en skjerpet konflikt.

Kraftutbyggingen i Pangani representerer en nasjonal satsing, mens matproduksjonen først og fremst er et regionalt spørsmål. ? I områdene sør for Moshi er det dessuten et økt press for å legge om landbruksproduksjonen til mer rasjonell drift.

- Vi vil ikke gå inn på eventuelle konflikter når det gjelder forholdet mellom nasjonale og regionale interesser eller moderne og tradisjonelt jordbruk. Et sentralt spørsmål for oss vil være om det er mulig å organisere bruken av vann på en annen måte for å rasjonalisere vannbruken, forteller Simensen. - I denne sammenhengen vil vi se på den historiske utviklingen av Chaggafolkets bruk av vann opp til moderne tid, og mulighetene for nye organisasjonsformer. Gammelt kartmateriale vil bli tatt i bruk for å påvise bruksendringer, og moderne GIS-teknologi vil være et viktig hjelpemiddel. Ressursøkonomiske sider ved hovedkonflikten i vassdraget vil også bli vurdert, og det vil bli bygget økonomiske modeller for dette formålet.

Ubesvarte spørsmål

Forskere både fra NTNU og UDSM har vært involvert i prossessen med å velge ut relevante forskningsområder. Det har vært flere møter og seminarer for de involverte, og det er tatt hensyn til hva som er gjort av forskning fra før og hvilke behov som finnes:

Hvordan er sammenhengen mellom vegetasjon og avrenning? Hvilken funksjon har regnskogsområdene og vegetasjonen knyttet til produksjonsarealene?

Hva skjer med vannbalansen hvis det blir skoghogst for å etablere nye arealer for landbruksproduksjon?

Noe av vannet fordamper, noe går ned i grunnen, noe renner av på overflaten. Hvordan fordeler dette seg, og hvilken rolle har vegetasjonen når det gjelder å lagre vannet?

- Vi tror skogen fungerer som en svamp, uten at vi vet hvor stor lagringskapasiteten er. Det er avhengig av vegetasjonens karakter. I et område med regntider er det viktig at ikke vannet renner av på overflaten. Derfor er det viktig å ta vare på svampeffekten. Dette er et vanskelig område, som vi trenger mye mer kunnskap om, et stort felt med mange innfallsvinkler, forteller Simensen.

Han har ikke tro på at prosjektet vil finne noen endelige løsninger:

- Det er heller ikke målet vårt. Men vi kan finne mye som er typisk for området og som forhåpentligvis kan overføres til andre deler av landet.

Faglige forpliktelser

- Vestlige forskere i Afrika er ofte blitt kritisert for å ta med seg kunnskap og datamateriale ut av landet uten at de nasjonale forskerne får være med i behandlingen av materialet og vurderingen av resultater.

- Dette vil vi unngå. Alle fagrapporter skal utgis av Universitetet i Dar es Salaam. Vitenskapelige arbeider skal i størst mulig grad publiseres i internasjonale tidsskrifter. Vi har laget en egen avtale om de praktiske sidene ved samarbeidet, blant annet økonomi og faglige forpliktelser.

Totalt vil sju forskere fra NTNU være involvert i prosjektet. Fra Universitetet i Dar es Salaam regner man med vel ti forskere med varierende faglig bakgrunn. Ellers er meningen at både tanzanianske og norske hovedfagsstudenter vil delta aktivt. Prosjektets omfang forsøkes utvidet etter hvert, så vel faglig som økonomisk, gjennom komplementære finansieringsformer fra internasjonale kilder.

I samarbeid med NTNU skal det i Dar es Salaam bygges opp undervisning på masternivå innen vannforvaltning (Water Management). Hensikten er å få studenter med bygningsteknisk bakgrunn til å lære hvordan vann skal forvaltes i natur- og samfunnsfaglig sammenheng. Masterprosjektet var opprinnelig et selvstendig prosjekt, støttet av NUFU. Nå vil det bli integrert i forskningsprosjektet, og studenter fra dette studiet skal bruke vår forskning som grunnlag for sine avhandlinger, sier Terje Simensen.

SMU: Suksess og nedlegging ?

Etter 3-4 års hardt arbeid har Senter for miljø og utvikling (SMU) fått gjennomslag for et tverrfaglig forskningsprosjekt som skal utvikle norsk og tanzaniansk kompetanse på vannforvaltning.

Samtidig står SMU i fare for å bli lagt ned. Det beste eksemplet på Senterets potensial for tverrfaglighet kan også bli det siste.

Seniorprofessor Terje Simensen ved SMU er både glad og fortvilet i disse dager. Som koordinator for «Opplærings- og forskningsprogrammet for vannforvaltning i Tanzania» er han glad for de sju millioner kronene som prosjektet har fått fra NORAD. Halvparten skal brukes av hydrologer, geografer, biologer og sosialøkonomer ved NTNU, resten står til disposisjon for samarbeidspartnerne i Dar es Salaam.

- Et prosjektet som dette hadde ikke latt seg realisere uten SMU, understreker Simensen.

- Det ville vært håpløst for ett institutt å ta et slikt initiativ. Her handler det om en så stor grad av både naturfaglige, teknologiske og samfunnsvitenskapelige bidrag at en egen institusjon er påkrevet for å ta hånd om det. SMU har det administrative og koordinerende ansvaret, mens fagfolkene sitter på sine respektive institutter. Vi unngår at særinteressene blir rådende, og etter mitt skjønn er dette den ideelle formen.

Simensen har lang fartstid fra NIVA og Institutt for Vassbygging. Han var SMUs første styreformann, og har de siste årene vært tilknyttet Senteret som forskningsrådsstipendiat. Mens de fleste av hans jevnaldrende kolleger velger å trekke seg tilbake, er han levende opptatt av tverrfaglighet, og av å se framover:

- Framtidas universitet er nødt til å tenke nytt når det gjelder å organisere seg, ikke tviholde på gamle, disiplinære strukturer! NTNU bør lære noe av erfaringene fra Universitetet i Bergen, som for få år tilbake omorganiserte senterstrukturene ved å plassere dem i antatt egnede fakulteter, noe som mange fagfolk i dag beklager sterkt. Organisatorisk «ryddighet» er ikke nødvendigvis det beste i en slik sak.