Sivilingeniør / Masterprogram 5-årig, Trondheim

Kybernetikk og robotikk

– Jobbmuligheter

Kybernetiske løsninger tas i bruk på stadig flere områder i samfunnet og etterspørselen etter kybernetikere er derfor økende. Studentene får en tverrfaglig utdanning som gjør at de kan jobbe innenfor svært mange områder.

Etter fullført studie er du blitt ekspert på automatiske styresystemer. Denne spisskompetansen kan anvendes på så tilsynelatende forskjellige områder som bil, båt, oljevirksomhet og medisinsk teknologi for å nevne noen. Mulighetene for å skifte anvendelsesområde i løpet av karrieren er gode, hvis du skulle ønske det. Den solide fagkunnskapen i kybernetikk vil alltid danne et verdifullt faglig fundament som er godt å ha i et dynamisk arbeidsmarked.

Med en mastergrad i kybernetikk er du svært ettertraktet på arbeidsmarkedet og de fleste får jobbtilbud i god tid før de er ferdige med studiet. Spennende jobbmuligheter finnes i store og små teknologibedrifter og i større prosessindustri. Utdanningen kvalifiserer for jobber innen forskning og produktutvikling, og gir god bakgrunn for etablering av egen bedrift. Konsulent- og rådgivende ingeniørvirksomhet er andre populære arbeidsfelter.

Eksempler på hva kybernetikere arbeider med:

  • Utvikling av styresystemer for skip og undervannsfarkoster.
  • Utvikling av styresystemer for olje- prosessindustrien for å oppnå større miljøgevinst, bedre produktivitet og økt sikkerhet.
  • Utvikling av roboter for blant annet industri, transport og medisin.
  • Reguleringsoppgaver i energiforsyningen.
  • Forskning og utvikling av medisinteknisk utstyr.
  • Utvikling av matematiske modeller, også for ikke-tekniske systemer: biologiske, økologiske (f.eks. modeller av fisks atferd eller av ozonlaget).
  • Høyere teknologisk undervisning på universiteter og ingeniørhøgskoler.

Karriereveiledning – hva kan jeg bli?

NTNU Karriere kan hjelpe deg med å sortere dine muligheter, og tilbyr blant annet kurs, foredrag og veiledning innenfor områdene utdanningsvalg, å være ny student, studie- og eksamensteknikker, bevisstgjøring av kompetanse og jobbmuligheter.


Finn oppgaver, praksisplasser og jobber

NTNUs studenter er svært attraktive for arbeidslivet. Det lønner seg å komme i kontakt med arbeidslivet før studiene er ferdig. NTNU Bridge kobler NTNU-studentene og arbeidslivet om tema til oppgaver, praksisplasser, sommerjobber, del- og heltidsjobber.

Som NTNU-student kan du også bli benyttet  til idé- og forretningsutvikling.


Glimt fra arbeidslivet:

Ønsket seg verdensklasse

Katrine MyglandSom 19-åring flyttet Katrine Mygland helt alene fra Flekkefjord til Trondheim. Målet var å bli sivilingeniør, og etter fullført studie ønsket hun seg en mangfoldig og spennende arbeidshverdag.

Ønsket seg verdensklasse

Katrine MyglandSom 19-åring flyttet Katrine Mygland helt alene fra Flekkefjord til Trondheim. Målet var å bli sivilingeniør, og etter fullført studie ønsket hun seg en mangfoldig og spennende arbeidshverdag.

- Jeg ante ikke hva jeg gikk til. Nivået var mye høyere enn på videregående skole og det første året var tøft. Men så ble tilværelsen bedre og bedre, forteller hun.

Og målene ble nådd. Studiet ble fullført på normert tid, og i dag jobber Katrine i Kongsberg Protech Systems (KPS) hvor hun har et meningsfylt og variert arbeid. Allerede underveis i førsteåret på sivilingeniørstudiet i kybernetikk bestemte hun seg for at nettopp Kongsberg Gruppen var drømmearbeidsplassen.

- Jeg ønsket å jobbe med flinke mennesker i et miljø der teknologien er i verdensklasse, sier hun.

Katrine er systemingeniør på utviklingsavdelingen i KPS og jobber med systemdesign og verifikasjon, kravhåndtering og konseptstudier. Dette gjør at hun får jobbe variert innenfor flere fagfelt. Konkret har hun blant annet jobbet mye med videreutviklingen og testingen av KPS sin Target Tracker. Sivilingeniørstudiet mener hun var avgjørende for å takle arbeidsoppgavene.

- Studiet var både tøft og krevende, men også utrolig morsomt. Når en bestemmer seg for at man ønsker å lykkes er det bare å brette opp ermene og gjøre unna det arbeidet som kreves.

