Nyheter

• bachelor i geografi
• bachelor i bevegelsesvitenskap
• bachelor i pedagogikk
• bachelor i psykologi
• bachelor i samfunnsøkonomi
• bachelor i sosialantropologi
• bachelor i samfunns- og idrettsvitenskap
• bachelor i sosiologi
• bachelor i statsvitenskap
• bachelor i afrikastudier
• bachelor i rådgivning og voksnes læring

Første opptak til disse studieprogrammene skjer høsten 2011. Kandidatene vil som før få tittelen "Bachelor i samfunnsvitenskapelige fag" på vitnemålet.

Studenter som er tatt opp til bachelor i samfunnsvitenskapelige fag før høsten 2011

Vedtaket i Styret var i tillegg til opprettelsen av de nye programmene, å legge ned bachelor i samfunnsvitenskapelige fag. Det betyr at det ikke vil bli opptak til BSV høsten 2011. Studenter som er tatt opp til BSV høsten 2010 eller tidligere kan fullføre sitt studieprogram som planlagt. 30. mars 2011 vil det bli holdt en informasjonsdag for bachelorstudenter.

Overgangsordninger

På SVT-fakultetet jobber vi med å få på plass overgangsordninger som vil gjelde for studenter som ønsker å søke seg over fra BSV til ett av de nye bachelorprogrammene. Mer informasjon om dette vil komme snarlig.

Under følger et kort sammendrag av prosjektet.

The Political Economy of Resource Abundance

The main aim of the project is to advance our understanding of the economic challenges, and their possible solutions, in resource abundant countries. Key to the project will be to advance our understanding about optimal policy to cope with the resource curse, in particular to trace out the optimal design of wealth management, and to draw the implications for the optimal timing and allocation of the petroleum wealth. The project will also expand our knowledge on the connection between oil on the one hand, and economic and political outcomes on the other. The project will integrate empirical research in local public finance with the study of challenges of resource rich economies.

Nils Petter Gleditsch er sosiolog og redaktør for ett av verdens fremste tidskrifter Journal of Peace Research. I tillegg til å være tilknyttet Institutt for fredsforskning i Oslo (PRIO) har Gleditsch vært professor II ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap siden 1993.

Prisen er på 1 million kroner og lønner høy kvalitet i forskning nasjonalt såvel som internasjonalt.

I følge pressemeldingen fra Kungliga Vetenskapsakademien mottar Ostrom prisen for sine analyser av økonomisk organisering, spesielt forvaltning av fellesgoder. Hennes forskning viser at økonomiske analyser kan kaste lys over de fleste former for organisering av samfunnet, i følge Akademien.

Hun ble utnevnt som æresdoktor ved NTNU for sine mange bidrag i statsvitenskap og fordi hun er ansett å være en av de fremste tverrfaglig orienterte samfunnsforskere i verden. Mye av produksjonen hennes er vanskelig å klassifisere innen bare ett fag, og samarbeidet med andre fag kommer til uttrykk i hennes bidrag innen biologi, økonomi, jus og sosiologi i tillegg til statsvitenskap.

Ostrom er født i 1933 og er i dag Arthur F. Bentley Professor i statsvitenskap ved Indiana University, Bloomington. Boken Governing the Commons: The Evolution of Institutions for Collective Action (1990) er ofte brukt som standardreferanse i alle fag der institusjoner for samarbeid og kollektiv handling er et tema. I tillegg har hun utgitt blant annet Understanding Knowledge as a Commons: From Theory to Practice (2007) og Linking the Formal and Informal Economy: Concepts and Policies (2006) og Understanding Institutional Diversity (2005).

Prissummen er på ti millioner svenske kroner som deles mellom de to vinnerne, og betales ut av Sveriges riksbank. Økonomiprisen regnes ikke blant de offisielle nobelprisene, fordi den ikke ble opprettet i Alfred Nobels testamente, men har svært høy status på sitt fagfelt.

NTNU er tildelt vertskapsansvar på vegne av 22 lærerutdanningsinstitusjoner. - Det vitner om at Forskningsrådet og Kunnskapsdepartementet anser NTNU for å være en ledende lærerutdanningsinstitusjon, sier Dyrstad.

