Fagområde:

Byggfag

Ressurser og anbefalinger fra fagansvarlig i Byggfag

Ressurser:

Biblioteket online: Hvor som helst - hele døgnet: Teknisk veiledning


Elektroniske bøker i EBL

UB har adgang til mange e-bøker i en ebok-pakke som heter EBL.  De kommer opp i Bibsys med en lenke som heter LMinfo. EBL er omfattende med mange bøker som er viktige i byggfag, og i en del tilfelle med siste utgaver som er helt ferske. Men det er problemer første gang man finner bøker der, derfor en kort veiledning.

Elektroniske bøker i EBL

UB har adgang til mange e-bøker i en ebok-pakke som heter EBL.  De kommer opp i Bibsys med en lenke som heter LMinfo. EBL er omfattende med mange bøker som er viktige i byggfag, og i en del tilfelle med siste utgaver som er helt ferske. Men det er problemer første gang man finner bøker der, derfor en kort veiledning.

Bøkene som er inne i den kommer opp i når man søker i Bibsys med denne lenken:

Når brukeren klikker på LMinfo kommer dette vinduet opp, som skaper problemer:

Bøkene i programmet er bak en innloggingsmur. Her er det brukeren som må registrere seg (og huske bruker/passord) første gang det dukker opp, gå inn på "Create new account".  Det er ikke UB som deler ut disse. Brukeren må bare registrere seg en gang, senere kan samme innloggingsdata bli brukt.

Når det er gjort er bruker inne i systemet og kan lese eboken det er bedt om. Etter en del tid/bruk kommer det kanskje opp en melding om man vil generere et lån. Hvis brukeren er interessert i boken er dette ikke noe problem å med å svare ja på dette. Men hvis boken er uinteressant bør brukeren avvise lånet og i stedet komme seg ut av boken ved for eksempel å klikke på EBL ikonet øverst i venstre hjørne:

Når brukeren er inne i EBL er det mulig å lete etter flere relevante bøker.  Klikk på «Bookshelf» for å få opp søkevindu eller man kan se på bøker i forskjellige emner under «Browse by category».  Velger man søk kan man igjen velge om man vil søke bare i tittel eller i full tekst.  Søking er i alle bøkene vi har tilgang til i pakken. Fulltekst søking i alle bøkerne i en pakke er tilsvarende det de andre bokpakkene UB har tilgang til tilbyr.

Med brukernavn og passord kan man logge seg inn og lese bøkene også når man er utenfor NTNUs nett og uten VPN.

Snarveier til fagdatabaser

Relevante fagdatabaser innenfor byggfag

Snarveier til fagdatabaser

Relevante fagdatabaser innenfor byggfag

Snarveier til:

  • Ei Village - Omfatter basene Compendex og Inspec og geologiske databaser. Compendex er den mest omfattende database innen teknologiske emner. Inspec er den ledende database innen elektrofagene.
  • SCOPUS - Elseviers tverrfaglige abstracts- og siteringsdatabase
  • ISI Web of Science - Portal for ISI Web of Science med Science Citation Index Expanded (1945-),Social Sciences Citation Index(1956-) og Arts & Humanities Citation Index (1975-). Også portal for ISI Journal Citation Reports, JCR.
  • Norsk standard
  • Byggdetaljer

SCOPUS

UB har adgang til Elseviers databases SCOPUS.

UB abonnerer på Elseviers abstracts- og siteringsdatabase SCOPUS

SCOPUS

UB har adgang til Elseviers databases SCOPUS.

SCOPUS er en tverrfaglig abstracts- siteringsdatabase fra Elsevier og er primært en parallell til ISI Web of Science. De ønsker å dekke alle fagene, men satser spesielt på realfag, teknikk og medisin, de såkalte STM fagene. Da vi på UB høsten 2007 testet SCOPUS var det først og fremst ISI vi sammenliknet med. Beslutningen om å ta den var i hovedsak basert på resultatene vi fikk i ingeniørfagene.

Så hva var resultatet av testingen?

1) SCOPUS dekker ca  20 000 tidsskrifter, ISI litt over 9 000. SCOPUS dekker også konferanser og patenter, det gjør ikke ISI. Det ser ut til å være meget viktig for ingeniørfagene. Noen enkle sammenlikninger tyder sterkt på at SCOPUS dekker flere skandinaviske og europeiske kilder enn ISI. For eksempel,sammenlikninger med ISI viser at SCOPUS har mange flere tidsskrfiter med ordet "european" i tittelen. Eksakte tall har vi ikke her, men det er en gjennomgående trend i undersøkelsene vi gjorde.

2) Når vi søkte på emner i ingeniørfag som bygg, anlegg, transport, geoteknikk og marinteknikk ble det mange flere treff i SCOPUS enn i ISI eller andre databaser. Dette var et viktig resultat av testingen. I andre fag var ISI bedre eller innholdet er dekket av andre databaser. Spesielt innen humaniora, samfunnsfag og arkitektur var ISI mye bedre enn SCOPUS. I medisin dekker kombinasjonen av EMBSASE og Medline mye av det samme. Det er viktig å være klar over at SCOPUS inneholder postene til COMPENDEX, Embase og Medline. Elsevier produsere de to første, så at de er i SCOPUS er ingen overraskelse.