Hun mener at de som ønsker å bli sivilingeniører i kybernetikk må ha virkelig lyst til det. Selv bestemte hun seg tidlig for at hun skulle fullføre, og det på normert tid. Og studietilværelsen ble lystbetont.

- Kjempegøy! Vi hadde et veldig godt miljø blant studiekameratene og foreleserne var flinke. Samtidig som vi fikk mange tekniske utfordringer underveis, så etablerte også de fem årene en bred faglig plattform å stå på når vi skulle ut i arbeidslivet. Det har vært avgjørende for at jeg kan lykkes i jobben jeg har i dag.

Hun oppfordrer de som vurderer studiet til å nyte studietiden, for du får den bare en gang. Hennes valg om å flytte fra Flekkefjord – uten at andre kjente flyttet opp til Trondheim samtidig – beskriver hun som det lureste valget hun noensinne har tatt. Et sosialt nettverk viste seg lett å bygge opp med alle aktivitetene som finnes rundt studietilværelsen ved NTNU, som linjeforeningene og alt som skjer på Samfundet.

- Sånn sett er jo Trondheim verdens beste studentby. Når du går på et krevende studie som tar mye tid så er det veldig trygt og godt å ha et sosialt nettverk rundt seg, avslutter Katrine Mygland.


Gi nysgjerrigheten næring

Håvard HalvorsenDe var midtveis i det siste studieåret da Håvard Halvorsen samlet fire studiekamerater i et rom for å starte egen bedrift. Nå lever de sammen ut drømmen som for Håvards del startet mange år før – da han oppdaget Lego.

Gi nysgjerrigheten næring

Håvard HalvorsenDe var midtveis i det siste studieåret da Håvard Halvorsen samlet fire studiekamerater i et rom for å starte egen bedrift. Nå lever de sammen ut drømmen som for Håvards del startet mange år før – da han oppdaget Lego.

- Ja, der startet fascinasjonen for å sette sammen nye ting. Og så fort jeg ble gammel nok til å oppdage at det var mulig å studere noe som gir anledning til å jobbe med roboter, så var det valget gjort, forteller han.

Det som startet med lek fortsatte med sivilingeniørstudiet i kybernetikk, et studie han likte. Nivåforskjellen på for eksempel matematikk målt mot videregående skole var stor og han legger ikke skjul på at studiet krever arbeid.

- Det viktigste med studiet er at du lærer å lære. Hvis du dyrker og bruker nysgjerrigheten så kan det bli avgjørende for deg i arbeidslivet, sier Håvard.

Han opplevde at den første tiden på studiet var arbeidskrevende, men at alle fagene han opplevde som harde i de første årene kom til full nytte i de siste årene av studiet. Og midt i 5. året hadde han nok ballast til å ta en meget viktig beslutning.

- Vi hadde alle jobbtilbud å velge blant. Men i det rommet ble vi enige om å starte bedrift, og det er en beslutning vi er veldig fornøyde med.

Håvard Halvorsen og nLink hjelper for tiden byggebransjen. Her presenterer Håvard robotteknologien på Bygg Reis Deg-messen.Drømmen var å bruke kunnskapene de hadde om robotteknologi til å skape nye ting. De etablerte seg i Sogndal, hvor de ble godt mottatt av næringsetaten. Der kunne de også dyrke fritidsinteressene sine innen ski og sport.

- For å finansiere kjøpet av en industrirobot startet vi med konsulentvirksomhet blant annet innen apputvikling, i tillegg til at vi har utviklet den nettbaserte timelistetjenesten Yast.com. Dette var starten i 2008. I dag fremstår dette som firmaene Rocketfarm og nLink, som jobber med henholdsvis app- og robotteknologi. Tilsammen er vi i dag 13 ansatte.

nLink er i dag et selskap som har spesialisert seg på nyskapende bruk av robotteknologi. Fram til 2015 kommer nLink til å jobbe med utvikling av verdens første robot for automatisert boring i betongtak. Prosjektet er finansiert av Vintervoll AS, Innovasjon Norge samt nLink selv. 

Dette tunge arbeidet gjøres i dag av mennesker. Ved hjelp av boreroboter får man nå i stedet utført arbeidet både raskere og mer presist, samtidig som at arbeiderne unngår belastningsskader. En del av Håvards drøm – å finne opp nye ting som hjelper verden fremover.

Selv er han storfornøyd med tilværelsen og oppfordrer de som vurderer å studere kybernetikk til å vurdere å skape sin egen arbeidsplass.

- Her har vi samlet et ungt og likesinnet miljø og vi bestemmer selv. Det er en stor motivasjonsfaktor for meg. Vi er alltid på jakt etter nye hoder, så ta gjerne kontakt om du synes dette høres spennende ut, avslutter Håvard Halvorsen.


