Avhandlinger

Håvard Bjerke

Barns perspektiver på samfunnsborgerskap
Kritiske refleksjoner om rettigheter, ansvar og deltagelse

Avhandlingen "Barns perspektiver på samfunnsborgerskap – kritiske refleksjoner om rettigheter, ansvar og deltakelse" består av fire enkeltstående artikler og en sammenbindende kappe. Arbeidet er knyttet til prosjektet "Barn som nye samfunnsborgere og "barnets beste" – en utfordring for moderne demokratier" ved Norsk senter for barneforskning, og bygger på en internasjonal studie om barns perspektiver på samfunnsborgerskap, koordinert av Childwatch International Research Network. Det overordnede spørsmålet som reises er: Hvilke oppfatninger har barn og unge om rettigheter, ansvar, deltakelse og samfunnsborgerskap?

Avhandlingen er teoretisk forankret i tverrfaglig barneforskning og kan plasseres innenfor et teoretisk perspektiv med vekt på barn-voksen relasjoner der barn tilskrives en status som del av en minoritetsgruppe. Som del av den internasjonale studien er det gjennomført fokusgruppeintervjuer med 8-9 åringer og 14-15 åringer fra strategisk valgte skoler i seks ulike land: Australia, Brasil, New Zealand, Norge, Palestina og Sør Afrika. Som del av doktorgradsprosjektet er det gjennomført utdypende fokusgruppeintervjuer med et nytt utvalg, pluss individuelle samtaler og hjemmebesøk med en del av deltakerne.

Den første artikkelen "Children's citizenship" gir en oversikt over relevant litteratur, forskning og teori om barns samfunnsborgerskap med vekt på barns forståelse av rettigheter. Den andre artikkelen "Barn og unges refleksjoner om rettigheter, ansvar og samfunnsborgerskap" fokuserer på hvordan barn og unge i Norge ser på seg selv som samfunnsborgere, og hvordan de ønsker å bli inkludert i beslutninger, ikke bare ut fra et rettighetsperspektiv, men også ut fra et relasjonelt perspektiv. Den tredje artikkelen "'It's the way they do it': Expression of Agency in Child-Adult Relations at Home and School" utforsker videre barn og unges erfaringer med deltakelse i sosiale relasjoner med voksne i to ulike kontekster: hjem og skole. Snarere enn økt uavhengighet, ber barn og unge om å bli anerkjent og behandlet med respekt som verdifulle personer. Den fjerde artikkelen "Children as "differently equal" responsible beings: Norwegian children's views of responsibility" utforsker barn og unges oppfatninger av ansvar. Forestillinger om barn som "beings" (her og nå) og "becomings" (framtidige voksne), "equal" (likeverdig) og "different" (forskjellig) fra voksne knyttes til ulike perspektiver på ansvar.

Silje Steinsbekk

Behandling av fedme hos barn: Psykologiske perspektiver, fysisk aktivitet og kosthold

Fedme er definert som en verdensomspennende epidemi, og en av vår tids største helsetrusler. Barnefedme er forbundet med både medisinske og psykososiale konsekvenser og stadig flere barn trenger behandling for fedme. Det overordnede målet med denne avhandlingen var å undersøke psykososial fungering og endring i kroppssammensetning, kosthold og fysisk aktivitet hos barn med fedme som har deltatt i en randomisert, familiebasert intervensjon ved St Olavs Hospital, Trondheim, i perioden 2005 til 2010.

Resultatene viser at barn med fedme har flere psykologiske vansker og redusert foreldrerapportert livskvalitet sammenliknet med andre barn. Barnas reduserte livskvalitet var relatert til deres psykologiske vansker, ikke til fedmen i seg selv. Deltakerne hadde en signifikant reduksjon i kroppsfett og kroppsmasseindeks (KMI) fra oppstart til seks måneder og to år med behandling. Foreldrenes emosjonelle barrierer mht å endre kostholds- og aktivitets-vaner var en signifikant prediktor på endring i kroppsfett; jo flere barrierer foreldrene opplevde, jo mindre ble barnets kroppsfett redusert i løpet av behandlingen. Videre fant vi at reduksjon i kroppsfett fra start til behandlingsslutt var relatert til endret energi-inntak, ikke til endring i nivå av fysisk aktivitet. Resultatene viste en signifikant reduksjon i energi-inntak, uten at dette gikk ut over sammensetningen i kostholdet. I denne studien sammenliknet vi videre effekten av terapeut-ledede grupper med selvhjelps grupper for foreldre. Det var ingen forskjell mellom disse to intervensjonene når det gjaldt reduksjon i barnas fedme.

