NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Redaktør:
Tore Oksholen

Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

 

Ledelsen har ordet

Emil Spjøtvoll

2000

Tusenårsskiftet gir, som naturlig er, grunnlag for refleksjoner om fortiden og utviklingen fremover. Ett av de mest interessante innspillene er scenarieprosjekt Horisont 21, som ble presentert på NHO's årskonferanse i forrige uke. Prosjektet er gjennomført i regi av ECON, Senter for økonomisk analyse. De starter analysen ved å peke på tidstypiske trender - scenariedrivere - som vil være bestemmende for utviklingen fremover. De velger å bruke fire slike trender: individualisering, teknologi, kompetanse og globalisering. Med individualisering menes tendens bort fra det homogene kollektive norske samfunn i retning mangfold i enkeltpersoners valg av livsformer og fellesskap. I den teknologiske utvikling peker de på genteknologi, og ikke minst de endringer som følger av utviklingen av informasjons- og kommunikasjonsteknologien. Kravene til kompetanse med stadig mer utdanning i et livslangt perspektiv er vi vel kjent med, og det er tydelig å se at globaliseringen preger den faktiske utvikling, og etter hvert den politiske debatt.

Med utgangspunkt i driverne beskrives tre utviklingslinjer. Den ene er «skippertaket» eller «strategens epoke» med fokus på nasjonale strategier rundt en næringspolitikk som sikrer det økonomiske grunnlaget for det norske samfunn i en verden preget av den globale konkurransen. Den andre modellen betegnes med «mangfold» eller «individualistens epoke». Den dominerende tendens er frihet og fleksibilitet. Den enkelte vil realisere seg selv gjennom bevisste valg i arbeidsliv og fritid. De tjenester det offentlige byråkratiet i dag ivaretar, konkurranseutsettes. De økonomiske verdier skapes av entreprenørene gjennom stadig innovasjon som ikke styres gjennom overgripende strategier. Det siste scenariet er «forvaltning» eller «rentenistens epoke», hvor de eldre i samfunnet dominerer politikken. Den offentlige rikdom og privat sparing primært brukes til å sikre de eldre gjennom pensjoner, helse- og omsorgsvesenet.

Scenariene må ikke forstås som sannsynlige prediksjoner i sine rendyrkede former. De er heller ekstreme varianter i en mulig fremtidsutvikling. Det mest sannsynlige vil jo være en blanding av de tre modellene. I næringsutviklingen må vi ha en balanse mellom nasjonale målrettede satsinger og det spillerom som må gis for de uventede innovasjoner og utviklingstrender. Å overlate alt til det kreative mangfold vil være et risikabelt eksperiment, som neppe noen regjering ville ta ansvar for. På den annen side finnes ikke den superkompetansen som kan sikre altomfattende strategisk grep.

De problemstillinger som tas opp i scenariene, gjenspeiler seg også i mindre enheter enn i en nasjon. De vil også gjelde alle store organisasjoner og institusjoner. På NTNU har vi valgt å fokusere spesielt på temaområder hvor vi vil ha en sterk og synlig kompetanse i nasjonal og internasjonal sammenheng. Men samtidig skal vi være åpne for det kreative mangfold som vil skape nye muligheter og nye fokusområder. Ingen har kompetanse eller kunnskap nok til å forutse fremtiden.