John-Morten Godhavn: Faglige utfordringer – og Trondheims beste lunsjplass

John-Morten Godhavn og masterstudent Håvard Torpe.Ved Statoils forskningssenter på Rotvoll, Avdeling for Prosesskontroll, hilser overingeniør John-Morten Godhavn velkommen med et stort smil og et fast håndtrykk. Mange år på håndballbanen har gjort ham sterk i klypa.

John-Morten Godhavn: Faglige utfordringer – og Trondheims beste lunsjplass

John-Morten Godhavn og masterstudent Håvard Torpe.Ved Statoils forskningssenter på Rotvoll, Avdeling for Prosesskontroll, hilser overingeniør John-Morten Godhavn velkommen med et stort smil og et fast håndtrykk. Mange år på håndballbanen har gjort ham sterk i klypa.

- Jeg spilte håndball aktivt mens jeg studerte og med trening eller kamp omtrent hver kveld og i helgene, måtte jeg få unna det meste av skolearbeidet på dagtid. Jeg kommer fra Trondheim og hadde derfor mye sosial omgang også med venner fra videregående skole og idrett, mens jeg studerte på NTH.

John-Morten var ferdig siv.ing. i 1992, og tok doktorgraden ved Institutt for teknisk kybernetikk i 1997. Etter fem år i Kongsberg Seatex, vendte han nesen hjemover til Trondheim og Statoil Forskningssenter, der han arbeider med avansert prosesskontroll. I tillegg er han sensor og veileder ved ITK, der han også sitter i instituttrådet. Det er med andre ord gode muligheter for at du som kybernetikkstudent vil treffe på John-Morten i løpet av studietida.

Som prosjektleder i Statoil tar han hver sommer inn en gruppe studenter som får spennende utfordringer å bryne seg på. Godt betalt er det også, lover han.

- Og så har vi byens beste lunsjplass her, sier Godhavn, og nikker ut mot en lun steinterrasse med utsikt til den idylliske Rotvollfjæra.

- Hva er det beste med kybernetikkstudiet?

- Det er et morsomt og interessant studium som gir deg en veldig etterspurt fagbakgrunn og muligheter for jobb i veldig mange bedrifter.

- På hvilken måte har du hatt bruk for det faglige grunnlaget du fikk i studiet i ditt daglige arbeid?

- Jeg har fått bruk for mye av det jeg lærte på Institutt for teknisk kybernetikk. Den brede innføringen i kjemi, fysikk, mekanikk kombinert med systemtenkningen i reguleringsteknikk og nokså avansert mekanikk ga meg troen på at jeg kan jobbe med og bidra med noe innenfor de fleste problemstillinger. Internt i Statoil satser vi på å ta i bruk kybernetiske metoder på nye områder, spesielt i forbindelse med reservoaroptimalisering.

- Har du hatt nytte av nettverket fra studietiden i din yrkeskarriere?

- Absolutt. Både de jeg ble kjent med fra klassen, fra idrettslaget (NTHI) og fra instituttet, har vært nyttige i forbindelse med jobbsøking og i jobben generelt. Tidligere studiekamerater treffer han nok også når han er offshore. Om lag 30 dager i året reiser John-Morten nemlig ut i felt, der arbeidet hans omsettes i kostnadsbesparelser eller økt utvinning av olje og gass. Opplevelsene som møter ham der ute setter han stor pris på.

- På en godværsdag på Gullfaksfeltet kan man se 20-30 oljeplattformer omkring seg. Det er et spesielt, men fascinerende syn, smiler John-Morten Godhavn.


Asgeir J. Sørensen: Høster ”poteter” til egen bedrift

- I vår bransje jobber vi mot et internasjonalt marked. I Marine Cybernetics får vi se mye av verden og oppleve nye kulturer, samtidig som vi ikke er større enn at alle ansatte har mulighet til selv å prege hverdagen og påvirke hvor selskapet skal gå, forteller Asgeir J. Sørensen, som vil skape mange nye arbeidsplasser ved hjelp av kybernetikere fra NTNU i årene som kommer. For tiden har Asgeir J. Sørensen delvis permisjon fra sin stilling som professor ved NTNU. Sammen med tre kolleger har han tatt spranget og realisert drømmen om å starte for seg selv på bakgrunn av egen forskning.

Som administrerende direktør i millionbedriften Marine Cybernetics ansetter Asgeir i dag kandidater fra Institutt for teknisk kybernetikk i stort monn.

Asgeir J. Sørensen: Høster ”poteter” til egen bedrift

- I vår bransje jobber vi mot et internasjonalt marked. I Marine Cybernetics får vi se mye av verden og oppleve nye kulturer, samtidig som vi ikke er større enn at alle ansatte har mulighet til selv å prege hverdagen og påvirke hvor selskapet skal gå, forteller Asgeir J. Sørensen, som vil skape mange nye arbeidsplasser ved hjelp av kybernetikere fra NTNU i årene som kommer. For tiden har Asgeir J. Sørensen delvis permisjon fra sin stilling som professor ved NTNU. Sammen med tre kolleger har han tatt spranget og realisert drømmen om å starte for seg selv på bakgrunn av egen forskning.

