Sivilingeniør/Masterprogram 5-årig, Trondheim

Nanoteknologi

– Jobbmuligheter

I løpet av studietiden ved sivilingeniørutdanningen nanoteknologi vil du tilegne deg kunnskaper som setter deg i stand til å løse et bredt omfang av teknologiproblemer innenfor moderne industri. Utdannelsen gjør deg i tillegg rustet til å løse fremtidens utfordringer innenfor både forskning og utvikling av ny teknologi.

Som ferdig utdannet sivilingeniør har du mulighet til jobbe i et vidt spekter av bedrifter

Nanostudentene blir i stadig større grad lagt merke til av næringslivet. Du vil blant annet få gode muligheter til å jobbe med forskning. Det finnes allerede mange nanoteknologer som jobber for flere ulike forskningsinstitutter rundt omkring i Norge, både offentlig og privat.

Ved for eksempel statlige institusjoner har nanoteknologer funnet veien til både universitetet og forskningsinstitusjoner på Kjeller i Oslo – til København, og SINTEF. I tillegg jobber flere nanoteknologer ved ulike institutter på NTNU i Trondheim.

I privat sektor finnes det nanostudenter som jobber med utvikling av elektrisk ledende lim, fabrikasjon av mikrochips og optimering av aluminiumsprosessering. Det er stadig flere private aktører som åpner øynene for forskning innenfor nanoteknologi, og satsningen blir bare større og større.

Det er ikke bare innenfor forskningen ferdigutdannede nanoteknologistudenter finner seg arbeid. Gjennom studietiden får du betydelig kunnskap innenfor grunnleggende fagområder som matematikk, fysikk, kjemi og biologi. Du vil også lære om elektronikk, materialer og deres egenskaper, programmering og mye mer. Dette bidrar til  du får erfaringer med mange av de analytiske verktøyene, som benyttes i flere forskjellige bransjer. Vi har sett at uteksaminerte nanoteknologistudenter får jobb i energisektoren, oljesektoren, konsulentvirksomhet, elektronikkutvikling og IT-sektoren, for å nevne noen.

Sivilingeniører i nanoteknologi kan blant annet jobbe med:

  • Utvikling av elektrisk ledende lim
  • Fabrikasjon av mikro- og nanochips
  • Utvikle neste-generasjons batteriteknologi
  • Forskning innen alternative energikilder
  • Teknologikonsultasjon
  • CO2-fangst, transport og lagring
  • Celleforskning
  • Utvikling av nye drug delivery systemer

 

Anne Kirsti N. Egtvedt

Jobber som ingeniør hos DNV GL

Hvorfor begynte du på nanoteknologi?Bilde av Anne Kirsti N. Egtved

– Jeg likte godt realfagene på videregående, og jeg syntes det var fasinerende å lære om naturlover og mekanismer som styrer verden. Vi hadde et skolebesøk fra NTNU, og da fant jeg ut at et sivilingeniørstudie kunne være noe for meg. Da søknadsfristen kom, var nanoteknologi den sivilingeniørutdanningen som virket mest spennende. Noe av fasinasjonen hang nok igjen fra da jeg på barneskolen leste en bok om fremtiden. Her stod det beskrevet hvordan man trodde at små nanofabrikker ville kunne bygge hva som helst av grunnstoffer. Det hørtes jo spennende ut!

Anne Kirsti N. Egtvedt

Jobber som ingeniør hos DNV GL

Hvorfor begynte du på nanoteknologi?Bilde av Anne Kirsti N. Egtved

– Jeg likte godt realfagene på videregående, og jeg syntes det var fasinerende å lære om naturlover og mekanismer som styrer verden. Vi hadde et skolebesøk fra NTNU, og da fant jeg ut at et sivilingeniørstudie kunne være noe for meg. Da søknadsfristen kom, var nanoteknologi den sivilingeniørutdanningen som virket mest spennende. Noe av fasinasjonen hang nok igjen fra da jeg på barneskolen leste en bok om fremtiden. Her stod det beskrevet hvordan man trodde at små nanofabrikker ville kunne bygge hva som helst av grunnstoffer. Det hørtes jo spennende ut!

Hva jobber du med nå?