Behovet for å vitenskapeliggjøre lærerutdanningen
Tidligere evalueringer har konkludert med at det må satses mer på forskning som er relevant for lærerutdanningene og for skolen. Opprettelsen av en flerfaglig og profesjonsrettet nasjonal forskerskole er derfor et viktig element i kvalitetshevingen av forskningen innenfor lærerutdanningen og et ledd i å styrke profesjonsutøverne og deres kunnskapsgrunnlag, sier Dyrstad.

Nasjonalt nettverk av samarbeidende institusjoner
Det har til nå ikke eksistert noen profesjonsinnrettet utdanning for lærerutdannere, hvilket har ført til at mange har søkt sin kompetanseutvikling gjennom tradisjonelle, disiplinbaserte doktorgradsstudier utenom lærerutdanningene. NAFOL derimot er etablert i lærerutdanningene - og av lærerutdanningene og vil være åpen for kvalifiserte lærere og ledere. Samlet sett dekker de 22 involverte utdanningsinstitusjonene alle typer lærerutdanning, de er godt geografisk fordelt, og utgjør det store flertallet av norske lærerutdanningsinstitusjoner. Det tas sikte på opptak av 80 stipendiater i i løpet av åtte år.

Et viktig sætrekk ved den nasjonale forskerskolen for lærerutdanning vil være sterk tilknytning til praksisfeltet og den vil ha form av en nettverksorganisasjon. Alle studenter som tas opp i forskerskolen vil ha tilknytning til et etablert ph.d.-program ved sin doktorgradsgivende institusjon. Forskerskolen er med andre ord et organisert tilbud i tillegg til, og i samarbeid med, det ordinære doktorgradsløpet, for å gi en særskilt gruppe ph.d.-studenter en tettere, mer systematisk og målrettet oppfølging.

Faglige hovedområder
Tematisk vil forskerskolen utvikles omkring hovedområdene fag- og yrkesdidaktikk og læreres samfunnsmandat, profesjonsforståelse og profesjonsutøvelse som begge er sentrale for lærerutdanningene og for praksis. Innenfor NAFOL-nettverket vil det bli lagt til rette for et bredt spekter av ph.d.-kurs og det vil bli opprettet en veilederpool hvor studentene får tilgang til veiledere innenfor relevante områder.

Forskerskolen åpner også for førstelektorkvalifisering.

Internasjonal og nasjonal forankring
Forskersamfunnet er internasjonalt og forskerskolen ser det som en hovedoppgave at stipendiatene blir introdusert for internasjonale forskningsmiljøer innenfor feltet. Forskerskolen vil samarbeide med utenlandske forskerskoler og nettverk og vil prioritere at stipendiatene gjennomfører et utenlandsopphold i løpet av arbeidet med sitt ph.d.-prosjekt.

Samtidig som internasjonaliseringen skal vektlegges vil også nasjonal og regional forskning ivaretas.

Organisering
NAFOL forankres i NTNU som vertsinstitusjon, lagt til SVT-fakultetet. Program for lærerutdanning (PLU) vil ivareta den daglige ledelsen ved professor Anna-Lena Östern, og professor Kari Smith ved Universitetet i Bergen er utpekt som styreleder.

Orienteringsmøter
Vi anbefaler alle å gå på orienteringsmøtene slik at dere får med dere viktig informasjon allerede i starten av studiet. Presentasjonene blir gjort tilgjengelige på nettsiden om mottaksuka ved SVT fortløpende.

Studieveiledning
I uke 34-35 har du mulighet til å få "drop-in veiledning" i Gata på Dragvoll 10.00 - 15. 00 hver dag. I denne perioden vil det ikke være mulig å booke veiledningstime , da alle studieveilederne står på stand. Fra uke 35 kan du bestille time med studieveileder på Studentservice (Dragvoll) på 73 59 67 00.

Utdanningsplaner
Har du problemer med å ordne utdanningsplanen din kan du få hjelp på datasal 7362 i hele uke 34 (17. - 21. august fra klokken 10.00 - 14. 00) og 11. - 15. september fra klokken 11.00 - 13.00. Du kan også kontakte utdanningsplaner@svt.ntnu.no for hjelp.

Hva må jeg ordne som ny student?
Informasjon om hva du må ordne som ny student, og hvordan du selv skal administrere dine egne studier finner du på nettsiden For studenter . Lykke til med studiestart!