Som administrerende direktør i millionbedriften Marine Cybernetics ansetter Asgeir i dag kandidater fra Institutt for teknisk kybernetikk i stort monn.

Marine Cybernetics ble startet av fire NTNU-professorer, en forretningskonsulent og en advokat i desember 2002. Selskapet tilbyr uavhengig testing og verifikasjon av maritime kontrollsystemer for skip og offshoreinstallasjoner ved bruk av avansert teknologi som de selv står bak.

Høsten 2005 gikk Statoil inn på eiersiden med både kapital og kompetanse, og siden har vekstpilene gått rett i været. Det foreløpige målet er en omsetning på 150 millioner kroner i 2010.

- På denne tiden i fjor var vi elleve ansatte. I dag er vi 23, og i løpet av året skal vi ansette 10-15 nye medarbeidere, sier Asgeir, og forteller ivrig om en spennende arbeidsdag, god trivsel, og et ungt fagmiljø helt i verdensklasse. Asgeirs er levende opptatt av koblinger og synergier – enten det gjelder på tvers av fag som kybernetikk, marin teknikk og elkraftteknikk, eller mellom forskningen og de industrielle miljøene.

- På hvilken måte har kybernetikkstudiet vært et springbrett for din yrkeskarriere?

- En av de største verdiene med kybstudiet, utover det å lære om reguleringsteknikk, er den analytiske systemteorien som er anvendelig på en rekke områder. Denne systematiske tilnærmingen har gitt meg mange fortrinn i å analysere og agere i ulike situasjoner. Det faglige grunnlaget har jeg hatt svært god nytte av i mine jobber i ABB (10 år), ved NTNU som professor i Marin kybernetikk siden 1999, og senere i Marine Cybernetics, forteller Asgeir.

- Hadde du en fin tid som student i Trondheim?

- Jeg tok graden Master of Science ved Institutt for marinteknikk i 1988, og gikk videre med doktorgrad ved Institutt for teknisk kybernetikk i 1993. Det var flotte år på NTH (i dag: NTNU) med et godt læringsmiljø og aktivt sosialt liv. Jeg drev også mye med volleyball, langrenn og sykling. Jeg brukte nok 40-50 timer i uka til skolearbeid. Sånn sett var jeg en dedikert student, smiler Asgeir, som fortsatt har god kontakt med kameratene fra studietiden.

- Ditt råd til unge som vurderer å studere kybernetikk?

- Bruk skoletiden godt til å arbeide seriøst med studiene. Velg tunge metodefag, for disse har lang levetid, og det vil du profitere på i et langt yrkesliv. De fagene som gjorde mest vondt, har jeg hatt mest nytte av siden. Og husk at en god kybernetiker er veldig anvendelig.

- Som en potet?

- Nettopp, som en potet. Den smaker jo godt til all slags mat!


Kybernetikk er en universalutdanning

 Mary Ann Lundteigen er i gang med en doktorgrad som omhandler sikkerhet og pålitelighet ved operasjon av olje- og gassinstallasjoner.- Valget mitt av kybernetikk var nok ikke basert på tidligere innsikt i faget. Men i dag er jeg veldig glad for at tilfeldighetene brakte meg inn på denne studieretningen, sier Mary Ann Lundteigen.

- Kybernetikk gir kompetanse på tvers av fag - maskin, elektro, prosess osv. Faget gir dessuten innsikt i tankesett og metoder som er anvendelige i mange sammenhenger, for eksempel i forbindelse med analyse av systemer og deres dynamikk, mener Lundteigen.

Kybernetikk er en universalutdanning

 Mary Ann Lundteigen er i gang med en doktorgrad som omhandler sikkerhet og pålitelighet ved operasjon av olje- og gassinstallasjoner.- Valget mitt av kybernetikk var nok ikke basert på tidligere innsikt i faget. Men i dag er jeg veldig glad for at tilfeldighetene brakte meg inn på denne studieretningen, sier Mary Ann Lundteigen.

- Kybernetikk gir kompetanse på tvers av fag - maskin, elektro, prosess osv. Faget gir dessuten innsikt i tankesett og metoder som er anvendelige i mange sammenhenger, for eksempel i forbindelse med analyse av systemer og deres dynamikk, mener Lundteigen.

Hun tok diplomen hos Phillips Petroleum i Stavanger, og fikk jobb der da diplomen var fullført. Dermed havnet hun innenfor et arbeidsfelt der hun har funnet seg godt til rette – olje og gass. Nå er hun i gang med en doktorgrad om systemers pålitelighet.

- Hadde du en fin tid som student i Trondheim?

