Disputas i sosialt arbeid - Anne Moe, 3. juni 2010

Anne Moe forsvarer 3. juni 2010 offentlig for graden ph.d. i faget sosialt arbeid ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, avhandlingen "Praksis som kunnskapskilde. En studie av brukeres og hjelperes erfaringer"

Prøveforelesingen finner sted i auditorium D5 torsdag 3. juni 2010 kl. 10:15 over oppgitt emne:

"Praksisforskning i små kommuners velferdstjenester: Om kontekstuell og refleksiv praksis som basis for kunnskapsproduksjon i sosialt arbeid"

Disputasen finner sted samme dag 13:15 i auditorium D5.

Til å bedømme avhandlingen er oppnevnt:

1. opponent: Professor Synnöve Karvinen-Niinikoski, Universitetet i Helsinki
2. opponent: Professor Tor-Johan Ekeland, Høgskulen i Volda

Professor Jan Tøssebro, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU har administrert komiteens arbeid.

Kandidatens hovedveileder har vært førsteamanuensis Inger Marii Tronvoll.

Prøveforelesing og disputas er åpne for alle interesserte.

Sammendrag

Praksis som hjelp er utforsket i denne avhandlingen. Det gjelder praksis som velferdstjenester gitt av kommunalt ansatte helse- og sosialarbeidere til mennesker med sosiale og psykiske problemer i små, rurale kommuner. Denne praksis omtales som sosialt arbeids praksis. Samfunnets politiske, økonomiske og sosiale strukturer gir rammer for sosialt arbeid, og hvordan sosiale problemer forstås og kan løses. Sosialt arbeids praksis kjennetegnes av å være kontekstuelt, ubestemmelig og tvetydig, noe som gjør det vanskelig å predikere hva som gir riktige og gode løsninger i konkrete situasjoner. Derfor må helse- og sosialarbeidere selv velge praksis i de konkrete situasjonene. Praksis er en normativ virksomhet der dømmekraft og etiske hensyn til den andre har betydning for om praksis blir god. Praksis er i seg selv en viktig kunnskapskilde med avklarende prosesser for å definere problemer og velge praksis. Sosial konstruksjonisme og diskurs anvendes som analytiske perspektiv på konstruksjoner om praksis. Det er foretatt kvalitative intervju med brukere og deres hjelpere om erfaringer fra praksis. Data fra både brukere og deres hjelpere gir en større bredde av praksis enn om det hadde vært fra bare brukere eller bare hjelpere.

Analyse og drøfting av datamaterialet gir fem hoveddiskurser med tyngde på hjelperes diskurser om praksis. Brukeres diskurs er hverdagsliv i velferdsavhengighet, mens hjelperes diskurser er praksis a) som variert og sammensatt, b) som økonomisk sosialhjelp med omfattende støtte, c) etter regler og standarder og d) som behandling. Møtet mellom brukeres og hjelperes diskurser drøftes, og tydeliggjør konflikter eller samsvar mellom diskursene. Brukeres problemer i livet kommer til uttrykk på forskjellige måter, og viktig hjelp blir praksis som bidrar til å håndtere hverdagen slik at den blir meningsfull. Samarbeid mellom hjelpere og brukere gjennom dialoger, refleksjon og deltakelse i praksis, gir kunnskap som grunnlag for hjelperes praksisvalg. Når hjelpere definerer brukeres problemer og velger arbeidsmetoder etter forhåndsdefinerte forståelser, teorier eller mandat, begrenser hjelp seg til det definerte problemet. Forhåndsdefinerte problemer med påfølgende valg av arbeidsmetoder blir ikke alltid til god hjelp i brukeres totale og komplekse situasjon som kan inneholde mange problemer. Disse bør forstås og må løses på forskjellige måter.