Etter studiet begynte jeg å jobbe for DNV GL (Tidligere Det norske Veritas) ved hovedkontoret deres på Høvik (Bærum). Her jobber jeg som ingeniør i materialteknologiavdelingen. I avdelingen min hjelper vi kunder med materialspørsmål relatert til blant annet olje, gass og maritim sektor. Vi har en lab hvor vi kan utføre skadeundersøkelser og materialundersøkelser. Kundene våre sender oss komponenter som har fått skader eller gått til brudd. Ved hjelp av utstyret vi har; elektronmikroskop med mere, kan vi undersøke bruddflater og mikrostruktur, og svare på hva som har gått galt. I tillegg kan avdelingen min gi råd til kunder om materialvalg, korrosjonsbeskyttelse og vi godkjenner også materialprodusenter. Noen ganger i året reiser vi på feltoppdrag for å undersøke skader ute hos kunden, onshore og offshore, både i Norge og i resten av verden. Da har vi med kamera, prepareringsutstyr og feltmikroskop i bagasjen. Noen vil si at vi er materialverdenens svar på CSI.

Hvordan er livet som yrkesaktiv nanoteknolog?

Sammenlignet med å være student, vil jeg si at noe av det beste er følelsen av at noen har nytte av den jobben du gjør. Jeg har kunder som er avhengig av svarene og resultatene jeg kan gi dem. Jeg vil si at arbeidshverdagen er variert og det er stadig nye problemstillinger og nye ting å lære. Det er flott å jobbe i en bedrift med et stort og godt fagmiljø innenfor materialteknologi. Da er det lettere for meg å få svar på spørsmål jeg har og utvikle min egen kompetanse. Jeg liker også at vi får jobbe som prosjektledere. Jobben er dermed ikke bare teknisk, men man må også bli god på å kommunisere med kunder og holde styr på budsjetter. Akkurat nå er jeg på utveksling og jobber ved et av våre kontorer i England. Det er gode muligheter for et utenlandsopphold hos oss. Ellers er det også muligheter for å jobbe perioder i andre avdelinger dersom man ønsker det. Oppsummert er jeg godt fornøyd med livet som yrkesaktiv.

Hvordan har nanoteknologi hjulpet deg i ditt arbeid?

Gjennom nanoteknologistudiet fikk jeg grunnleggende kunnskap om materialteknologi og termodynamikk. Per i dag, jobber vi ikke med det som kan kalles nanomaterialer i laben. Stål og andre metaller er det vi jobber mest med, men materialene som brukes i olje- og gassektor blir stadig mer avanserte - coatinger, kompositter og nye legeringer er noen eksempler. Med min bakgrunn har jeg god forutsetning for å følge med i denne utviklingen. Jeg tror og håper derfor at bakgrunnen min kan bli stadig mer aktuell i tiden fremover.

Har du noe mer du ønsker å legge til?

Jeg har aldri angret på at jeg valgte nanoteknologi i Trondheim som studieprogram. Det var krevende, men spennende. Vi fikk lære om det som skjer helt i fronten av forskningen og vi fikk bruke de mest avanserte karakteriseringsverktøyene på NanoLaben. Dersom du vil jobbe helt spesifikt med nanoteknologi etter endt studie, er det nok fortsatt doktorgrad som er mest aktuelt, men det ble jobb på alle oss andre også. Ellers er det sosiale livet på studiet et kapittel for seg selv!

 


Susanne Helland

Jobber som prosjektleder hos Mosaic Solutions/Conpart

Hvorfor begynte du på nanoteknologi?Bilde av Susanne Helland

– Jeg valgte å studere nanoteknologi av flere grunner: Fagfeltet og studiet er nytt, spennende og tverrfaglig. Jeg er glad i realfagene, og likte både matte, fysikk og kjemi på videregående. Jeg hadde et ønske om å jobbe med forskning og teknologiutvikling innenfor fysikk eller kjemi, og på nanoteknologi trenger man ikke velge! Og siden nanoteknologien også er tilstede i så mange forskjellige fagfelt, så kan man spesialisere seg innenfor alt fra elektronikk til kreftforskning, fra batteriutvikling til fremtidens energiteknologi, og man kan jobbe med alt fra grunnforskning til teknologiutvikling i industrien.

