Industriell mekanikk
- Studieretning
Denne studieretningen kobler grunnleggende elementer fra hele fagområdet mekanikk; statikk, fasthetslære, dynamikk og fluidmekanikk, til industrielle anvendelser, bl.a. innenfor brudd- og skademekanikk, materialteknologi og transportsystemer for olje og gass i petroleumsteknologi. En litt annen type anvendelse finnes i biomekanikk, som kobler mange av mekanikkens elementer til medisinsk teknologi. Studiet har hovedfokus på teoretisk/numeriske metoder, men med innslag av empirisk/eksperimentelle elementer fra laboratorie- og driftsforsøk, og det gir en teknologisk profil på toppen av brede generiske grunnkunnskaper. Målet er å utdanne handlekraftige og omstillingsdyktige kandidater som er godt skikket for dagens og særlig morgendagens utfordringer i vårt teknologiske samfunn, både mot konstruksjons- og strømningsrelaterte problemområder, med fellesnevner industriell eller anvendt mekanikk.
Hvorfor velge Industriell Mekanikk?
"Industriell mekanikk tilbyr deg fag med tidløs kunnskap som du bare har anledning til å lære deg mens du går her på NTNU. Fagene innenfor mekanikk baserer seg i stor grad på å gi studentene valuta for tiden de legger ned i studiet, og visshet om at de virkelig sitter igjen med noe varig etter å ha tatt disse fagene. De fleste store bedrifter etterspør studenter med god kompetanse innenfor mekanikk og strømningsteknikk. Kontakten med faglærerne er god, samarbeidet i klassen er bra, og dette er helt avgjørende for din læringssituasjon." — Aksel M. Schjerpen (tidligere 5.klasse Ind.Mek.)
Studiet omfatter det forholdsvis brede fordypningsområdet (hovedprofil) Anvendt mekanikk; som inneholder både faststoffmekanikk og strømningsmekanikk med fokus på de tre fagområdene:
- beregningsorientert mekanikk (CFD og FEM-beregninger).
- faststoffmekanikk
- turbulens og flerfasestrømning
Sentrale emner er:
| TKT4124 - Mekanik 3 | TKT4140 - Numerisk beregning, datalab |
| TKT4135 - Materialmekanikk | TEP4156 - Viskøse strømninger |
| TKT4145 - Elementmetoden |
|
De tre spesielt fokuserte fagområdene i fordypningen inneholder en rekke tidsaktuelle temaer både for industrielle anvendelser og for mer grunnleggende problemløsning.
Studieretningen er forankret både på:
Fagmatrisen
Hovedprofilen i studieretningen fremgår delvis av fagmatrisen nedenfor.
| Sem. | 7,5 stp | 7,5 stp | 7,5 stp | 7,5 stp |
|---|---|---|---|---|
| 10 | Masteroppgave | |||
| 9 | Ikke-teknologisk emne | Fordypning og prosjekt | ||
| 8 | Ingeniøremne - Annet studieprogram | TEP4112 | Valgbart | |
| 7 | TMM4160 Bruddmekanikk | Perspektivemne | TKT4192 Elementmetoden /styrke | Valgbart |
| 6 | TTK4140 Reguleringsteknikk | TEP4130 Varme/massetrans. TKT4135 Materialmekanikk | TKT4140 | TEP4215 |
| 5 | Matematikk 4 TMA4130 | Teknologiled | Mekanikk 3 TKT4124 Strømingslære | Produksjons-systemer TPK4145 |
* (Oppdatert 02.03.10) Oversikt publisert med forbehold om evt. endringer. Studenter bør alltid konferere med studiehåndboka.
Fagene: (1) TKT4124 Mekanikk 3, (2) TEP4135 Strømningslære og (3) TKT4140 Numeriske beregninger m/datalab, er viktige i 5. og 6. semester, for å etablere enhetlige og generiske beskrivelser av deformerbare medier (“faste” og “flytende”), og for å etablere ferdigheter i systematiske metoder for numeriske beregninger av slike mekaniske systemer.
Innvalgsfag i 8. semester mot fordypningen i 9. semester er: (1) TEP4112 Turbulent strømning og (2) TKT4145 Elementmetoden i ingeniørvitenskapen mot spesialisering innen henholdsvis strømningsmekanikk og faststoffmekanikk.
Internasjonalt samarbeid og studentutveksling
Fagmiljøet ved denne studieretningen har et stort internasjonalt nettverk, og det er muligheter for utenlandsopphold ved blant annet følgende universiteter og forskningsinstitusjoner:
- KTH i Stockholm,
- UMIST i Manchester,
- TU Eindhoven,
- INPG Grenoble,
- Universitetet i Gent,
- Politecnico di Milano,
- RWTH-Aachen og Sup-Aero Toulouse,
- Universitetet i Gent,
- Teknisk Universitet München,
- Teknisk Universitet Darmstadt,
- University of Colorado,
- National University Singapore,
- University of Osaka.
Faglige kontaktpersoner
Biomekanikk - eksempel innenfor faststoffmekanikk: Dagens proteser har begrenset holdbarhet. Etter ca 10 år begynner de å løsne pga forandringer som skjer i skjelettet.Målet er å optimalisere protesens form slik at den sitter lenger og dermed øker pasientens livskvalitet.
Flere faglige kontaktpersoner
Hvis det er noen spørsmål i forbindelse med studieretningen Industriell mekanikk, så er vi glade for å bli kontaktet.
Faststoffmekanikk
Stømningsmekanikk
Biomekanikk
Faststoffmekanikerene sitter i 3 etg. materialteknisk inngang 1a (kart).
Strømningsmekanikerene sitter i 1 etg. strømningsteknisk (kart) .