- Ja, jeg hadde en veldig fin studenttid. Balansen var kanskje ikke alltid den beste mellom studier og sosialt liv. I alle fall ble det mye vekt på det siste i starten av studiet. Samtidig var det sosiale viktig i en fase der en hadde flyttet hjemmefra og skulle lære å klare seg på egenhånd. Jeg er nok mye mer strukturert nå som ph.d.-stipendiat, ler Lundteigen.

- Kan du gi en kort beskrivelse av din yrkeskarriere?

- Etter diplomen i 1993 begynte jeg hos Phillips Petroleum i Stavanger (nå ConocoPhillips). Jeg jobbet først på land med instrumentering, og deretter offshore som fagsupervisor for automasjons- og elektroavdelingen offshore. På det meste var det omlag 50 mann i min gruppe, forteller hun.

- Men kjærligheten brakte meg tilbake til Trondheim, og jeg ønsket å prøve noe nytt når jeg først skulle skifte jobb. Derfor ble jeg automasjonsansvarlig hos Nidar, opplyser Mary Ann.

Hun ble ikke hos Nidar så lenge, til tross for at dette var en flott arbeidsplass med mange utfordringer - spesielt innenfor vedlikehold og prosjektering.

- Jeg savnet oppgaver knyttet til offshore-virksomheten, og derfor ble det jobb hos Sintef anvendt kybernetikk. Her fikk jeg bryne meg på oppgaver innen instrumenterte sikkerhetssystemer, som er mitt «hjertebarn» på den faglige siden, sier den engasjerte kybernetikeren.

Med base i Trondheim, lå muligheten til å ta en doktorgrad åpen, og det er hun nå i gang med.

- Jeg foretrakk doktorgradsstudier fremfor en bedre betalt jobb i industrien. Jeg hadde veldig lyst til å gjøre nettopp dette, og det er slett ikke så verst å få betalt for å utdanne seg videre på et område man synes er artig å jobbe med, konstaterer hun.

- Har du hatt nytte av nettverket fra studietiden i din yrkeskarriere?

- Nettverket fra studietiden har jeg nok ikke brukt så mye. Det nettverket jeg bruker mest nå, skaffet jeg meg etter jeg begynte i industrien.

- Har kyb-studiet vært et godt grunnlag for yrkeskarrieren, og i hvilken grad har du hatt bruk for det faglige grunnlaget du fikk i studiet i ditt daglige arbeid?

- Jeg har jo forsøkt meg i to ganske ulike bransjer, der jeg har hatt god nytte av det jeg har lært. Kybernetikk har vært et bra valg for meg, og et godt utgangspunkt for å jobbe innenfor en industri som jeg liker godt, olje og gass. Jeg har nok ikke brukt så mye av det jeg vil betegne som tung teori ute i industrien, men det skyldes nok at jeg fort havnet på en mer praktisk hylle.

Kybernetikk er data med ”nogo attåt”

 - Jeg merker tydelig at jeg har god nytte av et solid faglig grunnlag i denne jobben, sier Grimsby Haarr. – Når du skal intervjue forskere får du mer respekt når du har en faglig plattform selv.Eivind Grimsby Haarr var i tvil om han skulle velge data eller kybernetikk etter videregående. I dag er han glad for at han valgte kybernetikken - studiet har gjort han til en "allrounder".

Eivind Grimsby Haarr vil være kjent for de fleste. Som programleder i populære Schrödingers Katt på NRK TV, bidrar han til å vekke interessen for teknologi og realfag hos mange unge mennesker.

Kybernetikk er data med ”nogo attåt”

 - Jeg merker tydelig at jeg har god nytte av et solid faglig grunnlag i denne jobben, sier Grimsby Haarr. – Når du skal intervjue forskere får du mer respekt når du har en faglig plattform selv.Eivind Grimsby Haarr var i tvil om han skulle velge data eller kybernetikk etter videregående. I dag er han glad for at han valgte kybernetikken - studiet har gjort han til en "allrounder".

Eivind Grimsby Haarr vil være kjent for de fleste. Som programleder i populære Schrödingers Katt på NRK TV, bidrar han til å vekke interessen for teknologi og realfag hos mange unge mennesker.

- Var kybernetikk et bevisst valg?

- Jo, det var for så vidt det. Jeg syntes faget hørtes spennende ut, men jeg hadde ikke satt meg så grundig inn i hva det innebar på forhånd. Underveis i studieløpet var jeg av og til i tvil om jeg hadde valgt riktig – jeg vurderte å hoppe over til data. Data hadde jeg holdt på med siden guttedagene, men etter studiebrosjyren å dømme så det ut for meg som kybernetikk var data med "nogo attåt", sier "Katta"-programlederen.

- Så du har ikke angret på ditt studievalg? - Jeg merker tydelig at jeg har god nytte av et solid faglig grunnlag i denne jobben, sier Grimsby Haarr. – Når du skal intervjue forskere får du mer respekt når du har en faglig plattform selv.

