Sivilingeniør / Masterprogram 5-årig, Trondheim

Kybernetikk og robotikk

– Kybernetikken i media

Forskningsmiljøer ved NTNU og SINTEF har utviklet slangeroboter som blant annet kan drive vedlikehold av installasjoner under vann. Spin-off-selskapet Eelume jobber med videreutvikling og kommersialisering av slangerobotene. Foto: EelumeKybernetikerne – teknologiens styrmenn

Kybernetikerne omtales som fremtidens elite i arbeidslivet og er etterspurt i mange forskjellige bransjer.

Automatisering og robotisering av stadig flere arbeidsoppgaver og en utvikling som går i stor fart, fører til at mange kappes om kybernetikk- og robotikk-studentene.

– Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at hver tredje norske arbeidsplass vil være berørt av automatisering og robotisering i 2035. Det må både samfunnet, arbeidsgivere og arbeidstagere være forberedt på. Denne utviklingen skaper store utfordringer, men gir også enorme muligheter.

Les mer i Gemini


 Prototypdronen over en bakkerobot. Foto: Eirik Helland UrkeNTNU går løs på en «umulig» droneoppgave

Studentorganisasjonen Ascend NTNU ble stiftet i fjor og skal i sommer som første nordiske lag delta i International Aerial Robotics Competition (IARC) i USA.

– Målet med konkurransen er å drive teknologien for autonome droner framover. Dette er et slags drone-VM, forteller prosjektleder Marius Maaland. Dette er mer avansert enn å handle inn en drone på nett og kappfly denne. I stedet presenterer konkurransen meningsfulle og nyttige oppdrag som betegnes som «umulige» å løse på det tidspunktet de lanseres, og som altså skal hjelpe utviklingen innenfor autonom robotikk. 

Studentene har et kunnskapssamarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), mens hovedsponsoren er Kongsberg Defence Systems (KDS). Etter at eksamener er unnagjort, reiser teamet til Kongsberg i starten av juni. Her skal den siste testingen og finpussen gjennomføres før avreise til USA. Studentene er høyst velkomne til teknologibyen:

– Autonomi og robotisering er områder der vi må ha spisskompetanse om vi skal lykkes også i framtida. Et prosjekt som kombinerer dette, med store krav til innovasjon og nytenkning, er bortimot det perfekte prosjektet for oss å støtte, sier KDS-direktør Harald Ånnestad til Teknisk Ukeblad.

Les mer i TU

Slange i vann: En prototype av en ny slangerobot er snart klar for testing. Denne er utviklet tidligere. Fra v. teknologisjef Pål Liljebäck i selskapet Eelume, daglig leder Kristin Y. Pettersen i Eelume, divisjonsdirektør Bjørn Jalving i Kongsberg Maritime og forsknings- og teknologisjef Elisabeth B. Kvalheim i Statoil. Foto: Glen Musk, ADRESSEAVISENSlangeroboter skal revolusjonere vedlikeholdet subsea

Ved NTNU og SINTEF i Trondheim har man i over 10 år forsket på roboter, som kan gjøre stadig mer avanserte oppgaver. I fjor fattet Statoil og Kongsberg Maritime (en del av Kongsberg Gruppen) interesse for et prosjekt som drives fra selskapet Eelume AS. Bak selskapet står blant andre Pål Liljebäck og Kristin Y. Pettersen, begge med NTNU-bakgrunn.

Robotene skal være permanent stasjonert under vann på feltet, og kan gjennomføre både selvstyrte og fjernstyrte inspeksjoner. Dermed trenger de ikke overflatefartøy med mannskap som både koster penger og begrenser bruken.

I tillegg gjør slangeformen at robotene kommer til på langt flere plasser enn dagens firkantede ROV-er. Robotene vil med andre ord fungere som en slags selvgående vaktmester på havbunnen.

Les mer i Adressa
Les mer i E24
Les mer i TU


Armbånd for diabetikere: Med den nye norske multisensoren kan diabetikere få glukoseverdien rett på armen uten å stikke seg. (Foto: orv)400 millioner mennesker i verden trenger en slik dings. Nå kommer en norsk revolusjon

Med den nye norske multisensoren kan diabetikere få glukoseverdien rett på armen uten å stikke seg.

