Med bakgrunn i mye av den diskusjonen som har vært rundt opprettelsen av flere studieplasser ved sivilingeniørutdanningen (data) ved NTNU og eventuelle innstramninger
ved samfunnsvitenskaplige og humanistiske studieretninger, intensjonene og forutsetningene når NTNU ble opprettet, og de etter hvert oftere diskusjonene omkring
informasjonsteknologiens sosiale sider, kan det være riktig å stille dette spørsmålet. I tillegg må vi ta utgangspunkt i NTNUs program for tverrfaglig forskning, som
Universitetsavisa fokuserte på i nr 19, 11. desember 1997.

Undertegnede har siden 1990 prøvd å følge med i hva som skjer rundt om i verden når det gjelder forskning på de sosiale sidene ved informasjonsteknologien, og så vidt jeg har kunnet bringe på det rene er det hittil gjort alt for lite på dette området. Det som finnes, er i stor grad uten basis i forskning; synsing fra humanister med sin synsvinkel (alt for ofte en innebygd motstand mot all teknologi), teknologer med sin synsvinkel (alt for ofte fokus på muligheter og ikke på baksider). Det har vært lite å høre fra samfunnsvitere i denne diskusjonen, som om en har lukket både øyne og ører for det som skjer ? eller har en ikke fått muligheter til utvikling i denne retningen?

De siste årene har det imidlertid begynt å bli stadig større fokus på dette området innen samfunnsvitenskapene. Selv om det også her har vært tendenser til fokus på hvordan
mennesket forholder seg til maskinen og dermed hvordan maskinen bør utvikles for å best møte dette, og lite fokus på hvordan (utstrakt) bruk av informasjonsteknologien
påvirker mennesket og den sosiale interaksjonen mellom mennesker. Det er også liten fokus på hvordan den nye informasjonsteknologien vil påvirke pedagogikken i framtida.

Det finnes imidlertid stadig flere tilfeller av fokus på dette området, et eksempel er Dr. Kimberly S. Young ved Pittsburgh University at Bradford i USA og hennes forskning
rundt internettavhengighet (IAD). I tillegg har vi de økende antall programmer/institutter med fokus på studier av samfunn og teknologi (STS), f. eks Centre for Computing and Social Resposibility ved DeMontfort University, Lecester, England.

Ved NTNU er det i dag stor fokus på å utvikle informasjonsteknologien i stadig nye retninger, på hvordan mennesket forholder seg til maskinen og dermed hvordan maskinenbør utvikles for best å møte dette, men lite fokus på hvordan (utstrakt) bruk av informasjonsteknologien påvirker mennesket og den sosiale interaksjonen mellom mennesker. Hvorfor skal vi hele tiden stå for en utvikling av informasjonsteknologien mot stadig nye «høyder», når vi ikke har kunnskap om hvordan den allerede eksisterende informasjonsteknologien påvirker mennesker, deres samspill, og dermed samfunnsutviklingen?

Med de intensjoner som ligger bak opprettelsen av NTNU, må jo nettopp slike problemstillinger og diskusjoner være viktige å gripe fatt i. Med bakgrunn i de mulighetene
NTNU har for tverrfaglig undervisning og forskning på slike områder, er spørsmålet hvor langt etter skal NTNU havne?

I NTNUs program for tverrfaglig forskning kan nettopp disse problemstillingene bli sentrale. Nå gjenstår det å se hvilke prosjekter som det blir søkt om forskningsmidler til
(fristen for 1998 er 1. februar). I tillegg til dette bør en snarest sette seg ned og se på hvordan tverrfaglig undervisning og utdanning best kan ivaretas, spesielt på dette
området.

Dersom offentlig forvaltning og privat næringsliv får valget mellom sivilingeniører innen datateknikk og mer tverrfaglig utdannede samfunnsvitere (også med en del kunnskap
innen datateknologi), er jeg ikke sikker på at de ville valgt sivilingeniøren.

                                                                                                                      Ståle Kalkvik
                                                                                       Hovedfagsstudent i psykologi (og høgskoleingeniør i edb)