Ph.d. i profesjonsforskning med innretning mot lærerutdanning og skole er tverrfaglig, med tyngdepunkt i én eller flere basisdisipliner. Det særegne ved programmet er at det tematisk og metodisk er innrettet mot læreres profesjonsutdanning og profesjonsutøvelse, med praksisperspektivet som utgangspunkt.

Forskningsbasert undervisning er et begrep som kan forstås og defineres på ulike måter. En grunnleggende forutsetning er at den som underviser, skal formidle både vitenskapens normer for kritiserbarhet og alternative synspunkter, samt anerkjent, forskningsbasert kunnskap.

Opprettelsen av det nye ph.d.-programmet vil bidra til å heve kvaliteten på læreutdanningen, ikke bare lokalt, men også nasjonalt.

Årsrapport 2009 er den fjerde i strategiperioden 2006-2010. Den gir en presentasjon av aktiviteten i fakultetet ut fra målene i strategiplanen Kvalitet Bredde Samspill 2010 (KBS 2010) - som ble fastsatt i juni 2006.

Årsrapporten er organisert rundt de kvantitative strategiske målene som fakultetet arbeider mot å nå. Disse målene benyttes også som indikatorer på om fakultetet er på rett kurs i forhold til de overordnede målene i strategiplanen.

Studiehåndboka for de samfunnsvitenskapelige fagene inneholder studieplaner for alle fagene ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse ved NTNU. For deg som skal planlegge eller gjennomføre et studium med fag fra SVT er denne boka et uvurderlig hjelpemiddel.

Studiehåndboka inneholder også praktiske opplysninger, påminnelser og rettledning om hva du må huske på å gjøre som student.

I boka finner du lover, reglement og regler. Som student er det din plikt å kjenne til, og rette deg etter de lover, reglement og studieplaner som til enhver tid gjelder. Dersom du er i tvil om hva noe betyr, ikke nøl med å ta kontakt med en studieveileder !

Korrekturside
Etter at Studiehåndboka har gått i trykken kan det oppdages enkelte feil og mangler - vi har derfor laget en korrekturside som det anbefales at du sjekker

- Samlet sett er dette meget bra for fakultetet. Det er spesielt hyggelig med den sterke økningen til de to-årige masterprogrammene på hele 13,3 prosent, sier en fornøyd Jan Morten Dyrstad, dekanus ved SVT-fakultetet.

Samordna opptak: grunnutdanningene
Den foreløpige søkerstatistikken til Samordna Opptak viser en økning på hele 7,8 prosent samlet sett. Det er 180 flere studenter som har søkt opptak på årsstudiene sammenlignet med fjoråret, noe som innebærer en økning på hele 23 prosent. Til bachelorgraden i samfunnsvitenskapelige fag (BSV) er det samlet sett en økning på 10,3 prosent fra 1729 søkere i 2008 til 1907 i 2009. Yrkesfaglærerutdanningen har imidlertid gått noe tilbake.

5-årig lektorutdanning i samfunnsfag og geografi kan vise til en økning fra 2008 på nærmere 9 prosent. Her er det verdt å merke seg at økningen til de 5-årige lektorutdanningene ved NTNU er på hele 43,2 %. Søkningen til sivilingeniørstudiet i industriell økonomi og teknologiledelse er fremdeles høy og stabil, og 5-årig samfunnsøkonomi viser også en liten økning i søkertallet fra fjoråret. Søkertallene til Samordna opptak viser at det er stor interesse for fakultetets studietilbud.

Internt opptak: 2-årige masterprogram og PPU
I de lokale opptaket, i hovedsak to-årig masterutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning, er det i alt også registrert i en sterk vekst i søkertall.

Masterprogrammene innen de samfunnsvitenskapelige fagene kan vise til en økning på hele 13,3 prosent med størst vekst innen fagdidaktikk, pedagogikk og samfunnsøkonomi. Dette søkertallet omfatter samtlige søkere. Det er også registrert en økning i søkertallet til praktisk-pedagogisk utdanning på 13,6 prosent.

Tallene for de internasjonale masterprogrammene foreligger ikke ennå, men også der forventer man en økning i antall søkere.