- I ettertid er jeg klar på at kybernetikk var et riktig valg for meg. Jeg føler at jeg har fått både i pose og sekk. Du lærer systemutvikling som drar med seg grensesnitt mot prosessindustri, kjemi osv. Vi hadde mange fysikk- og datafag i tillegg til de rene kybfagene, og jeg føler at jeg har fått et godt overblikk. Jeg er blitt en "allrounder" som har fått en allmennutdanning i teknologi. I den jobben jeg har nå, gir dette meg en fin bakgrunn fordi jeg er borti så mye forskjellig.

- Hvordan havnet du egentlig i Schrödingers Katt?

- Under studietida var jeg aktiv i Student-TV over en periode på 3-4 år, og jeg tror nok den erfaringen var en viktig grunn til at jeg fikk denne jobben. Der fikk jeg prøvd meg i alle roller – redigerer, programleder, redaktør osv. For meg har kombinasjonen av studier og sosialt liv på Samfundet vært helt ideelt. Jeg har ingen ting å sammenligne med, men det er et helt unikt studentmiljø i Trondheim. Ressurssterke og initiativrike studenter skaper et miljø som er veldig motiverende.

- Som en formidler av teknologi – føler du deg som en misjonær for realfag?

- Ja, jeg tenker en del på det. I en jungel av "søppel-TV" føler vi at Schrödingers Katt har et godt formål. Forskning har tradisjonelt en avstand til folk flest, men vi bringer forskningen ut til folket og gjør den relevant for folk flest. Vi føler at vi har en samfunnsnyttig funksjon som en viktig og seriøs formidler.

- Du har vært i "Katta" i to år nå, kommer du "tilbake til faget" noen gang tror du?

- Jeg merker at når jeg driver "research" på en sak, kan det begynne å "krible". Den gode faglige gleden dukker opp og interessen for faget vekkes til live. Jeg får lyst til å gå mer i dybden, så jeg er ikke fremmed for at jeg kan ta en ingeniørjobb igjen – jeg jobbet et år som konsulent for prosessindustrien før jeg begynte her. Men foreløpig liker jeg meg godt i NRK og har tenkt å fortsette, avslutter Grimsby Haarr.

Nils Størkersen: På dypt vann

 - Teknisk kybernetikk er for oss kjernekompetanse, ifølge forskningssjef Nils Størkersen ved Forsvarets forskningsinstitutt. - Teknisk kybernetikk er for oss kjernekompetanse, ifølge forskningssjef Nils Størkersen ved Forsvarets forskningsinstitutt.

- Vi dansar, som robotar! sang Harald Eia i Åpen post. Nils Størkersens roboter gjør mer enn som så.

Nils Størkersen: På dypt vann

 - Teknisk kybernetikk er for oss kjernekompetanse, ifølge forskningssjef Nils Størkersen ved Forsvarets forskningsinstitutt. - Teknisk kybernetikk er for oss kjernekompetanse, ifølge forskningssjef Nils Størkersen ved Forsvarets forskningsinstitutt.

- Vi dansar, som robotar! sang Harald Eia i Åpen post. Nils Størkersens roboter gjør mer enn som så.

Hugin var en av guden Odins to ravner. Sammen med Munin fløy Hugin hver dag ut i verden for å samle inn kunnskap om hendelser i både gudenes og menneskenes verden. Ved dagens slutt fikk Odin vite om alt de to sorte ravnene hadde sett og hørt – og slik ble han den klokeste og mest kunnskapsrike av alle gudene.

HUGIN er noe helt annet. Eller er det kanskje visse likhetstrekk mellom ravner og ubåter?

Utforsker havdypene

Nils Størkersen er siv.ing. fra Teknisk fysikk ved NTH i 1980. I dag er han forskningssjef ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), og rekrutterer ofte fagfolk med bakgrunn fra kybernetikkstudier. Hvilke oppgaver har de i vente, mon tro?

- Rundt 1990 startet vi en større aktivitet på utvikling av autonome undervannsfarkoster (AUV) som har vokst til å bli en relativt stor forskningsaktivitet ved FFI, med om lag 20 personer, pluss et tilsvarende utviklingsteam i industrien. AUV-utviklingen har blitt kommersialisert under produktnavnet HUGIN i Kongsberg Maritime AS. HUGIN-farkostene brukes blant annet til detaljkartlegging av dypvannsområder for utbygging av olje- og gassinstallasjoner på havbunnen. HUGIN-farkostene kan gå ned til 3.000 meters havdyp, og opererer som ubemannete roboter som systematisk samler inn data om havbunnen rundt omkring på kloden, forteller Størkersen.

