Norges dokumentarv
Norsk Kulturråd har på vegne av UNESCO utarbeidet et register for Norges Dokumentarv, en liste over de dokumenter det er spesielt viktig at vårt samfunn tar vare på og synliggjører unik og uerstattelig dokumentarv. De representerer vår felles hukommelse. I 2011 inviterte de Kulturrådet institusjoner, organisasjoner og privatpersoner til å nominere dokument inn på lista. Vårt bibliotek har fått inn fire nominasjoner inn på Dokumentarvlista.
Memory of the World er et program som ble initiert av UNESCO i 1992. Formålet med programmet var å beskytte og fremme verdens dokumentarv man så var i ferd med å bli forringet, ødelagt eller forsvinne, enten grunnet tidens løp, naturkatastrofer eller krig. Programmets hovedmål er å legge til rette for bevaring av verdens dokumentarv, legge til rette for universell tilgang til dokumentarven, samt å fremme en verdensomspennende bevissthet om dokumentarvens eksistens og betydning.
6. juni 2012 blir det anledning til å delta på seminar om Norges Dokumentarv ved NTNU.
Se hele lista over Norges Dokumentarv
Her er våre inntatte dokumenter:
Sverre Pedersens privatarkiv
Sverre Pedersen hadde ansvaret for byplanlegging og gjenoppbyggning av en rekke norske byer etter bombing under andre verdenskrig. Arkivet med arkitekttegninger, byplaner og fotografier oppbevares i dag i Dorabiblioteket.
Sverre Pedersens privatarkiv
Sverre Pedersen hadde ansvaret for byplanlegging og gjenoppbyggning av en rekke norske byer etter bombing under andre verdenskrig. Arkivet med arkitekttegninger, byplaner og fotografier oppbevares i dag i Dorabiblioteket.
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Arkiv fra 1760-
Arkivet etter Norges første vitenskapelige selskap gir oss et helt spesielt innsyn i hvordan akademisk aktivitet i Norge foregikk i dansk-norsk tid, og i tida før og ved etableringen av det nye universitetet i Kristiania i 1811. Trondheim i denne perioden var sentrum for akademisk aktivitet i Norge, og dette ga seg utslag i en stor korrespondanse med embedsmenn og vitenskapsmenn i hele landet, og i Europa. I arkivet finner vi også dokumentasjon på hvem som ble tildelt økonomisk støtte til vitenskapelig virksomhet på 1800-tallet, her kan nevnes Ivar Aasens arbeid for et norsk landsmål.
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Arkiv fra 1760-
Arkivet etter Norges første vitenskapelige selskap gir oss et helt spesielt innsyn i hvordan akademisk aktivitet i Norge foregikk i dansk-norsk tid, og i tida før og ved etableringen av det nye universitetet i Kristiania i 1811. Trondheim i denne perioden var sentrum for akademisk aktivitet i Norge, og dette ga seg utslag i en stor korrespondanse med embedsmenn og vitenskapsmenn i hele landet, og i Europa. I arkivet finner vi også dokumentasjon på hvem som ble tildelt økonomisk støtte til vitenskapelig virksomhet på 1800-tallet, her kan nevnes Ivar Aasens arbeid for et norsk landsmål.
To grunnlovsutkast
Manuskriptene som oppbevares på Gunnerusbiblioteket har hatt stor betydning for hvordan vår nye grunnlov ble til 17. mai 1814.
De to manuskriptene er:
To grunnlovsutkast
Manuskriptene som oppbevares på Gunnerusbiblioteket har hatt stor betydning for hvordan vår nye grunnlov ble til 17. mai 1814.
De to manuskriptene er:
- Udkast til en Constitution for Kongeriget Norge av J.G. Adler og C.M. Falsen
- Udkast til Grundlov for Kongeriget Norge paa Rigsforsamlingen på Eidsvold 1814 av Nicolai Wergeland.
Dokumentene ble skrevet på senvinteren og våren 1814 før Riksforsamlinga på Eidsvoll kom sammen i begynnelsen av april. Grunnlovsutkastet til Adler og Falsen er selve forarbeidet til grunnloven.
Wergelands grunnlovsforslag spilte en vesentlig rolle i konstitusjonskomiteens videre arbeid i å forme Norges grunnlov.
Det finnes andre utkast i Norge, men ingen er så omfattende i innhold, omfang og betydning. Dette gjør de unike i Norge. De to utkastene har sine forbilder etter de moderne grunnlovene i Amerika og i Frankrike. Grunnprisnippene gjelder maktfordeling, folkesuverenitet og menneskerettigheter.
- Wergelands utkast
- Adler-Falsens utkast
Originalmanuskriptet til "Ja, vi elsker"
Gunnerusbiblioteket har i sitt eie flere håndskrifter etter kjente norske diktere. Originalmanuskriptet til Norges nasjonalsang "Ja, vi elsker dette landet" er et av dem.
Originalmanuskriptet til "Ja, vi elsker"
Gunnerusbiblioteket har i sitt eie flere håndskrifter etter kjente norske diktere. Originalmanuskriptet til Norges nasjonalsang "Ja, vi elsker dette landet" er et av dem.
Diktet ble skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson i 1859, og er tilegnet kong Carl, daværende konge av Norge og Sverige. Det aller første utkastet er dessverre gått tapt. Vårt manuskript er fra 1863 og er den eldste håndskrevne utgaven som finnes i Norge.
Diktet var i utgangspunktet et politisk dikt, der Bjørnson betoner viktigheten av skandinavisk samhold.
Bjørnsons fetter Richard Nordraak lagde melodien til versjonen fra 1863. Første gang diktet ble sunget var ved grunnlovsjubileet på Eidsvoll 17. mai 1864. Senere samme dag ble den også sunget på universitetsplassen i hovedstaden. Sangen ble straks populær, og fikk uten videre status som nasjonalsang, uten at det ble fattet noe formelt vedtak om det. Den versjonen vi synger i dag ble omarbeidet i 1870 og har åtte strofer.
Bjørnsons manuskript er av spesiell betydning i norsk sammenheng, fordi det er dikterens eneste bevarte egenhendige kilde til vår nasjonalsang. Slik er det unikt og uerstattelig og en del av vår nasjonale kulturarv.