Lærere med høy faglig og pedagogisk kompetanse er en viktig forutsetning for elevenes læring, men det er en utfordring at flere lærere mangler en faglig fordypning i det faget de underviser i. Den lave graden av faglig fordypning er en nasjonal utfordring, og Kunnskapsdepartementet har derfor iverksatt et varig system for videreutdanning for lærere, et system som skal fungere i en langsiktig planlegging både ut fra den enkelte lærers yrkesmessige behov, og ut fra skolens, skoleeiers og nasjonale myndigheters behov. I dette ligger også at styrking av læreres kompetanse forutsetter videreutdanning.

Tverrfakultær satsning
De faglige bidragene kommer fra Historisk-filosofisk fakultet, Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk, Fakultet for naturvitenskap og teknologi og Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, som er vertsfakultet.

Følgende praksisnære modulbaserte tilbud om videreutdanning på inntil 60 studiepoeng gis med oppstart høsten 2009:

• DELTA - Matematikk på nett
• Fysikk 1 og Fysikk 2
• Kjemi 1 og Kjemi 2
• Rådgiving 1 og Rådgiving 2 (samarbeid med HiST)
• Norsk
• Engelsk
• Tysk
• Fransk
• Spansk

Videreutdanningstilbudene vil kunne gjennomføres uavhengig av bosted. Dette betyr i praksis at studiene i hovedsak vil være nettbaserte. Det legges opp til at normal studieprogresjon er 15 studiepoeng per semester, og at omfanget av lærernes ordinære arbeidsoppgaver reduseres i studieperioden, slik at deler av arbeidstiden reserveres for videreutdanning. Innholdet i modulene som skal tilbys høst 2010 og vår 2011 vil bli kunngjort senere.

Opptak til studiene
Utdanningsdirektoratet tildeler et bestemt antall studieplasser innefor hvert fag til fylkesmennene. Fylkesmennene fordeler studieplassene fra sitt fylke videre etter søknad fra skoleeierne. Institusjonene får informasjon om hvilke lærere som skal delta på de ulike studietilbudene, fra fylkesmennene.

Les mer om innvilgelse av avvik fra normalordning (instituttråd), økonomi og ressurser, studier og studenter, forskning og forskerutdanning, informasjon og organisasjon, årsrapport og omgjøring av Program for bevegelsesvitenskap til institutt i referatet fra 31. mars . Se fakultetsrådet ved SVT for mer informasjon om mandat og organisering.

SVT-fakultetet ønsker å prøve ut en ny ordning for masteropptaket høsten 2009 med opptaksgaranti for søkere som oppfyller opptakskravet og som har et veid karaktergjennomsnitt som tilsvarer C eller bedre jf. NTNUs karakterskala. I praksis medfører dette at samtlige kvalifiserte søkere som tilfredsstiller kravet om gjennomsnittskarakteren C i det faglige opptakskravet, får tilbud om plass på følgende studieprogram:

Master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk
Master i pedagogikk, studieretning spesialpedagogikk
Master i pedagogikk, studieretning utdanning og oppvekst
Master i psykologi, studieretning kultur-, sosial- og samfunnspsykologi
Master i psykologi, studieretning kognitiv- og biologisk psykologi
Master i sosiologi
Master i sosialantropologi

Vi gjør oppmerksom på at dette er en prøveordning ved opptaket høsten 2009.

De øvrige 2-årige masterprogrammene ved SVT-fakultetet har krav om veid karaktersnitt på C, men fordi det er et begrenset antall plasser vil ikke et veid gjennomsnitt på C være en garanti for opptak. Hvis du har spørsmål til dette, kan du ta kontakt per e-post: veiledning@svt.ntnu.no

- Dette er meget gledelig, og indikerer at fakultetet har sterke og aktive forskningsmiljøer, sier Dekanus Jan Morten Dyrstad og utdyper: - det er spesielt gledelig at institutter som jeg vet har arbeidet meget bevisst med å øke forskningsaktiviteten og den vitenskapelige publiseringen, kan vise til så gode resultater.

Bevisst strategi
Flere institutt kan vise til en solid økning på bare ett år. Sosialantropologisk institutt har økt sin publisering på hele 184 prosent fra 2007-2008, mens Program for lærerutdanning har økt fra 3 poeng i 2004 til hele 42 i 2008. Fakultetet i sin helhet har hatt en jevn økning siden 2006, etter en nedgang fra toppåret 2005 hvor fakultetet samlet hadde 350 poeng. I 2008 viser tallet 380.

