NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Redaktør:
Tore Oksholen

Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

 

Samfunnsvitere til lavpris

PRISSETTING AV STUDENTER: har blitt et sentralt tema i dragkampen omkring budsjettet. Hvorfor er noen studenter mer verdt enn andre - og hvem utsteder prislappene?

En samfunnsviter koster fakultetet 200 000 kroner. En sivilingeniør-student koster 300 000. Dette legges til grunn for fordeling av penger ved universitetet.

Dekanus ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Jan Morten Dyrstad, forklarer de lite hyggelige budsjetttallene for Sosialantropologisk institutt med at fakultetet har tatt konsekvensen av de politiske signalene som ligger i Kollegiets budsjettvedtak: Studenttallet ved SVT-fakultetet er for høyt.

- Sosialantropologisk institutt har forholdsvis mange studenter. Siden studenttallet ikke tillegges vekt ved budsjettfordelingen, rammes dette instituttet ekstra hardt, sier Dyrstad.

Kollegiet mot Regjeringen

Slik Dyrstad tolker signalene fra Kollegiet, kan han ikke forstå det annerledes enn at Kollegiet går imot Regjeringens proposisjoner til NTNU. Dekanen retter kritikk mot at Kollegiet har som utgangspunkt at en student ved slutten av sitt studium er dobbelt så mye «verdt» som en hovedfagsstudent ved HF og SVT.

- Når NTNU prissetter HF- og SVT-studentene med halvparten så lav pris som sivilingeniørene, og i tillegg ikke tar antall studenter med i betrakningen når budsjettet fordeles, tvinger det oss til en redusering av studenttallet ved de frie fagene.

Han synes det er merkelig at Kollegiet velger å tillegge studenttall og vekttallsproduksjon liten vekt når NTNU ikke ville klart å oppnå måltallene som er satt, uten SVT-fakultetets «overproduksjon» av kandidater, spesielt på lavere grad.

Revurdering av budsjettmodellen

Plan- og budsjettsjef Ola Johs. Amdal sier at prissettingen av studentene skal revurderes.

- Ordningen stammer fra 1994 og er fastsatt utfra den faktiske fordelingen av penger på det tidligere AVH og NTH. Man kom fram til en bestemt pris per student ved å omregne bevilgningene man hadde på de forskjellige enhetene. Det er en allmenn oppfatning av at denne prissettingen skal revurderes, sier Amdal som legger til at den faktiske fordelingen av penger blir dels beregnet ut fra måltallene som fastsettes av departementet og delvis beregnet ut fra avlagte eksamener.

Amdal påpeker at antall registrerte studenter bare forteller hvor mange som har betalt semesteravgift og ikke hvor mye de studerer. Det er derfor ikke noe godt mål for belastningen på fakultetet. Når antall registrerte studenter innen teknologi noen år har ligget under måltallet, skyldes det for en stor del at studenter som tar enkeltemner i teknologi, hittil ikke har vært registrert i den offisielle databasen.-? Vår prissetting av studenter er ikke dramatisk i utakt med andre universitet. Det har vært allment akseptert at det koster mer å utdanne medisinere, realister og teknologer enn samfunnsvitere og humanister. Å utvikle en prisstruktur som aksepteres som rimelig rettferdig, er en vanskelig oppgave. Det er en av hovedutfordringene i arbeidet med ny budsjettmodell. Den skal kunne tas i bruk ved fordelingen av bevilgningene for 2001, sier Amdal.


KAREN ANNE OKSTAD
FOTO: SISSEL MYKLEBUST