Liv og virke

Vår første feministiske forfatter het Camilla Collett. Hun satt søkelyset på 1800-tallets kvinneideal.

Camilla Collett viste allerede i «Amtmandens døttre», utgitt i 1855, hvor skadelig det var for kvinner å måtte leve opp til beskjedenhetsidealet. De måtte gifte seg med den som foreldrene valgte og ikke den de var glad i. Kvinner skulle tie i forsamlinger, og hun skulle bare lære det som var gagnlig for sine huslige oppgaver. Presset fra familien var sterkt, og de som brøt ut kunne bli utstøtt.

Camilla Collett vokste opp på Eidsvold, og foreldrene var Alette Dorthea f. Thaulow og sogneprest Nicolai Wergeland. Broren var Henrik Wergeland. Camilla giftet seg med Peter Jonas Collett (1813-1851). Camilla Collett fikk mer skolegang enn sine samtidige medsøstre, og som enke reiste hun mye.

Da Norsk kvinnesaksforening ble stiftet i 1884, ble Camilla Collett ansett som stifternes store forbilde, enda Camilla ikke var politisk aktiv eller arbeidet for endringer i loven.  En av de første oppgavene til Norsk kvinnesaksforening var å samle inn penger til en statue av forfatterinnen. Camilla Colletts agenda var å endre samfunnets holdning til kvinner. 100 år etter hennes fødsel vedtok Stortinget stemmerett for kvinner, både i kommune- og stortingsvalg