Det har vært jobbet med dette problemet i 30 år uten at noen har klart å løse det som har vært omtalt som den medisinske teknologiens hellige gral.

Steinar Sælid, som har en teknisk CV en egen artikkel verdig, fikk en idé. En riktig god en. Og i et slikt hode faller ikke ideer på steingrunn. Sælid har doktorgrad fra NTNU innen teknisk kybernetikk og automatisering og en lang karriere, som blant annet innebar grunnleggende arbeid med dynamisk posisjonering av skip og rigger.

Grunnen til at Prediktor Medical kan konkurrere med nøyaktigheten til sensorer som stikkes inn i kroppen er at de bruker to uavhengige måleprinsipper og gjør langt flere målinger enn en kjemisk sensor i samme tidsintervall. Det gjør også at de kan følge utviklingen av glukosen mye tettere og potensielt regulere den bedre. Spesielt når de på et senere tidspunkt skal koble sensoren til en insulinpumpe.

Les mer i TU


Teknologicamp: Stine Olava Faksdal var en av 160 deltakere på teknologicampen på NTNU i år. (Foto: Kai T. Dragland)Får møte mektige kvinner i Brussel

Ved å plukke løs deler fra røykvarslere og radiobiler laget Stine Olava Faksdal sin første robot. Nå er hun klar for teknologikongress i Brussel.

Forrige uke var Faksdal deltaker på teknologicampen som er arrangert av NTNU og jente- prosjektet Ada, som er IE- fakultetets jentesatsing som har som mål at det utdannes flere kvinner på området.

– Jeg har bestandig likt realfag veldig godt, og helt siden jeg var yngre, har jeg holdt på med elektronikk, sier Stine Olava Faksdal.

17-åringen kommer fra Jøa, og går andreåret på forskerlinja ved KVT i Trondheim. Drømmen hennes er noe ulik det mange andre jenter på hennes alder – etter videregående håper hun nemlig å komme inn på kybernetikk og robotikk ved NTNU.

Kybernetikk og robotikk vil gi henne flere yrkesmuligheter, og hun håper inderlig å komme inn på studiet.

– Jeg synes det høres ut som ei spennende linje med mange muligheter. Jeg kan for eksempel jobbe med selvstyrte proteser og innenfor marin sektor.

Les mer i namdalsavisa.no


Henning Stenersen (25) er nyansatt kybernetiker i Nordic Semiconductor. Her fra selskapets test-laboratorium. Foto: Erlend Tangeraas LygreNORDIC SEMICONDUCTOR: På ti måneder har de ansatt 160 nye ingeniører

Siden årsskiftet har nyansatte ingeniører toget inn i de ulike avdelingene. Flere av dem er senioringeniører rekruttert fra andre land. Et lite knippe er tidligere oljearbeidere med IT-kompetanse, mens enkelte er nyutdannede studenter.

En av disse er Henning Stenersen, som i vår fullførte en mastergrad i kybernetikk ved NTNU.

– Vi er mange nye her nå. Flere av de jeg studerte med endte opp her i Nordic, sier den nyansatte kybernetikeren.

Han er en av rundt 70 personer som i år ble uteksaminert fra NTNU med den ettertraktede kompetansen.

– Det er en del ulike spesialiseringer man kan ta på kybernetikk. Selv jobbet jeg blant annet med et autonomt fartøy før jeg til slutt endte opp innvevde systemer på vitnemålet, forklarer 25-åringen.

I dag jobber han med integrasjon mellom selskapets brikker og Apples Homekit-løsning for hjemmeautomatisering. Systemet lar Apple-brukere kommunisere med sensorer og enheter rundt omkring i huset. Det være seg lyspærene, plantene eller dørklokka.

Les mer i TU


Norges kuleste sommerjobb? Fra venstre bak: Håkon Grøtte, Lars-Christian Tokle, Håkon Norbye, Sølve Dahlin Sæter, Vegard Saga, Vetle Fredriksen Bjørnstad, Trym Tarjeison Lekva, Endre Gjølstad Fra venstre foran: Harald Kjørholt, Mads Fornes, Eirik Lid, Ivan Sjøberg, Aksel Øvern Ikke tilstedet: Eskil Hølland, Morten Jansrud, Øystein Lasson Foto: Petter Karl Aanonsen/Kongsberg GruppenVennegjengen kapret drømmesommerjobben

Lars-Christan Tokle (23) studerer til daglig teknisk kybernetikk på NTNU i Trondheim. Sammen med sine studiekamerater var han med på en konkurranse i regi av Kongsberg Gruppen i fjor høst. Da kom de i snakk med konsernsjefen, og enden på visa var at han og de 15 andre fikk sommerjobb.

