Fagområde:

Geomatikk

Ressurser og anbefalinger fra fagansvarlige

Ressurser:

Snarveier til:

  • Ei Village - Omfatter basene Compendex og Inspec og Referex. Compendex er den mest omfattende databasen innen teknologifag. Referex gir adgang til aktuelle e-bøker innen fagområdet. Du kan søke i alle databaser samtidig, eller bare en om gangen.
  • ISI Web of Science - Portal for ISI Web of Science med Science Citation Index Expanded (1945-),Social Sciences Citation Index(1956-)og Arts & Humanities Citation Index (1975-).Også portal for ISI Journal Citation Reports, JCR..
  • Digital dissertations

SCOPUS

UB har adgang til Elseviers databases SCOPUS.

UB abonnerer på Elseviers abstracts- og siteringsdatabase SCOPUS

SCOPUS

UB har adgang til Elseviers databases SCOPUS.

SCOPUS er en tverrfaglig abstracts- siteringsdatabase fra Elsevier og er primært en parallell til ISI Web of Science. De ønsker å dekke alle fagene, men satser spesielt på realfag, teknikk og medisin, de såkalte STM fagene. Da vi på UB høsten 2007 testet SCOPUS var det først og fremst ISI vi sammenliknet med. Beslutningen om å ta den var i hovedsak basert på resultatene vi fikk i ingeniørfagene.

Så hva var resultatet av testingen?

1) SCOPUS dekker ca  20 000 tidsskrifter, ISI litt over 9 000. SCOPUS dekker også konferanser og patenter, det gjør ikke ISI. Det ser ut til å være meget viktig for ingeniørfagene. Noen enkle sammenlikninger tyder sterkt på at SCOPUS dekker flere skandinaviske og europeiske kilder enn ISI. For eksempel,sammenlikninger med ISI viser at SCOPUS har mange flere tidsskrfiter med ordet "european" i tittelen. Eksakte tall har vi ikke her, men det er en gjennomgående trend i undersøkelsene vi gjorde.

2) Når vi søkte på emner i ingeniørfag som bygg, anlegg, transport, geoteknikk og marinteknikk ble det mange flere treff i SCOPUS enn i ISI eller andre databaser. Dette var et viktig resultat av testingen. I andre fag var ISI bedre eller innholdet er dekket av andre databaser. Spesielt innen humaniora, samfunnsfag og arkitektur var ISI mye bedre enn SCOPUS. I medisin dekker kombinasjonen av EMBSASE og Medline mye av det samme. Det er viktig å være klar over at SCOPUS inneholder postene til COMPENDEX, Embase og Medline. Elsevier produsere de to første, så at de er i SCOPUS er ingen overraskelse.

3) SCOPUS er en siteringsdatabse og ønsker å konkurrere med ISI. Og her er det en del viktige forskjeller. SCOPUS' dekning av artikler med litteraturhenvisninger går bare tilbake til 1996. ISI WOS går helt tilbake til 1945. Så vil man finne siteringer til artikler skrevet før 1995 er SCOPUS et dårlig valg fordi den bare finner siterende arbeider skrevet etter 1996.

3) Forfattersøk er enklere i SCOPUS fordi man kan søke på hele fornavnet til forfatteren, ikke bare initialene. Forskere med vanlige etternavn har ønsket seg denne muligheten i mange år! I ISI er det mye mer problematisk å finne forfattere, selv om de også har fått gode hjelpemidler til det.

Erfaringene fra bruken av den i 2008 bekrefter resultatet av disse testene.

I det hele mener vi at SCOPUS er et viktig faglig tilbud. Vi vil oppfordre alle som har brukt den om å gi tilbakemeldinger til UB ved Helena Bichäo

FAGANSVARLIG:

Helena Bichão
Førstebibliotekar
Tlf: (735) 50520
helena.bichao@ub.ntnu.no

 

VIKO
Hjelp til oppgaveskriving
og litteratursøk
Norsk       English

Tilgang hjemmefra

vpn

Oppkobling hjemmefra/ NTNU trådløst

Bruk VPN (Virker ikke for Win8)
Mer info om VPN
Overvåk tidsskrifter ved bruk av RSS feed