Nivå 2
Forfatterandelene på vitenskapelig nivå 2 har passert målsettingen i fakultetets strategiplan Kvalitet-Bredde-Samspill på 0,5 poeng per vitenskapelig ansatt på nivå 2 innen 2010. I 2008 viser det seg at SVT ligger på hele 0,63 publikasjonspoeng per FVA på nivå 2. I 2007 lå man på 0,5 publikasjonspoeng per FVA.

Søsterfakultetene
Økningen i publikasjonspoeng ved SVTs søsterfakulteter ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø ligger mellom 2 og 11 prosent. I nivå ligger fortsatt SVT lavere enn SV-fakultetet i Oslo, og hvis det korrigeres for at SVT er et vesentlig større fakultet, er det ingen tvil om at SV i Oslo ligger klart foran. - Så vi har fortsatt noe å strekke oss etter. Men tallene for 2008 viser en meget god utvikling for SVT, sier Dyrstad.

Les mer om formidling og forskningsaktiviteter ved SVT .

EUs ekspertpanel uttalte i sin vurdering av søknaden til NTNUs læringsmiljø: - The coordinator institution has one of the leading teacher education programs at graduate and undergraduate level in Europe.

EUs 7. rammeprogram forener forskningspolitikk og finansiering
EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling har som ambisjon å forene forskningspolitikk og forskningsfinansiering, og å bygge sterke relasjoner mellom de mest fremtredende miljøene i Europa. Samarbeidet med EU er en viktig konkurransearena og er den største finansieringskilden for internasjonalt forskningsarbeid. EU stiller krav til forskningens anvendbarhet og at man har god kontakt med brukergruppene underveis.

Realfagsundervisning kobles til utdanning av lærere
Initiativet til S-TEAM prosjektet ble tatt av NTNU i Trondheim med professor Geir Karlsen fra Program for lærerutdanning som prosjektleder, og Dr. Peter Grey som prosjektkoordinator. Med 26 partnerinstitusjoner fra 15 land involvert i prosjektet er dettte ett av de største innen fagområdet noen gang. Prosjektet er knyttet til EUs rammeprogram for forskning, under programmet Science in Society.

Gjennom lærerutdanningen ønsker man å skape et læringsfellesskap ved å samle og spre innovative og effektive metoder som fører til bedre kvalitet på undervisningen, og dermed mer motiverte lærere og studenter i klasserom over hele Europa. Arbeidet vil bestå av både utveksling og utvikling av undervisningsmetoder i realfag (for eksempel argumentasjon og diskusjon som grunnlag for naturfaglig forståelse, eller kunst som grunnlag for å skape undring omkring naturvitenskap). S-TEAM er i hovedsak engasjert i undervisningsdidaktikk knyttet til problemløsning (inquiry-based learning), men ønsker ikke å promotere en metode som bedre enn en annen.Tanken er at viktige prinsipper kan overføres til lærerutdanningen, som læring gjennom problemløsning, samarbeid, erfaringer, dialog og logisk argumentasjon.

Formidling og nettverk
Tett samarbeid med realfagslærere og brukerorganisasjoner underveis er en forutsetning for å lykkes med prosjektet. S-TEAM erkjenner at lærere må forholde seg til nasjonale rammeplaner og bedømmelsessystem, og vil derfor også samarbeide med 'policymakers', såvel som lærer – og foreldreorganisasjoner på nasjonalt og europeisk nivå for å få gjennomslag for sitt arbeid i å få tatt i bruk mer innovative og utprøvende metoder i naturfag.

Formidling av metodene skal blant annet skje gjennom en egen webportal (European Central Information Provider), ved å arrangere egne workshops, i tillegg til å samle og spre forslag til undervisningsopplegg og hjelpemidler for bruk i klasserommet og i utdanningen av lærere via egnede media.

S-TEAM vil også knytte seg til eksisterende nettverk innen realfags- og lærerutdanning. Av disse nevnes:

• The MIND THE GAP project (inquiry-based methods for Science Teaching)
• European Science Education Research Association (ESERA)
• European Educational Research Association (EERA)
• Association for Science Education (ASE)