3) SCOPUS er en siteringsdatabse og ønsker å konkurrere med ISI. Og her er det en del viktige forskjeller. SCOPUS' dekning av artikler med litteraturhenvisninger går bare tilbake til 1996. ISI WOS går helt tilbake til 1945. Så vil man finne siteringer til artikler skrevet før 1995 er SCOPUS et dårlig valg fordi den bare finner siterende arbeider skrevet etter 1996.

3) Forfattersøk er enklere i SCOPUS fordi man kan søke på hele fornavnet til forfatteren, ikke bare initialene. Forskere med vanlige etternavn har ønsket seg denne muligheten i mange år! I ISI er det mye mer problematisk å finne forfattere, selv om de også har fått gode hjelpemidler til det.

Erfaringene fra bruken av den i 2008 bekrefter resultatet av disse testene.

I det hele mener vi at SCOPUS er et viktig faglig tilbud. Vi vil oppfordre alle som har brukt den om å gi tilbakemeldinger til UB ved Helena Bichäo

En del ressurser på verdensveven

Det er mange gode steder på veven med informasjon om byggfag, på engelsk "civil engineering". Her er en lenkesamling som kan være av interesse.

En del ressurser på verdensveven

Det er mange gode steder på veven med informasjon om byggfag, på engelsk "civil engineering". Her er en lenkesamling som kan være av interesse.

For ikke å oppfinne hjulet (som her er gode internasjonale lenkesamlinger innenfor byggfag) på nytt har jeg først og fremst forsøkt å finne gode evaluerte oversikter, vevkataloger.

Den åpne katalogen Open Directory Project, ODP har et par store innførsler av interesse. Den ene er i kategorien Software_for_Engineering/Civil_Engineering/, den andre er Science/Technology/Civil_Engineering/ . ODP er de den største katalogen over vevsteder, med mer enn 4,8 mio vevsteder i mer enn 590 000 kategorier. Vær imidlertid at ODP er redigert av frivillige, og dermed kan mange av lenkene være foreldet.

Skal man ha en katalogisert lenkesamling som er god trenger man enten mange folk eller mange penger. ODP har det første, britene har med sin tjeneste INTUTE gått den andre veien og laget en liten, men godt evaluert samling av gode nettsteder for studenter og ansatte i høyere utdanning. Lirten vil her si ca 121000 vevsteder. Man kan søke på emne for å få dem man er mest interessert i.

Firmaet Tenlinks har laget det de kaller The Ultimate Civil Engineering Directory. Det er vel en påstand som kan diskuteres, men siden er verd et besøk.

Mange ingeniørorganisasjoner legger opp gode lenkesamlinger. American Society of Civil Engineers har en god ressurs, ASCE library med en artikkelsamling som er søkbar.

Britenes Institution of Civil Engineers, ICE har også en rikholdig side med omfattende informasjon.

Det finnes flere norske sider som er gode. Først og fremst Byggeindustriens bygg.no. hvor vi får nyheter og de har lenker til de fleste andre organisasjonene i Norge som arbeider i bransjen.

SINTEF Byggforsk har hjemmeside med nyheter og artikler.

(Denne siden er under utvikling. Kommentarer og forslag til flere gode vevsteder kan sendes til fagansvarlig.)

Blogg for byggfag og andre ved IVT

Jeg har laget en blogg for byggfag og beslektede emner, mer spesifikt for brukerne ved IKT, BAT og IVM

Blogg for byggfag og andre ved IVT

Jeg har laget en blogg for byggfag og beslektede emner, mer spesifikt for brukerne ved IKT, BAT og IVM

Poenget med bloggen er at den skal være en raskere kommunikasjonsform enn fagsiden og den kan gi diskusjoner og brukbare tilbakemeldinger. Den vil bli brukt til å fortelle om nyheter og også til å diskutere sider av bibliotekarbeidet. Spesielt i en tid med finanskrise er brukermedvirkning viktig. Adressen til bloggen er http://tekfag.wordpress.com/

Europas Patenter i ny database!

Europas Patenter i ny database! Designview is a centralized access point to view the registered design information held by any of the participating National Offices, in a...

Europas Patenter i ny database!

Designview is a centralized access point to view the registered design information held by any of the participating National Offices, in a unique presentation format, independently of which office the data is coming from...

https://www.tmdn.org/tmdsview-web

The European Trade Mark and Design Network is the hub that connects the European IP Offices, working together to achieve a true trade mark and design system in the EU in which common practices, services and tools are focused on the needs of IP professionals and rights holders

https://www.tmdn.org/

FAGANSVARLIG:

Helena Bichão
Førstebibliotekar
Tlf: (735) 50520
helena.bichao@ub.ntnu.no

 

VIKO
Hjelp til oppgaveskriving
og litteratursøk
Norsk       English

vpnOppkobling hjemmefra /
NTNU trådløst

Bruk VPN (Virker ikke for Win8)
Mer info om  VPN
Overvåk tidsskrifter ved bruk av RSS feed