Susanne Helland

Jobber som prosjektleder hos Mosaic Solutions/Conpart

Hvorfor begynte du på nanoteknologi?Bilde av Susanne Helland

– Jeg valgte å studere nanoteknologi av flere grunner: Fagfeltet og studiet er nytt, spennende og tverrfaglig. Jeg er glad i realfagene, og likte både matte, fysikk og kjemi på videregående. Jeg hadde et ønske om å jobbe med forskning og teknologiutvikling innenfor fysikk eller kjemi, og på nanoteknologi trenger man ikke velge! Og siden nanoteknologien også er tilstede i så mange forskjellige fagfelt, så kan man spesialisere seg innenfor alt fra elektronikk til kreftforskning, fra batteriutvikling til fremtidens energiteknologi, og man kan jobbe med alt fra grunnforskning til teknologiutvikling i industrien.

Hva jobber du med nå?

 Jeg jobber for Mosaic Solutions/Conpart. Mosaic Solutions er datterselskapet til Conpart, og de to selskapene er tett knyttet til hverandre. Conpart produserer metallbelagte polymerpartikler til blant annet displayindustrien, mens Mosaic Solutions utvikler et elektrisk ledende lim med disse partiklene til solcellepaneler og mikroelektronikk. Vi jobber med de berømte Ugelstad-kulene funnet opp av Professor Ugelstad fra NTNU. Jeg er ansatt som prosjektleder for noen av selskapenes forskning- og utviklingsprosjekter, og jobben min innebærer både tekniske og administrative oppgaver.  

Hvordan er livet som yrkesaktiv nanoteknolog?

Livet som yrkesaktiv nanoteknolog er veldig spennende! Jeg trives godt med å jobbe med teknologiutvikling og forskning i et lite teknologiselskap. Problemstillingene er veldig varierte, og jeg gjør mye forskjellig. Det er en del lab-arbeid, testing og karakterisering i forbindelse med bedriftens teknologiutvikling og forskningsprosjekter. Jeg jobber mest med formulering og testing av elektrisk ledende lim; i form av elektriske målinger, mekaniske tester og mikroskopiundersøkelser. I forskningsprosjektene våre samarbeider vi med nasjonale og internasjonale universiteter, forskningsinstitusjoner og bedrifter, og en viktig del av jobben består i å koordinere arbeidet med de ulike partnerne. Jeg reiser en del for å delta på prosjektmøter og for å være med på testing i andre laboratorier. Når man jobber i et lite selskap, er det i tillegg nødvendig å bidra på forskjellige områder etter som det trengs, enten det er å bistå produksjon eller å vurdere hvilke IT-løsninger bedriften skal ha.  

Hvordan har nanoteknologi hjulpet deg i ditt arbeid?

Det viktigste jeg har med meg fra nanoteknologistudiet, er tverrfagligheten. Siden vi jobber i skjæringspunktet mellom kjemi og elektronikk, så er det utrolig viktig å kunne forstå medarbeidere med forskjellig fagbakgrunn. Jeg må ofte sette meg inn i nye karakteriseringsmetoder og applikasjoner for materialene våre, og da er tverrfagligheten viktig. I tillegg hadde jeg spesialisert meg innen solcelleteknologi i masteroppgaven, og siden jeg nå leder et forskningsprosjekt om bruk av elektrisk ledende lim i solcellepaneler, er forståelsen for solceller viktig å ha med seg. Enkeltfag fra nanostudiet, som f.eks. overflate og kolloidkjemi, nanomaterialer og funksjonelle materialer er nyttige for å forstå hvordan de metallbelagte polymerpartiklene våre lages og hvordan de oppfører seg.

 


Kai Sandvold Beckwith

Er en av de første med en ph.d.-grad i nanoteknologi fra NTNU

Hvorfor begynte du på nanoteknologi?

– Jeg begynte på nanoteknologistudiet i 2006 da det var helt nyoppstartet, og ingen visste helt hva nanoteknologi kunne brukes til. Men ut fra beskrivelsene virket det som et spennende studie med god tverrfaglig basis og fokus mot en topp moderne teknologi, så det passet meg veldig bra.