– Som kybernetiker er det å få sommerjobb i Kongsberg Gruppen som en drøm. Jeg vet det er mange som mener jeg er svært heldig som får jobbe med vennene mine på et prosjekt som dette, forteller Tokle.

Oppgaven de har fått er å lage en ubemannet båt som skal kunne kjøre en rute, alt styrt fra land. De har totalt sju uker på seg før resultatet skal presenteres.

– Vi har fått en vannskuter som vi bygger om. Det er mye arbeid, både innenfor design, programmering, regulering, elektronikk og mekanikk, forklarer han. Det er veldig motiverende å se at vi har stor nytte av det vi har lært i utdanningen på NTNU.

Les mer i TU
Les mer i Åndalsnes Avis
Les mer i Gudbrandsdølen Dagningen
Les mer i NEA Radio
Les mer på iTromsø


Instituttleder Morten Breivik og institutt for teknisk kybernetikk på NTNU er eneste universitet i Norge som kan tilby studentene eget UAV-laboratorium. Her tilbys både kompliserte UAVer til forskning, og enklere modeller studentene kan øve seg med – og gjerne kræsje. Foto: Joachim SeehusenNTNU-jubileum for kybernetikere

– Vi eier ikke noe område, vi leverer en muliggjørende teknologi. Slik beskriver instituttleder Morten Breivik ved Institutt for teknisk kybernetikk på NTNU hvordan kybernetikken er plassert i jungelen av tekniske fagområder. Mens de fleste andre institutter har et eierskap til et definert område, som bygg- og miljøteknikk, eller oljefagene, brukes kybernetikk på nær sagt alle områder.

– Kybernetikere er som poteten, de kan brukes i nesten enhver teknisk problemstilling. De er ekstremt viktige for næringslivet, sier IPR-manager Ola Erik Fjellstad ved Kongsberg Seatex. Fjellstad var invitert til å holde et innlegg for nærmere 500 inviterte gjester under fagdagen 7. november som markerte 60-årsjubileet til instituttet.

Les mer i Teknisk Ukeblad / Automatisering


SLANGEROBOTER: NTNU-professorene utvikler blant annet slangeroboter som lettere kan bevege seg og komme til der mennesker ikke klarer. Foto: Mathias KlingenbergHan utvikler robotene som skal «ta over» jobbene våre

Jo mer kunnskap robotene får, jo mer selvstendige kan de være, sier Morten Breivik - leder for NTNUs robot-bygger-avdeling. Her utvikles fremtidens automasjonsteknologier, det som på sikt kan gjøre mange av dagens arbeidsplasser overflødige.

- Vi er bare i starten av en teknologisk revolusjon vi ikke vet hvor ender, sier Morten Breivik, leder for Institutt for teknisk kybernetikk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Les mer i e24.no/jobb


 LUFTSKIP: Dette er en Zeppaloon som studentene skal bygge på Kongsberg i sommer.Lager luftskip i ferien

Bjørn-Olav Holtung Eriksen fra Spikkestad bygger luftskip i sommer. Og får betalt for det. Han er en av få som har fått en prestisjefylt sommerjobb på Kongsberg maritime. Til daglig er han student ved NTNU i Trondheim. Kybernetikk er faget, og det handler i stor grad om styringssystemer ifølge Holtung.

Les mer i Røyken og Hurums Avis
Les mer i firda.no


Luftskipet ble testet innendørs da det ikke er designet for å håndtere vindkast. Foto: KRISTOFFER FURBERGTestet fjernstyrt luftskip inne på Gløshaugen

Gjennom Eksperter i team har åtte studenter bygget luftskip det siste halvåret. Hensikten og oppdraget fra Kongsberg Maritime var å lage en læringsplattform for studenter. - Vi utforsker og leker med hva man kan gjøre med dynamisk posisjonering, sier kybernetikkstudent Jesper Hosen til UA.