Funnene fra denne studien har flere kliniske implikasjoner: Fokus på psykologiske vansker i fedmebehandling kan ha positiv effekt på barnas livskvalitet; tematisering av foreldres emosjonelle barrierer mht å endre kostholds- og aktivitetsvaner kan potensielt øke behandlingseffekten; reduksjon i energi-inntak kan føre til reduksjon i kroppsfett både på lang og kort sikt; selvhjelpsgrupper for foreldre kan være en kostnadseffektiv måte å involvere foreldre i behandling av fedme hos barn på.

Anders Underthun

The production of a domestic space for natural gas in Norway
Scalar politics, political mobilization and strategic consolidation

Denne avhandlingen fokuserer på gasspolitikk som er relatert til strategier for regional økonomisk utvikling i Norge. Med et bakteppe av økonomisk globalisering, økende neoliberalisering av statlig økonomisk politikk og miljøkontroverser knyttet til norske CO2-utslipp ser avhandlingen på politiske initiativer som har som mål å øke den norske sluttbruken av naturgass fra Nordsjøen. Slik sett står dette i motsetning til det dominerende fokuset på naturgasseksport fra sokkelen. Initiativene for økt bruk av gass i Norge kommer fra flere norske regioner (medlemmer av Norsk Gassforum), samt fra partene i arbeidslivet på nasjonalt nivå (IndustriEnergi, LO og Norsk Industri, NHO). Felles for initiativene er at de bruker argumenter om nasjonal kontroll, verdiøkning, miljøfordeler og sysselsettingseffekter fra direkte eller indirekte bruk av naturgass i industriproduksjon.

Mer spesifikt trekker avhandlingen fram hvordan de politiske initiativene bestrider hvordan de dominerende skalære konfigurasjonene – altså de sosialt konstruerte geografiske nivåene naturgassressursene blir forvaltet og utnyttet gjennom – i økende grad har blitt europeiske og globale gjennom en kombinasjon av modne og likvide markeder og etablert infrastruktur til og gjennom Europa og Storbritannia, voksende globale markeder for LNG, samt institusjonelle strukturer som reduserer nasjonalstatlig styring av regional økonomisk utvikling. Initiativene for økt naturgassbruk i Norge ser behov for at disse konfigurasjonene blir modifisert gjennom å forankre både forvaltningen og bruken av naturgass på en sterkere måte i norske regioner gjennom etablering av statlig finansiert infrastruktur for å kunne bli mer robust og konkurransedyktig i møtet med konkurrenter på det europeiske kontinentet og i Storbritannia som har direkte tilgang til gassressurser.

Avhandlingen har hovedfokus på to politikkområder som initiativene har framhevet. Dette inkluderer innenlands gassinfrastruktur og nasjonal forsknings- og innovasjonspolitikk relatert til industriell bruk av naturgass.

Avhandlingen analyserer gasspolitikkinitiativene i lys av den historiske og geografiske konteksten de er en del av. På denne måten anvendes den ‘strategisk-relasjonelle' tilnærmingen til statsteori, kombinert med geografiske perspektiver innen politisk økonomi og skala. Begge disse perspektivene blir supplert med relaterte innsikter fra politisk geografi og statsvitenskap.

Jorunn Theresia Jessen

Forvaltning av velferd
Yrkesutøvelse i møte med byråkrati og brukere

Tema for avhandlingen er "Forvaltning av velferd. Yrkesutøvelse i møte med byråkrati og brukere". Avhandlingen undersøker hvilke oppfatninger de ansatte i førstelinjen har av sin egen rolle som forvalter i møte med institusjonelle regler, organisatoriske forhold og brukerkrav. Sentrale spørsmål er i hvilken grad bakkebyråkratene påvirker og samtidig formes av byråkratiet og brukerne. Det empiriske materialet er i hovedsak basert på innsamlede survey-data blant ansatte i sosialtjenesten og den lokale trygdeforvaltningen i 2004, supplert med data fra TNS Gallups´ brukerundersøkelse fra samme år. En sammenlikning av yrkesgruppenes oppfatninger av egen arbeidssituasjon utgjør en viktig del av analysene.

