NTNUs ledelse har fastlagt en strategi for å møte samfunnets behov for flere med høyere IT-kompetanse. Den innebærer, stort sett, økte opptak av studenter på de rene
IT-studiene, dvs. datateknikk, elektronikk og kybernetikk, samt informatikk på de frie studiene. Denne strategien er lagt uten en bred debatt om mulige virkemidler, og få
motforestillinger har fremkommet. Personlig stiller jeg meg svært tvilende til om denne strategien er hensiktsmessig for å møte samfunnets fremtidige IT-utfordringer.
Yrkesutøvere i alle disipliner og på alle nivåer som mestrer IT, bør være målet. Rene IT-utdannede personer vil det være begrenset behov for dersom en lykkes med det. I bilens barndom ble bilmekaniker og sjåfør ansett som fremtidsyrker, men stor verdiskapning av bilen ble først tatt ut da håndverkerne selv lærte å kjøre bil. Når NTNUs ledelse diskuterer å overføre ressurser fra andre profesjonsstudier til de rene IT-studiene er ledelsen på riktig ville veier. Det er imidlertid flere andre uheldige ringvirkninger av denne strategien.

NTNUs svært smale IT-satsing medfører en dramatisk vekst i antall studenter på et fåtall IT-institutter. Vil disse instituttene være istand til å tilby undervisning på et
forsvarlig nivå med denne veksten i studentantallet? IT er i en rivende utvikling, så faglig oppdatering for U&H-personell utgjør en betydelig utfordring ? selv med dagens
undervisningsbelastning.

Nyrekruttering av høyt kvalifisert personale, fra stipendiater til professorer, synes svært vanskelig i dagens stramme arbeidsmarked. Utsagn fra NTNUs ledelse om at de vil
kjøpe personer med IT-kompetanse i Amerika, har jeg vanskelig for å ta alvorlig. Selv om undervisningstilbudet skulle bli skandaløst dårlig, vil det selvsagt komme dyktige
kandidater ut fra IT-studiene, fordi dyktige studenter inn automatisk gir dyktige kandidater ut. For NTNU vil det kunne bli et etisk spørsmål om hvor dårlig
undervisningstilbud en kan tilby nasjonens dyktigste unge mennesker. Universitetene i Norge har en autonom stilling for å ivareta fri forskning og faglig kvalitet, inkludert
kvalitet i undervisningen. Fakultetene bør være det naturlige kvalitetssikrende nivå på NTNU. Er konsekvensene for kvaliteten i undervisningstilbudet samvittighetsfullt
utredet, og har det vært gjenstand for diskusjon i Fakultetsstyrene? Jeg har min tvil. NTNU må selv sette standarden for undervisningskvalitet ? NTNUs troverdighet henger
på det. Denne snevre IT-satsningen kan koste oss dyrt.

NTNUs fokusering på de rene IT-studier gir også svært uheldige signaler til utdanningssøkende ungdom. Utsagn som at kvinner vil miste innflytelse i fremtidens samfunn
dersom ikke jenter studerer data ? underforstått rene IT-studier ? er direkte misvisende, om ikke løgnaktige. Økonomer og jurister samt tradisjonelle sivilingeniører med
forståelse for moderne teknologi vil ganske sikkert fortsatt styrke sin innflytelse ? IT-personell vil vedlikeholde beslutningsstøttesystemene. Signaler fra videregående skoler er at jentene velger språk, musikk og teater mens gutter velger data. Begge parter velger bort matematikk og naturvitenskaplige fag. NTNU bidrar til denne uheldige utviklingen via de signaler den snevert definerte IT-satsningen gir. NTNU hvitvasker de populistiske strømninger en finner i pressen: Data er fremtiden! Denne forherligelsen av rene IT-studier samt kvalitetsforringelse av studiekvaliteten på de samme studier, kan lett sette NTNU i en uheldig posisjon i forhold til unge utdanningssøkende.

Det finnes alternative strategier. Et godt alternativ består i at studieløp i profesjonsstudiene på NTNU innvilges et IT-sertifikat dersom de vedtar studieplaner med
tilstrekkelig IT-innhold.

Det bør stilles krav til så vel kvantitet som kvalitet, og dette bør gjøres på nasjonalt nivå.

Studieløp med IT-sertifikat får økte studentkvoter med tilhørende økte ressurser. Tilsvarende strategi kan benyttes på alle profesjonsstudier i Norge. For de frie studier kan en
styrke kurstilbudet i IT-fag. Undervisningspresset ville da fordele seg på flere institutter slik at det ville være lettere å opprettholde undervisningskvaliteten. Signalene til
utdanningssøkende ungdom vil være at IT er en basiskompetanse på linje med for eksempel matematikk og naturvitenskapelige fag, og at dens potensiale frigjøres i
anvendelser gjennom profesjons-studiene.

Som Norges ledende teknologi-universitet bør NTNU være en sentral aktør i utarbeidelsen av den nasjonale IT-strategien. Universitets uavhengighet og bredde gir rom for
utformingen av en strategi som gagner hele samfunnet. Jeg er overrasket over at ikke NTNU har arbeidet mer aktivt for en bredere IT-satsing. Nå som rammene for
IT-satsingen på Fornebu er lagt, bør NTNU justere kursen. Norges-nettets intensjon om arbeidsdeling mellom utdanningsinstitusjonene skulle tilsi at NTNU definerte en
bredere IT-satsing langs de linjer som er skissert over. IT-utviklingen er for viktig til at den kan bli overlatt til de rene datamiljøene.

                                                                                                                             Henning Omre
                                                                                                                        Professor i Statistikk
                                                                                                                  Institutt for matematiske fag
                                                                                                                                   NTNU