Les mer i Universitetsavisa
Se innslag på TV-adressa


Befester posisjonen. Studentene strømmer til NTNU som aldri før. Her fra fjorårets regnfulle immatrikulering. Foto: Tore OksholenNTNU mer pop enn noen gang - Kybernetikk til værs

Flere studenter enn noen gang tidligere har NTNU som førstevalg. Realfagene vinner og flere vil bli lærere, mens færre søker språk- og idrettsfag.

Ved Institutt for teknisk kybernetikks 5-årige studieprogram Kybernetikk og robotikk har antall primærsøkere økt med hele 59 prosent fra i fjor til i år. I tall utgjør dette fra 194 til 308 søkere. Dette er best av alle teknologistudier ved NTNU.

Les mer i Universitetsavisa.no
Les mer i Teknisk Ukeblad / Automatisering


NTNU legger mer vekt på robotisering i masterstudiet for kybernetikk og åpner en studiemulighet for kandidater med bachelorgrad også utenfor automatiseringsfaget.NTNU fornyer masterprogrammet i kybernetikk, hvor robotene blir viktigere

Instituttleder Morten Breivik ved institutt for teknisk kybernetikk forteller til Automatisering at det femårige masterprogrammet endrer navn fra «Teknisk kybernetikk» til «Kybernetikk og robotikk» høsten 2014. Samtidig tilbyr universitet kandidater med bachelorgrad utenfor automatiseringsfaget et nytt, toårs masterstudie. Studentene får en kybernetisk fagkompetanse på toppen av sitt opprinnelige spesialområde.

Les mer i Teknisk Ukeblad / Automatisering
Les mer hos NFA - Norsk forening for automatisering


Marianne Holmstrøm og Ylva Vintervold stortrives som designingeniører ved hovedkontoret til NOV i Norge. Foto: Karine WighGodt drillet på design og fremtiden

En bedriftspresentasjon og et intervju var alt som skulle til. Sivilingeniørene Ylva og Marianne sikret seg jobb hos National Oilwell Varco et halvår før studiene var avsluttet

- Det skjer utrolig mye spennende innenfor automatisering og boring etter olje for tiden, og det er gøy å få være med på å utvikle innovative løsninger, sier Marianne Holmstrøm og Ylva Vintervold.

Les mer i Din fremtid


UAV-operatør Lars Semb følger flyet nøye og kan gjøre endringer i programmet som styrer flyet. Foto: Tor Arne JohansenSmarte fly redder liv

Forskere ved NTNU jobber med å gjøre ubemannede fly enda bedre og så billige som mulig. Operasjoner og ekspedisjoner med skip, helikopter og spesialpersonell er ressurskrevende, koster mye og er ofte farlige. Ubemannede fly gjør jobben og er billige.

Les mer i Gemini.no


Newton besøker Norges største senter for robotforskning for å finne ut hvordan roboter blir bygd, og om de kan gjøre livet vårt lettere.Newton besøker ROBOTNOR

De kan se og høre, snakke og danse, til og med fly. Robotene er for lengst kommet for å bli, men hva er det de ikke får til?

Vi besøker Norges største senter for robotforskning for å finne ut hvordan roboter blir bygd, og om de kan gjøre livet vårt lettere.

Se innslaget på nrk.no


Avansert: Flyet på innsiden er stappfullt av elektronikk. Foto: Ingvil SnøfuglNTNU og Norge i kappløp om å bli best i verden på ubemannede fly

Vi ønsker å bygge egne fly og utvikle teknologien slik at det er mulig å gjennomføre målinger fra lufta, i havoverflaten og under vann samtidig. Dette er unikt i verdenssammenheng og vi regner med å være der om noen år, sier professor ved NTNU, Tor Arne Johansen.

Les mer i Teknisk Ukeblad
Les mer i Aftenposten


NLinks første idé var en flisleggingsrobot som legger fliser raskt og presist. Et arbeid som i dag skjer manuelt.Her er robotene som legger fliser og borer hull

En prototype av en nyutviklet borerobot for byggenæringen blir vist på Bygg Reis Deg-messen senere denne måneden.

Det var fire ferske kybernetikere fra NTNU som i 2008 tenkte at robotteknologien er kommet så langt at det må være mulig å utvikle produkter for nye markeder.

