Nå har vi vært ved NTNU i to år, og flere omorganiseringer har skjedd på godt og vondt.

I «stille stunder» funderer man på; var dette den eneste veien å gå?

«Ola» har alltid skjelet til «søta bror» når det gjelder å endre saker og ting her i landet. Sverige har jo både tre og fire tekniske høgskoler, så hvorfor kunne ikke Norge ha 1 - én - teknisk høgskole? De som «styrer på toppen» blåser sikkert i en slik enkel tankegang, men til syvende og sist er det vel den «digre sekken» vi alle mer eller mindre får penger fra.

Tro nå ikke, kjære leser, at jeg har mistet gansynet og ikke ser at man må følge med tiden, faktisk anser jeg meg for å være ganske fleksibel. Så får man bare stå på og gjøre så godt en kan.

Med det samme jeg har spalteplass, så er det en viktig sak som opptar meg og sikkert mange andre og det er - INFORMASJON. Jeg har jobbet ved universitetet i mange år og føler ofte at dette ordet mangler i universitetetsvokabular. Spesielt nå da sammenslåingen av AVH, NTH og Museet ble en realitet. Avdelinger ble oppløst og foilk omplassert. I lang tid både før og etter vedtaket florerte rykter, og dette resulterte i både gråt og sinne og nervøse stemninger. Som kjent heter det jo at rykter skal man ikke høre på, men når det gjelder ens egen arbeidsplass stiller det seg noe annerledes. Så lenge ledelsen ikke tar seg tid til eller ikke bryr seg med å informere de berørte parter så har man intet annet enn rykter å holde seg til. Man får av og til en følelse av å være en brikkesom de «styrende» flytter rundt etter som de finnerfor godt. Men tross alt så er det jo i grunnen en trivelig arbeidsplass.

Så til sjefer/ledere, tenk over om du kan ta dette på virkelig alvor, så slipper man rykter som ofte gjør vondt verre.

Det er vel ikke sikkert at de som «sitter på toppen» leser dette, men kanskje DU kan henge det opp på et dertil synlig sted (selvfølgelig bare hvis du er enig).

Ha en god dag!