NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Redaktør:
Tore Oksholen

Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

 

Vekttall og studentantall
tillegges ingen betydning

Plan- og budsjettsjef:

- Alle er budsjettapere i år

- Det finnes ingen budsjettvinner dette året. Alle er tapere, men noen er det mer enn andre, sier plan- og budsjettsjef ved NTNU, Ola Johs. Amdal.

Årets NTNU-budsjett, én og trekvart milliard kroner, ble fordelt på Kollegiets siste møte før jul. Universitetsavisa begynte optimistisk det nye året med å jakte på årets budsjettvinner, men plan- og budsjettsjefens melding er klar: ? I år har det ikke gått ut gavepakker til noen! Ingen har fått kompensert for pris- og lønnsstigningen, og ingen vil ha mer å rutte med enn i fjor, i forhold til sine oppgaver.

På grunn av tekniske endringer fra departementet er ikke årets og fjorårets budsjettrammer til fakultetene direkte sammenlignbare ? og derfor er det vanskelig å se hvordan hvert fakultet i år kommer ut i forhold til 1999. Men Amdal selv mener at HF- og SVT-fakultetene nok er de som har kommet dårligst ut, fordi det fra dem til sammen er inndratt eller omdisponert 346 studieplasser på lavere grad og fordi HFs vekttallsproduksjon har gått ned. DMF og FIM-fakultetet har fått henholdsvis 4,2 og 6,1 mill kroner knyttet til nye studieplasser og undervisningsoppgaver, og får dermed en nominelt sett bra budsjettøkning, ? men ikke reelt sett mer å rutte med i forhold til sine forpliktelser, mener Amdal. Han sier også at både Bygg og miljø og Maskin nok vil ha behov for ekstratilskudd for å unngå større realnedgang enn grensen Kollegiet fastsatte.

Dobbeltkostnader

Kollegiet vedtok i november at «Alle fakulteter og tilsvarende enheter skal, dersom det ikke er vesentlige endringer i ansvar og aktivitet, maksimalt få en nominell reduksjon av bevilgningen på 1 prosent i forhold til bevilgningen for 1999, som ble vedtatt ved budsjettfordelingen i desember 1998.» Med en ikke-kompensert pris- og lønnsstigning på rundt 2 prosent, innebærer denne garantien likevel minst 3 prosent realnedgang.

En god del lettere ville situasjonen ha vært om ikke året 2000 hadde brakt med seg en dobbeltkostnad for drift av bygninger for realfagmiljøene. Samtidig som innflytting i og bruk av det nye Realfagbygget trekker store driftskostnader, påløper det i en overgangsperiode kostnader til leie og drift av bygningene på Lade og Rosenborg. NTNU søkte departementet om å få dekket denne ekstrautgiften på over 20 millioner kroner, men fikk nei.

På spørsmål om NTNU i det hele tatt klarer å gjøre jobben sin med årets budsjett, svarer Amdal at det vil vi nok, men et så stramt budsjett må få konsekvenser. - Hvilke, bør dere spørre fakultetene om. Sikkert er det i alle fall at den vedtatte ekstrabevilgningen til universitetene vil komme godt med.


LISA OLSTAD

HF-dekanus:

- Hva vil Kollegiet?

Uten omstillingsmidler må HF-fakultetet si opp åremålsansatte.

Det historisk-filosofiske fakultet (HF) får i år minst fem millioner kroner mindre enn hva fakultetsstyret vurderer som nødvendig for å holde det gående på forsvarlig vis.

- Løsningen blir å holde alle ubesatte stillinger ledige året igjennom. I fjor var det 11 1/2 vakanser, i år blir det 17. Og får vi ikke omstillingsmidler, må vi begynne å si opp folk, sier Petter Aaslestad, dekanus ved HF-fakultetet.

Savner refleksjoner

Inndragningen av 144 studieplasser på lavere grad lå i Statsbudsjettet og skal slik sett ikke lastes NTNUs kollegium, men på vårparten i fjor ble det også rundt Kollegiets bord vedtatt en reduksjon av HFs studenttall.

- At myndighetene for tiden ikke prioriterer humaniora, vet vi jo. Direkte ubehagelig blir det først når Kollegiet fatter slike vedtak på ad hoc-grunnlag. Jeg håper at Kollegiet ikke er så vulgært at det tror det styrker NTNUs teknologiske profil ved å kutte på Dragvoll, men jeg får en følelse av at det ikke helt vet hva det vil med fakultetet. Det er viktig for meg med langsiktig tenkning, og jeg skulle gjerne sett Kollegiets refleksjoner knyttet til vårt fakultets omfang, sier Aaslestad.

HF har de siste par årene hatt en reduksjon på rundt ti prosent, og Aaslestad påpeker faren for å stivne faglig i nedskjæringsperioder. - Man blir så fokusert på å redde stumpene at man lett glemmer det vi samtidig skal og må bygge opp, sier han.

Den interne fordelingen er ennå ikke gjennomført ved HF-fakultetet. For tiden pågår en gjennomgang av hvert enkelt institutts strategi i forhold til fakultetets strategi, og dekanus mener at årets fordelingsarbeid er lettere enn før, nettopp fordi strategiene finnes. Og at instituttene neppe vil møte de helt store overraskelsene når fordelingen er klar, fordi de er trukket så mye med i diskusjonene.

Fakultetet arbeider også med å finne en felles norm for å vurdere hvor mye undervisning som egentlig trenges i de ulike fagene.
- Dette savner jeg for resten av universitetet. Før NTNU gjør dette, kommer jeg aldri til å tro på noen ny, sentral fordelingsmodell, sier Petter Aaslestad.


LISA OLSTAD