Lokale lønnsforhandlinger:

355 fikk individuelle opprykk

Snaut fire millioner kroner er nå fordelt etter høstens lokale lønnsoppgjør ved NTNU. De største opprykkene gikk til professorer.

De lokale lønnsforhandlingene ved NTNU ble innledet i august i fjor, og avsluttet en ukes tid før jul, helt i tråd med tidsplanen. Det var reist krav for til sammen 777 personer, enten gjennom organisasjonene eller gjennom arbeidsgiver - eller begge deler. Kravene utgjorde 8-9 millioner kroner, mens potten inneholdt 3 861 834 kroner; det er 0,55 prosent av lønnsmassen.

355 personer fikk et etterlengtet lønnstrinn eller flere, mens de øvrige bare får håpe på bedre lykke neste gang.

Ikke lederoppgjør

Oppgjørets største vinnere var denne gangen en håndfull professorer som kom ut med årlige tillegg på inntil 35 000 kroner - mens det laveste tillegget gikk til en renholdsbetjent som får 2 160 kroner mer å rutte med i året. Forøvrig fordelte kronemassen seg nesten helt likt på vitenskapelig og ikke-vitenskapelig personale.

Etter hva Personalavdelinga opplyser, var oppgjøret denne gangen ikke spesielt preget av store tillegg til ledersjiktet, verken på direktør- eller mellomledernivå. Derimot kan det kanskje med litt velvilje kalles et kvinneoppgjør: Departementet krever at det kjønnsmessig tilstrebes en fordeling som tilsvarer den kjønnsmessige fordelinga av lønnsmassen totalt. Ved NTNU tilfaller 32 prosent av lønnsmassen kvinner, og av tilleggene gikk denne gangen 34,5 prosent til kvinnelig ansatte.

11 834 kroner fra potten, samt 150 000 kroner avsatt av NTNU, gikk til revidering av den avtalen som tilsier honorering for å sitte med valgte verv.

Dyre penger...

Det var stor enighet mellom partene i dette oppgjøret, og få kontroversielle saker å kives om, mener personaldirektør Knut Veium - som nå synes han ser konturene av et sett kriterier de aller fleste kan enes om. Han påpeker imidlertid at en slik oppgjørsform er uforholdsmessig ressurskrevende. - Det statlige systemet er lagt opp sånn, og det gir jo en høy grad av bevissthet rundt lønnsspørsmål. Men det er dyre penger å fordele, og et tankekors at vi bruker så store ressurser på å dele ut såvidt lite penger, sier Knut Veium.

LISA OLSTAD


forsida  nyheter  kronikk  innspill  kultur  debatt