At en fersk student kan være temmelig storøyd ved ankomst Gløshaugen, er kanskje ikke så rart. Nå viser en undersøkelse at manges øyne faktisk vokser enda mer i løpet av studietida. Helt fysisk. Det er slik vekst som gir nærsynthet.

Gammel skolelærdom blant medisinere tilsier at de fleste av kroppens organer er ferdig utvokst etter avsluttet pubertet. Det gjelder også øyeeplet, som de fleste mener får sin endelige form og størrelse en gang rundt 15-årsalderen. 

Nå har imidlertid Bettina Kinge, doktorgradsstipendiat ved Det medisinske fakultet, NTNU, påvist noe annet. Hun har undersøkt mer enn 200 studentøyepar, og funnet en betydelig vekst i øyeeplet hos mange av dem, gjennom noen ganske få studieår. Det handler om tidels millimetre og synes ikke utenpå - men rent praktisk betyr det vesentlig dårligere syn. Nemlig nærsynthet.

Kan øyne vokse?

At akademikere og andre som steller mye med nærarbeid (for eksempel lesing), er mer nærsynte enn folk med mindre boklærdom, er et kjent fenomen blant øyeleger. Det har imidlertid vært antatt at nærsyntheten oftest oppstår i barndommen - et syn som henger sammen med antakelsen om at øyet tidlig er ferdigvokst. Vekst i det som kalles akselengden - avstanden mellom framre og bakre pol på øyeeplet - er nemlig av de ting som kan gi den brytningsfeilen vi kaller myopi eller nærsynthet.

Bettina Kinge hadde en mistanke om at øyet fortsetter å vokse etter puberteten, og at det i særlig grad vil fortsette å vokse på studenter. Hun undersøkte derfor for drøyt tre år siden 224 førsteårsstudenter på Gløshaugen, og gjentok undersøkelsen tre år seinere. Konklusjonen er klar: Flere av de ikke-nærsynte ved studiestart hadde utviklet nærsynthet i løpet av studietida; og de som var nærsynte i utgangspunktet, var blitt mer nærsynte. Helt i samsvar med dette kunne Kinge påvise vekst i akselengden hos de som hadde utviklet myopi eller mer myopi.

Dramatisk økning

I den norske befolkninga som helhet ligger forekomsten av nærsynthet på 25-30 prosent. Slik var det også i Kinges kontrollgruppe, som besto av personer fra den generelle befolkninga, i samme alder som studentene. Blant Kinges førsteårsstudenter var den imidlertid på hele 47 prosent, fra -0,25 til -9,0, med -2,3 i gjennomsnittlig brytningsfeil blant de nærsynte. For gruppa som helhet var brytningsfeilen
-0,64 i gjennomsnitt. 24 av de nærsynte studentene hadde fått briller eller linser første gang etter fylte 19 år ? og noen av studentene var faktisk ikke klar over at de var nærsynte.

Etter tre år hadde forekomsten av nærsynthet økt til 65 prosent, og den gjennomsnittlige brytningsfeilen for hele gruppa hadde økt til -1,2.

Akselengden for hele gruppa hadde økt med 0,31 mm i gjennomsnitt. Men Kinge fant ingen endringer i hornhinnekrumming eller linsetykkelse, som kunne forklare den økte nærsyntheten.

Alle studentene har gjort nøye rede for lese- og datavaner gjennom tre år, og også for andre typer nærarbeid i studier og fritid. Kinge arbeider nå med å finne de sammenhenger som eventuelt kan leses ut av dette materialet, og vil se på forskjeller internt i gruppen.

Mindre lesepress - mindre nærsynthet

Hva disse resultatene kan brukes til i praksis, er Kinge forsiktig med å spå om. Hun ser dette mest som ett av mange ledd i kartlegging av faktorer som kan framkalle myopi.

- Men det er jo nyttig kunnskap å være klar over sammenhengen mellom harde studier og nærsynthet, mener hun. - Myopi betyr ikke bare det upraktiske faktum at man blir avhengig av briller eller linser. Det medfører også økt risiko for en del alvorlige øyesykdommer, som for eksempel netthinneløsning. Da kan det jo være greit å vite at et studiesystem med mindre lesepress helt klart vil gi en lavere forekomst, sier stipendiat Bettina Kinge.

Sjokktall om nærsynthet

Myopi er den nye folkesykdommen i industrialiserte land, og forekomsten øker stadig. Forskerne strides om hvorvidt arven eller miljøet skal ta hoveddelen av skylda, men sikkert er det at forekomsten øker proporsjonalt med utdanningsnivå. Og verst er det i land hvor lesepresset er knallhardt fra tidlige skoleår.

På Taiwan, som er et slikt land, er nå 95 prosent av medisinerstudentene nærsynte! I Danmark er det dobbelt så mange nærsynte blant rekrutter med akademisk utdanning, som blant dem med grunnskole, og i USA er 32 prosent av alle med mer enn 12 års skolegang nærsynte, mens forekomsten bare er 13 prosent blant dem med 5-8 års skolegang.

Ulike tiltak man har satt i gang for å forhindre nærsynthet - som «skånebriller», øyeøvelser, spesielle farger i klasserommene o.l. - har ikke hatt påviselige effekter over tid.