Avhandlingen er basert på fire publikasjoner: tre tidsskriftsartikler og ett bokkapittel. Artiklene retter søkelyset mot de ansattes oppfatning av eget handlingsrom, muligheten for å utøve selvstendig skjønn, handle i tråd med profesjonelle verdier, og oppnå sosial anerkjennelse og tillit i møte med brukerne. Bokkapitlet retter søkelyset mot noen dilemmaer og utfordringer knyttet til rollen som forvalter og bruker og diskuterer hvordan rollene utformes og endres med nye oppgaver og samhandlingsidealer i NAV.

Et sentralt utgangspunkt for artiklene er tesen om deprofesjonalisering, som hevder at velferdsyrkene på mange områder har redusert autonomi, synkende tillit og manglende støtte og oppslutning fra samfunnet. Funnene gir ikke grunnlag for entydige konklusjoner i forhold til denne tesen. Resultatene (art.1) peker i retning av at førstelinjen fortsatt har stor handlingsfrihet når det gjelder kontroll over måten arbeidet utføres på og over valg av virkemidler. På den annen side tyder studien på at handlingsrommet og muligheten for skjønn er begrenset når det gjelder bakkebyråkratenes muligheter for å sette egne standarder og mål for arbeidet.

Artikkel 2 og 3 viser at relasjonen mellom brukere og forvaltning var preget av mangel på institusjonell tillit og at ansatte i begge etater opplevde liten anerkjennelse og lav sosial anseelse. Undersøkelsen av brukertilfredshet (Gallup 2004) viste lavere tiltro til sosialtjenesten enn til den lokale trygdeforvaltningen og andre velferdstjenester. Samtidig opplevde sosial-arbeidere tilsvarende mindre anerkjennelse i møte med brukere enn det ansatte i trygdeforvaltningen gjorde på samme tidspunkt. Sammenlikningen tyder på at brukernes vurderinger av de ulike tjenestene og ordningene gjenspeiles i de ansattes selvforståelse og oppfatning av egen status.

Suzanne Y.A. Tete

Protracted displacement, static spaceplaces and solutions to displacement:
Listening to displaced persons (Refugees and IDPs) in Ghana and Sri Lanka

This thesis consists of a comprehensive overview and a compilation of three articles. The thesis studies the extent of displaced persons' inclusion in, and policy articulations about, resolving their protracted displacement (PD). Specifically, it explores the perceptions of Liberian refugees in Ghana and Tamil IDPs in Sri Lanka) respectively, about the solutions they consider viable in addressing their PD. It examines some policy articulations and practices around displaced persons' inclusion, and the ways in which these enable and/or constrain the latter. It also aassesses the ways in which humanitarian interventions are addressing (or not) the concerns of displaced persons. Though not dealt with on a comparative basis, both displacement situations offer complementary and contrasting insights into practices around the search for solutions, and the extent of inclusion of displaced persons' views.

Part one comprises of the introduction; the background to the study areas; the methodology, methods employed and reflections on the position of the researcher's in the research process; the theoretical and conceptual perspectives; and the final conclusions. The introduction problematises protracted displacement and the search for solutions to it, and outlines the main objectives and questions of the study among other issues of relevance. Various approaches to ethnography, on a short and long-term basis, provide a means of studying the subjective perceptions of different actors and engaging with displaced persons' views. Eclectic theoretical and conceptual insights are drawn from actor-oriented perspectives and the socio-spatial production of space. They help research certain constructions around territory, nation-state and home in the context of displaced persons' rights. The final section synthesizes the articles in relation to the overview, and offers some concluding reflections and lessons learnt from the research endeavour.

Part two consists of three articles. The first and third articles, respectively, explore IDPs' and refugees' views about the solutions implemented on their behalf as well as their conceptions about home. Their views are counter-posed to dominant government, implementing agencies' constructions and practices around the right to return and solutions to displacement. The second article discusses the challenges of implementing humanitarian policies on behalf of displaced persons, and serves as a contextual and conceptual backdrop that links the two articles.