Kai Sandvold Beckwith

Er en av de første med en ph.d.-grad i nanoteknologi fra NTNU

Hvorfor begynte du på nanoteknologi?

– Jeg begynte på nanoteknologistudiet i 2006 da det var helt nyoppstartet, og ingen visste helt hva nanoteknologi kunne brukes til. Men ut fra beskrivelsene virket det som et spennende studie med god tverrfaglig basis og fokus mot en topp moderne teknologi, så det passet meg veldig bra.

Hva jobber du med nå?

– Jeg er akkurat ferdig med en ph.d.-grad innenfor biofysikk og bionanoteknologi på NTNU, der jeg undersøkte nye mikro- og nanostrukturerte overflater til bruk i avansert celleforskning. Jeg skal etterhvert videre på post.doc. (forskerstilling) på det medisinske fakultet ved NTNU for å forske på immunforsvaret og inflammasjon ved hjelp av moderne mikroskopiteknikker.

Hvordan er livet som yrkesaktiv nanoteknolog?

– Tilværelsen som stipendiat er stort sett veldig bra, man har stor fleksibilitet og frihet til å fordype seg i det man ønsker. Man får jobbe med helt nye og ofte lite utforskede problemstillinger, og må oppdatere seg på det aller siste i området sitt. Samtidig må man være ganske selvmotivert og interessert i det man forsker på, ellers går det trått.

Hvordan har nanoteknologi hjulpet deg i ditt arbeid?

– Min ph.d.-grad hadde sett helt annerledes ut dersom jeg ikke hadde gått på nanoteknologi først, da jeg i stor grad har benyttet meg av karakteriserings- og struktureringsteknikker på NTNU NanoLab. Den tverrfaglige basen kommer også veldig godt med, innenfor biofysikk/bionanoteknologi må man ha innsikt både i grunnleggende kjemi, fysikk og biologi og en del mer spesialiserte kunnskaper på forskjellige instrumenter og metoder. Mye av dette kommer man borti i løpet av nanoteknologistudiet.

Har du noe mer du ønsker å legge til?

– Det faglige i løpet av nanostudiet har vært jevnt over bra, men det sosiale aspektet ved studiet var nok enda viktigere for at jeg trivdes så godt på nano. En passe liten klasse med smarte og kreative mennesker gjør hverdagen spennende, uansett hva man holder på med.


Sigmund Størset

Er ansatt som forskningsleder i SINTEF energi i Trondheim. Han bruker sin kompetanse på problemløsning innen CO2-fangst,  hydrogenteknologier og naturgass.

Bilde av Sigmund StørsetHvorfor begynte du på nanoteknologi?

– Da jeg begynte på NTNU var nanoteknologi helt nytt, og jeg fikk plass i det første kullet på linja. Strengt tatt visste jeg veldig lite om nanoteknologi. Hovedgrunnen til at jeg valgte akkurat dette studieprogrammet var faktisk at den er så tverrfaglig. I studieplanen framgikk det at vi ville få bre bakgrunn i både matematikk, kjemi og fysikk, og som en som likte alle fagene og nødig ville velge, virket dette veldig fristende. Samtidig virket selvfølgelig fagfeltet nanoteknologi veldig nytt og spennende!

 

Sigmund Størset

Er ansatt som forskningsleder i SINTEF energi i Trondheim. Han bruker sin kompetanse på problemløsning innen CO2-fangst,  hydrogenteknologier og naturgass.

Bilde av Sigmund StørsetHvorfor begynte du på nanoteknologi?

– Da jeg begynte på NTNU var nanoteknologi helt nytt, og jeg fikk plass i det første kullet på linja. Strengt tatt visste jeg veldig lite om nanoteknologi. Hovedgrunnen til at jeg valgte akkurat dette studieprogrammet var faktisk at den er så tverrfaglig. I studieplanen framgikk det at vi ville få bre bakgrunn i både matematikk, kjemi og fysikk, og som en som likte alle fagene og nødig ville velge, virket dette veldig fristende. Samtidig virket selvfølgelig fagfeltet nanoteknologi veldig nytt og spennende!

