Studentassistenter

Av Idun Haugan

Klokka er åtte en fredag morgen dagen før langfri, og klasserommet fylles raskt opp av førsteårsstudenter fra faget Energi og miljø. Matematikk står på timeplanen. Læreren er Jennie Cecilie Karlsen (20) – en av universitets mange studentassistenter. Hun skal hjelpe studentene til å forstå det ikke helt fikk tak på under forelesningene tidligere i uka.

Lett å stille spørsmål

Hele NTNU har studentassistentordning.

– Denne ordningen er gull verdt, sier Olav Saxvik.
– Hvis vi skulle spurt om alt vi lurer på i løpet av en forelesning, hadde ikke foreleseren kommet seg gjennom mer enn en brøkdel av notatene sine! Og når en foreleser går gjennom stoffet, har vi nok med å notere og prøve å få med oss alt, supplerer Per Tore Vatn.

Dessuten er det ikke så lett å stille spørsmål i et stort auditorium.

– Men her kan vi spørre om alt vi lurer på. Det er i disse gruppetimene at ting faller på plass. Det at vi løser oppgaver og diskuterer stoffet gjør at vi forstår det, sier Saxvik.

Studentene sitter og funderer over noen gjenstridige matematikk-matriser.

– Når det er snakk om 1. og 2. dimensjon er det greit, men når vi kommer til 3. og 4. dimensjon blir det temmelig abstrakt, sier de og klør seg i hodet. De venter på at studentassistent Jennie skal komme med noen forløsende innspill. 

Stor overgang

Jennie Cecilie Karlsen er andreårstudent på Industriell økonomi og teknologiledelse og husker godt hvordan det var å være helt ny på NTNU og komme rett fra videregående.

– I starten var alt nytt og rart. Det var en helt annen verden på alle måter. Det første semesteret var tøft, men man kommer inn i miljøet både sosialt og faglig sett på grunn av gode fadderordninger og linjeforeninger. Dessuten er det godt å få ekstra hjelp av studentassistentene, for selv om man er god i matte, forstår man ikke alt på første forsøk her oppe, sier hun.

De som ansettes som studentassistenter kan vise til gode resultater i faget. Det er NTNUs kvalitetssikring av ordningen.

Nøkkelen til å bli god i faget

Julie Benum (21)  er overstudentassistent. Også hun går andreåret på Industriell økonomi og teknologiledelse.

– Jeg har koordineringsansvar for matte 3 for førsteårsstudentene. De er til sammen 7-800 studenter. De aller fleste på sivilingeniørstudiet har matte 3, det er et basisfag, forteller hun.

Hun liker ekstrajobben som studentassistent. Den gjør at hun får repetert stoffet hun lærte året før. Dessuten synes hun det er artig å forklare. Selv går hun på alt som tilbys at studentassistentundervisning.

– Å lære av noen som har hatt faget før deg og som kjenner utfordringene som du har som student, er nyttig. Studentassistentgruppene er en enkel og effektiv måte å skaffe seg kunnskap på. Det er en god investering, sier Julie og fortsetter:

– Som student stiller man seg spørsmålet: Hva må jeg gjøre for å bli god? Jo, man må finne ut av det man ikke skjønner. Og da må man spørre. Disse timene er laget for at man kan spørre. Jeg tror dette er nøkkelen til å gjøre det bra i faget.

– I en studentassistenttime løser du mange av problemstillingene på egenhånd, men det er dette med å kunne diskutere med andre og spørre studentassistent om råd, som gjør at man løser og forstår oppgaven bedre, sier Julie Benum.

Eksamenstrening

Studentene har tilbud om to timer gruppeundervisning hver uke. Nytt av i år på faget matematikk 3 er at det er lagt inn en obligatorisk oppgave hver uke. De siste 20 minuttene av timen løser studentene en oppgave – som de får tilbakemelding på av studentassistenten sin uka etter.

Og når oppgaven deles ut, forstummer praten og konsentrasjonen fyller rommet. Stemningen er eksamensstille. VI lister oss ut.

– For studentene tror jeg det er deilig å ha denne gruppetimen rett før helga, for det gjør at man er ferdig med leksene og kan ta helgefri, konkluderer Jennie Cecilie Karlsen med et smil.