Jeg takker for at Rektor ga til kjenne universitetsledelsens syn på de bygningsmessige disponeringene på Gløshaugen i forrige nr av Universitetsavisa (nr 19). Men jeg synes ikke innlegget gir svar på de spørsmål som er reist.

Lenge etter at alle vi som nå har hatt vårt virke på Gløshaugen ? uansett om vi ble vurdert av oss selv og våre kollegaer som spesielt dyktige, middelshavsfarere eller ikke helt
vellykkede - og lenge, lenge etter at de studie- og forskningsprogrammer vi kjempet så drabelig for er glemt, står de husene vi bygde, der vi bygde dem, og vitner om våre
prioriteringer.

Cicignon skapte en byplan som virker og blir beundret nasjonalt og internasjonalt 300 år senere - noe lignende gjorde enkefru Schöller. Jeg tviler sterkt på at våre
etterkommere på Gløshaugen vil vurdere vår arealdisponering og byggekunst på samme måte - snarere tvert imot.

Ansvaret og skylden må vi alle dele ? den tause majoritet som ikke løftet blikket ut over sitt lille kontor og snevre fagområde (også når den i tide ble gjort kjent med planene),
men spesielt de som av fri vilje søkte de posisjoner som ga dem muligheter til å ta beslutninger som påvirket vårt alles ettermæle.

Godt nytt år 1998.

Asbjørn Aune