- I tillegg har vi laget HUGIN-systemer som er blitt tatt i bruk i Sjøforsvaret. Farkostene er fullpakket av avansert teknologi, spesielt knyttet til etablering av autonomitet, avansert undervannsnavigasjon, energiforsyning og undervannsteknologi. FFI holder et meget høyt internasjonalt faglig nivå på disse områdene, og har et omfattende forsknings- og utviklingsmiljø med en sterk kopling mellom teknologiutvikling, praktisk utprøving i sjøen og kommersialisering, forklarer forskningssjefen.

"Kybere" har etterspurt kompetanse

- Hva slags arbeid kan dere sette en kybernetiker til å gjøre i FFI?

- Teknisk kybernetikk er for oss kjernekompetanse i dette utviklingsmiljøet og vi har rekruttert flere personer fra kybmiljøet på NTNU. Normalt vil han eller hun gå inn i et prosjektteam og få tildelt oppgaver med avgrenset varighet – typisk 2 til 3 år – med definerte målsetninger for leveransene. På FFI driver vi med en rekke prosjekter knyttet til autonome systemer, som HUGIN, autonome fly, missilsystemer, beslutningsstøttesystemer, navigasjon og mye annet, sier Størkersen.

- Hvilke utfordringer står ditt arbeidsfelt overfor i fremtiden?

- Etablering av autonome undervannssystemer vil være et viktig arbeidsfelt for FFI i tiden som kommer. Militære operasjoner vil i fremtiden bli mer og mer avhengig av ubemannede systemer der den spesialistkompetansen som teknisk kybernetikk representerer blir svært viktig. Utfordringen er å lage systemer med "kunstig intelligens" som på en robust måte kan operere uavhengig av overflatefartøy over lange tidsrom i ukjent farvann og på store havdyp, forklarer han.

- Hva ser dere først og fremst på når dere ansetter nye mennesker i FFI? Er det spesielle fagkombinasjoner, karakterer eller personlige egenskaper som teller mest?

- FFI rekrutterer i hovedsak nyutdannede forskere. Vi prioriterer derfor faglige kvalifikasjoner og ønsker å velge de personene med størst potensial for en faglig utvikling ved FFI. Det betyr at karakterer blir tillagt stor vekt ved ansettelsen, men vi vektlegger også personlige egenskaper med tanke på å kunne arbeide i team.

Fornøyd med studievalget

- Har NTNU-studiet vært et godt grunnlag for din yrkeskarriere, og i hvilken grad har du hatt bruk for det faglige grunnlaget du fikk i studiet i ditt daglige arbeid?

- Jeg synes studiet har gitt en god plattform for å arbeide innenfor FoU-sektoren. Teknologistudiene ved NTNU gir et godt faglig grunnlag, samtidig som de vektlegger anvendt forskning og teknologiutvikling. Dette passer godt for FFI, som er et anvendt forskningsinstitutt med fokus på å levere resultater som skal kunne anvendes av våre kunder, sier Nils Størkersen.

- Over til noe helt annet: Hvordan trivdes du som student i Trondheim?

- Trondheim er en flott by å studere i, og det sosiale miljøet i studietiden var svært bra.

- Har du fortsatt kontakt med tidligere medstudenter fra din egen studietid?

- Jeg har jevnlig kontakt med medstudenter som bor i Oslo-området – vi møtes cirka en gang i måneden. Vi feiret G-dag under UKA i fjor med meget godt oppmøte fra mitt kull. Kjempemoro! avslutter forskningssjefen i FFI.

Kybernetikk er et tenkesett

 Lars Andre Solberg på kontoret.Lars Andre Solberg gikk rett fra studiet over i egen bedriftsetablering, som etter to år ser ut til å bli meget vellykket. – Jeg har lært ti ganger mer enn om jeg hadde startet i en etablert bedrift, mener han.

Lars Andre Solberg peker på to viktige elementer i kybernetikkutdanningen: Du lærer å lære, og du utvikler et spesielt tenkesett som er til nytte i all videre læring.

Kybernetikk er et tenkesett

 Lars Andre Solberg på kontoret.Lars Andre Solberg gikk rett fra studiet over i egen bedriftsetablering, som etter to år ser ut til å bli meget vellykket. – Jeg har lært ti ganger mer enn om jeg hadde startet i en etablert bedrift, mener han.

Lars Andre Solberg peker på to viktige elementer i kybernetikkutdanningen: Du lærer å lære, og du utvikler et spesielt tenkesett som er til nytte i all videre læring.

- Gjennom kybernetikken utvikler du en måte å tenke på som gjør deg i stand til å dele opp tilværelsen i bolker, og se hvordan de ulike delene påvirker hverandre. Dermed blir du i stand til å forstå tenkesettet innen andre disipliner som for eksempel psykologi og økonomi, hevder han.