 

Hva jobber du med nå?

– Nå jobber jeg som forsker og forskningsleder i SINTEF Energi i Trondheim. Temaer jeg jobber med CO2 fangst, transport og lagring, hydrogenteknologier og naturgass. SINTEF er en veldig spennende arbeidsplass hvor jeg jobber i mange spennende prosjekter samtidig, mot forskjellige kunder og applikasjoner. Det gjør hverdagen variert og spennende. Samtidig opplever jeg at jeg jobber med noe veldig viktig som folk bryr seg om og engasjerer seg i – fremtidens energiløsninger! Det motiverer meg.

Hvordan er livet som yrkesaktiv nanoteknolog?

– Livet som ferdigutdanna og arbeidende er veldig spennende. Da jeg var ferdig på universitetet var jeg veldig motivert for å kunne bruke kunnskapen min på aktuelle og ekte problemstillinger hvor jeg følte at jeg kunne gjøre en forskjell. Det får jeg gjennom jobben min i SINTEF.


Hvordan har nanoteknologi hjulpet deg i ditt arbeid?

– Nanostudiet gav meg en veldig bred bakgrunn innen en rekke realfag og også en tverrfaglig bakgrunn innen så forskjellige fag som elektronikk, materialteknologi, fysikk, biologi og medisin. Noen føler på at de mangler en spesialisering (slapp av, du får det gjennom masteroppgaven), men jeg har tvert imot følt at den brede bakgrunnen min har vært til en stor fordel når jeg skal angripe svært varierte og forskjellige oppgaver i arbeidslivet. Det er en viktig ballast å forstå mange fag.

I min avdeling har vi hittil ikke hatt mange prosjekter knyttet til nanoteknologi, men dette er nå i endring. Vi begynner å bli flere som har denne kompetansen i miljøet, og vi får dermed være med å bygge opp aktiviteter rundt nanoteknologi i energiapplikasjoner basert på den kompetansen vi har brakt inn i miljøet. Det er noe som er veldig spennende og gøy å få være med på!

Har du noe mer du ønsker å legge til?

– Ha det gøy som student. Vær flittig når du skal, men pass på å gjøre andre ting også! Engasjer deg i linjeforeninga di, i Studentersamfundet eller NTNUI. Du vil ikke angre på tiden du investerer også utenfor lesesalen. Livet er nå, og livet er mere enn studier og fag (selv om det også selvsagt er veldig viktig).


Jobbmuligheter

Vi har intervjuet fire sivilingeniører som er ferdig med sin utdanning innenfor nanoteknologi. Les intervjuene og du vil få en forståelse av de ulike jobbmulighetene denne sivilingeniørutdanningen kan gi deg.


Fremtidens yrker

Hva gjør en sivilingeniør eller en med master i realfag etter endt studietid ved NTNU? Her kan du lese om flere studenter som er ferdig med sin utdannelse ved NTNU, og som har relevante jobber rundt i landet. Hvor arbeider de i dag og hvilke arbeidsoppgaver møter studentene etter at de er ferdig med sin utdannelse? Les mer om Fremtidens yrker og jobbmuligheter...

Noen akutelle arbeidsplasser:


•    Mosaic Solutions
•    Hydro
•    Silicon labs
•    DNV GL
•    Accenture
•    Deloitte
•    SINTEF
•    Institutt for energiteknikk (IFE)
•    Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)
•    PWC
•    Schlumberger
•    PA consulting

Aktuelle nyhetssaker:

Ingeniører fra NTNU utklasser andre
Bedrifter vil aller helst ha ingeniører og teknologer fra NTNU. Kilde: adressa.no

NTNU Karriere og NTNU Bridge

NTNU Karriere kan hjelpe deg med å sortere dine muligheter, og tilbyr blant annet kurs, foredrag og veiledning innenfor områdene utdanningsvalg, å være ny student, studie- og eksamensteknikker, bevisstgjøring av kompetanse og jobbmuligheter.

NTNU Bridge kobler NTNU-studenter og arbeidslivet. Her finner du arbeidsgivere som søker studenter til prosjektoppgaver, masteroppgaver, praksisplasser, sommerjobber og del- og heltidsjobber.