Sivilingeniør / Masterprogram 5-årig, Trondheim

Kybernetikk og robotikk

– Om kybernetikk og robotikk

Studenter som bygger en slangerobot

Kybernetikk og robotikk handler om automatisering som gjør det mulig å skape et effektivt og miljøvennlig fremtidssamfunn med meningsfylte jobber og mer fritid.

Hva er kybernetikk?

Kybernetikk er vitenskapen om hvordan dynamiske systemer oppfører seg, og hvordan man kan styre og overvåke slike systemer automatisk. Eksempler inkluderer fly, skip, biler, produksjonsplattformer, vindkraftverk, undervannsfartøyer, roboter, motorer, transportsystemer og industriprosesser. Kybernetikk brukes også innen nanoteknologi og medisin.

Matematikk er sentralt i kybernetikken for å kunne beskrive og modellere de dynamiske systemene, til bruk i analyse og design av effektive styrings- og overvåkingsløsninger. Les mer om hva kybernetikk er her.

Se Raffaello D'Andrea fra ETH Zürich forklare hva kybernetikk er ved hjelp av kvadrokoptre:

Hvorfor er kybernetikk viktig?

Gode styresystemer er viktige for å utnytte råstoff og energi mest mulig effektivt, for å bedre produktiviteten og øke sikkerheten i komplekse systemer. Avanserte styresystemer innen medisin muliggjør også økt livskvalitet. Bedre styring betyr vanligvis bedre miljø eller samfunnsnytte på annen måte.

For å utnytte potensialet i nyvinninger innenfor eksempel medisin, materialer og datakraft, vil kybernetikken få en stadig viktigere rolle. I framtida vil vi kunne styre innretninger som ville vært utenkelige i dag.

Hvem passer studiet for?

Studiet passer for deg som er interessert i anvendt matematikk. De matematiske metodene du lærer er avanserte, men nødvendige for å lage automatiske styresystemer. Det geniale er at disse matematiske metodene kan anvendes i automatiske styresystemer av vidt forskjellig karakter – alt fra mekaniske systemer som fly, båt og roboter til kjemiske, biologiske og medisinske systemer.

Studiet passer også for deg som er interessert i datatekniske metoder anvendt på fysiske systemer. Her vil du lære hvordan du skal lage et datateknisk system som ivaretar kravene fra de fysiske systemene som skal styres. Dette gjelder alt fra innebygde små mikrokontrollere i forbrukerelektronikk til store fabrikkanlegg.

Hvilke muligheter har en kybernetiker?

Etter studiet har du fått en solid bakgrunn som kan anvendes i svært mange bransjer. Samtidig er du blitt ekspert på automatiske styresystemer.

Videoklipp fra studentprosjekter

Under studiet får studentene mange muligheter til å prøve ut teorien i praksis.

Studentprosjekt der to kybernetikkstudenter utvikler en autonom båt:


Videoklipp fra flere studentprosjekter:

AiKo - en elektrisk slangerobotMsc - hovedoppgaverMC-Lab, Marine Cybernetic labBevegelsesstyring, robotstyring

Fakta

Gradsnavn: Master i teknologi / Sivilingeniør
Studiepoeng: 300
Studiekode: 194 798
Karakterkrav: Karakteren 4 eller bedre i 3MX, 3MN eller R2
Opptak: Samordna opptak
Søknadsfrist: 15. april

Poenggrenser 2017:
Ordinær kvote: 60,3
Kvote for førstegangsvitnemål: 59,0

Vertsinstitutt: Institutt for teknisk kybernetikk
Sted: Trondheim, Gløshaugen

Informasjonen gjelder for inneværende studieår

Studentprosjekter

NTNU CyborgUnder studiet har du mulighet til å velge mellom en rekke tverrfaglige studentprosjekter. Som kybernetikkstudent er kompetansen din ettertraktet. Oppgaven vil ofte være å lage selve kjernen - de automatiske styresystemene. Dette gir en fin mulighet til å bruke spisskompetanse innen reguleringsteknikk, instrumentering og innebygde (embedded) datasystemer. I tillegg til morsomt teamarbeid, er dette en unik sjanse til å praktisere det man lærer i studiet. Her er noen eksempler på slike prosjekter:

Kybernetikk for Ingvild

Ingvild Forseth har sikret seg studieplass på NTNU i Trondheim. Foto: Leserfoto.

God arbeidsinnsats på skolen sikret drømmestudiet for Ingvild Forseth. Til syvende og sist har den harde innsatsen vært lønnsom. Vitnemålet viser 23 seksere, og én femmer. Nå ser Ingvild fram til studiestart. - Jeg tenker det er fint å velge et studie som er anvendelig, fortsetter hun.

Les mer i Ringerikes Blad