Les mer i Teknisk Ukeblad


Ingvild Forseth har sikret seg studieplass på NTNU i Trondheim. Foto: LeserfotoTeknisk kybernetikk for Ingvild

God arbeidsinnsats på skolen sikret drømmestudiet for Ingvild Forseth. Til syvende og sist har den harde innsatsen vært lønnsom. Vitnemålet viser 23 seksere, og én femmer. Nå ser Ingvild fram til studiestart.

- Jeg valgte linjen fordi jeg ønsker en utdanning som sivilingeniør. Jeg tenker det er fint å velge et studie som er anvendelig, fortsetter hun.

Les mer i Ringerikes Blad


Slangerobotforsker Aksel Transeth demonstrerer 'Weeko, som om noen år kan bli verdens første romslange. Foto: Ellen Flå / NRKVil sende norsk slangerobot til Mars

Slangeroboter fra NTNU og Sintef i Trondheim skal kunne gi oss svar på om det har vært liv på Mars. Slangeroboter kan komme til der andre roboter ikke greier å komme fram, sier Sintef-forsker Aksel Transeth som har doktorgrad fra Institutt for teknisk kybernetikk i nettopp slangeroboter.

Les mer på nrk.no
Les mer på vg.no
Slangerobotene får også stor oppmerksomhet internasjonalt
ROBOTNOR - Centre for Advanced Robotics


Trygve Utstumo jobber for tiden med prototypen på feltroboten.Bidrar til mer miljøvennlig matproduksjon

Med den avanserte og ultrapresise robotteknologien som utvikles i Asterix-prosjektet kan bruken av ugressmidler reduseres med opptil 90 prosent, tror nærings-ph.d.-kandidat Trygve Utstumo. Deler av tiden tilbringer han som ph.d.-student ved Institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU i Trondheim, der han samarbeider med to masterstudenter om forskningen.

Les mer på Forskningsrådets nettsider


Tenkende teknologi: Asgeir Sørensen og Kristin Ytterstad Pettersen ser på at Robert Staven senker den fjernstyrte undervannsfartøyet Minerva i Trondheimsfjorden. Forskerne ønsker å gjøre teknologien smartere og mer selvstendig. Foto: GLEN MUSKAmos skal gjøre verden smartere

Førerløse fly, skip uten mannskap og roboter som drifter oljeplattformer på havbunnen. NTNU-forskerne i Amos vil gjøre teknologien intelligent.

– Målet er at Trondheim får en verdensposisjon innen intelligente systemer.

Les mer i Adresseavisen


Helge Lund. Foto: Per Ståle BugjerdeRoboter kan overta for oljearbeidere

Statoil-sjef Helge Lund sier til Dagens Næringsliv at høytlønte, streikende norske oljearbeidere kan bli erstattet av roboter.

Les mer i Dagens Næringsliv
 


- SPENNENDE OG LÆRERIKT: NTNU-teamet kan slå i bordet med en femteplass under årets økobilløp: Teamet bestod av: Fariborz Heidarloo fra Iran, Håkon Seiness fra Tromsø, Eivind Sæther fra Ålesund, Silje Kristine Skogrand fra Trondheim, Aksel Qviller fra Bærum, Hans Gudvangen fra Aure, Fredrik Endresen fra Oslo, Petter Larsen fra Langesund, Benni Guthahr fra Tyskland, Itsasio Garmendia fra Spania og Aslak Espeland fra Lillestrøm og bilen DNV Fuelfighter 2.Femteplass for norsk øko-bil

Teamet fra NTNU kom på femteplass i årets konkurranse i Shell Eco-marathon i Nederland. Institutt for teknisk kybernetikk var som tidligere år representert i teamet som bestod av studenter fra flere fagmiljø ved NTNU.

Les mer i 24.no
Les mer i Adresseavisen


PROTESETEKNOLOGI: Fougner jobber med å utvikle et mer avansert system som gjør at man skal klare å bøye håndleddet, rotere hånden, knipe tommel og pekefinger mot hverandre og ta et fast grep. Illustrasjonsfoto: colourbox.comForsker på ny proteseteknologi

Ph.d.-student Anders Fougner ved institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU i Trondheim jobber i disse dager med å få proteser til å fungere godt utenfor laboratoriet.

Les mer i Universitetsavisa