Den faglige selvtilliten han utviklet gjennom studiet, var nok viktig da han sammen med to studiekamerater tok spranget direkte over i etablering av eget firma etter at hovedoppgaven var levert. Bedriftsidéen var en ny type lyskaster for bruk ombord i skip. Reguleringsteknikken skulle tas i bruk for å utvikle søkelyskaster som holder lyset fast festet på et objekt i sjøen selv om fartøyet danser opp og ned i bølgene.

- Var du en lesehest eller deltok du mye i det sosiale liv som student?

- Jeg var vel sånn midt på treet. Jeg falt aldri til ro i Samfundet – jeg fant ikke de riktige klikkene. Og da blir Samfundet for stort og tungt å takle. Min rekreasjon i studietida ble idrett. Som medlem i NTNUI har jeg deltatt i bl.a. Taekwondo og styrkeidrett. Jeg har brukt de fasiliteter NTNU har på dette feltet til fulle, og jeg gjør det fortsatt.

- Din yrkeskarriere må vel sies å være ganske spesiell? SEC tilføres millioner i kapital fra Statoil og Proventure Seed. Her feires partnerskapet.

- Ja jeg begynte som administrerende direktør i egen bedrift like etter at jeg hadde levert hovedoppgaven. Vi var tre studiekamerater som startet SEC Systems sommeren 2005. Vår opprinnelige idé for en søkelyskaster som vil forenkle og effektivisere redningsoperasjoner til havs, har vi nå utvidet til å omfatte opprensking av oljesøl ved å utruste søkeenheten med infrarødt kamera.

- Var det ikke dristig å gå rett over i etablering av egen bedrift, uten erfaring fra etablert næringsliv?

- Jeg har jobbet siden jeg var 13 år, startet som oppvaskgutt. Jeg har bl.a. vært restaurantsjef hos Burger King. Å jobbe er viktig, det lærer man mye av. Og jeg føler det ikke som et savn at jeg ikke har jobbet i et større selskap som f.eks. Statoil. Ingen av oss tre har ønsket oss en slik karriere. Vi visste vi hadde kvalifikasjoner vi ønsket å spille videre på, og hadde ikke noe å tape. Jeg tror vi har lært ti ganger mer av å starte for oss selv enn å ta jobb i etablert industri.

- Du føler du har en god ballast fra kybstudiet?

- I studiet på kybernetikk har jeg lært å lære, og det er noe av det viktigste man kan ta med seg. Kybernetikk er et tankesett, en måte å tenke på, som gjør at når du kan kybernetikk så gir det deg helt spesielle muligheter til å lære andre ting.

Karriere og ekstern kontakt

Nettverket Elektronikk og Kybernetikk

Karrieretjenesten
IAESTE - sommerjobb i utlandet
BEST - sommerkurs i utlandet
NTNU Bridge - jobbkoblinger
Contactor - bedriftskomite
Spark  - studentinnovasjon
Start NTNU - nyskaping
Tekna
Forskerforbundet
NFA

Gemini

Kybernetikerne – teknologiens styrmenn

Kybernetikerne omtales som fremtidens elite i arbeidslivet og er etterspurt i mange forskjellige bransjer.

Automatisering og robotisering av stadig flere arbeidsoppgaver og en utvikling som går i stor fart, fører til at mange kappes om kybernetikk- og robotikk-studentene.

– Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at hver tredje norske arbeidsplass vil være berørt av automatisering og robotisering i 2035. Det må både samfunnet, arbeidsgivere og arbeidstagere være forberedt på. Denne utviklingen skaper store utfordringer, men gir også enorme muligheter.

Les mer i Gemini

NORDIC SEMICONDUCTOR

På ti måneder har de ansatt 160 nye ingeniører

Henning Stenersen (25) er nyansatt kybernetiker i Nordic Semiconductor. Her fra selskapets test-laboratorium. Foto: Erlend Tangeraas Lygre

Siden årsskiftet har nyansatte ingeniører toget inn i de ulike avdelingene.

Flere av dem er senioringeniører rekruttert fra andre land. Et lite knippe er tidligere oljearbeidere med IT-kompetanse, mens enkelte er nyutdannede studenter.

En av disse er Henning Stenersen, som i vår fullførte en mastergrad i kybernetikk ved NTNU.

– Vi er mange nye her nå. Flere av de jeg studerte med endte opp her i Nordic, sier den nyansatte kybernetikeren.

Han er en av rundt 70 personer som i år ble uteksaminert fra NTNU med den ettertraktede kompetansen.

– Det er en del ulike spesialiseringer man kan ta på kybernetikk. Selv jobbet jeg blant annet med et autonomt fartøy før jeg til slutt endte opp innvevde systemer på vitnemålet, forklarer 25-åringen.

I dag jobber han med integrasjon mellom selskapets brikker og Apples Homekit-løsning for hjemmeautomatisering.

Systemet lar Apple-brukere kommunisere med sensorer og enheter rundt omkring i huset. Det være seg lyspærene, plantene eller dørklokka.

Les mer i TU