Sivilingeniør/Masterprogram, Trondheim

Materialkjemi og energiteknologi

– Studieretning

Gjennom fagstudiene ved studieretning for materialkjemi og energiteknologi får du som student en solid bakgrunn innen grunnleggende kjemi rettet mot materialteknologi og andre teknologiske fag.

Solcellewafer. Foto.

 

Gjennom prosjektoppgave og masteroppgave får du i tillegg en relevant og nyttig erfaring fra spennende og aktuelle prosjekter. Disse er rettet mot blant annet mer miljøvennlig og energieffektiv fremstilling av lettmetaller, mer miljøvennlig utnyttelse av naturgass, mer effektiv oljeproduksjon, korrosjonstekniske oppgaver innen kjemisk prosessindustri og oljeindustri, samt brenselceller for framstilling av ren energi.

Denne utdannelsen gjør deg attraktiv for norsk næringsliv, forvaltning og forskning. Vårt utstrakte samarbeid med norsk og utenlandsk industri har også stor betydning for arbeidsmulighetene dine. Vi har gode internasjonale forbindelser og kan hjelpe deg med å arrangere slik at deler av ditt studium blir gjennomført i utlandet.

Studieretningen er inndelt i tre hovedprofiler hvor visse emner anbefales framfor andre for å gi enn viss spesialisering i noen utvalgte retninger. Hovedprofilene er som angitt nedenfor:

  • Ressurser, energi og miljø
  • Materialutvikling og -bruk
  • Materialer for energiteknologi

Innenfor hver av hovedprofilene ovenfor er det knyttet en betydelig forskningsaktivitet, noe som gir deg som student enestående muligheter til å få innsikt i spennende fagområder og til å være bidragsytere i forskningsfronten. Vi kan også tilby viktige aktiviteter knyttet til fagfeltet uorganisk kjemi.

Øker produktiviteten og reduserer energiforbruket i norsk aluminiumsindustri

Navn: Trond Brandvik
Uteksaminert: 2015
Studieprogram: Sivilingeniørutdanning i industriell kjemi og bioteknologi med spesialisering i materialkjemi og energiteknologi
Arbeidsgiver: NTNU i Trondheim
Tittel: Stipendiat (ph.d.)

Jeg jobber som stipendiat (ph.d.) på et prosjekt som har som hovedmål å øke produktiviteten og redusere energiforbruket innenfor norsk aluminiumsindustri. Prosjektet er et samarbeid mellom NTNU og SINTEF i tillegg til en en rekke partnere fra industrien.

Øker produktiviteten og reduserer energiforbruket i norsk aluminiumsindustri

Navn: Trond Brandvik
Uteksaminert: 2015
Studieprogram: Sivilingeniørutdanning i industriell kjemi og bioteknologi med spesialisering i materialkjemi og energiteknologi
Arbeidsgiver: NTNU i Trondheim
Tittel: Stipendiat (ph.d.)

Jeg jobber som stipendiat (ph.d.) på et prosjekt som har som hovedmål å øke produktiviteten og redusere energiforbruket innenfor norsk aluminiumsindustri. Prosjektet er et samarbeid mellom NTNU og SINTEF i tillegg til en en rekke partnere fra industrien.

 

Hva jobber du med?

Produksjon av aluminium skjer via elektrolyse av aluminiumoksid (alumina) løst i en saltsmelte, hvor karbonanoder oksideres til CO2, og alumina reduseres til flytende aluminium. Dette er en veldig energikrevende prosess, og industrien fokuserer derfor mye på tiltak som øker effektiviteten og reduserer energiforbruket. Anodene som brukes i elektrolysen blir produsert i egne fabrikker, separert fra selve elektrolyseanleggene. Min del av prosjektet handler om å undersøke hvorfor materialene i disse anodefabrikkene degraderes etter en viss tids bruk. I tillegg har jeg som mål å skulle finne løsninger for å forlenge levetiden på materialene, slik at de ikke trenger å byttes like ofte som i dag.

Hva er det beste ved jobben din?

Som stipendiat ved NTNU får jeg mulighet til å spesialisere meg innenfor et relativ smalt tema. Jeg får brukt mye av den generelle kompetansen jeg har tilegnet meg i løpet av sivilingeniørutdanningen, samtidig som jeg lærer masse nytt. Timeplanen min består av ukentlige møter med forskningsgruppen og veileder, noen forelesninger/øvingstimer i ph.d.-emner, og er ellers ganske fri. Det gjør at jeg kan disponere tiden og arbeidet mitt ganske fritt utover uken.

I løpet av det første semesteret har mye av tiden gått med til å sette seg inn i oppgaven og hvilke teknologiske utfordringer som er knyttet til den. Det har derfor blitt mye tid på kontoret med lesing av bøker og artikler. Den siste tiden har jeg også startet opp med arbeid i laboratoriet, noe som er en fin avveksling fra kontorarbeidet.

Det beste med jobben som stipendiat (ph.d.) er muligheten til å få fordype seg skikkelig innenfor et faglig område. Sammenlignet med tiden som masterstudent har jeg nå en mye lengre tidshorisont på det jeg skal gjøre, og får dermed mulighet til å gå enda dypere inn i problemstillingene enn hva jeg rakk på masteroppgaven.

På hvilken måte er dine studier relevant for jobben din?

Utdanningen min som sivilingeniør i kjemi/materialteknologi har kommet veldig til sin rett som stipendiat ved Institutt for Materialteknologi. Generelt sett så har jeg fått et bredt faglig grunnlag gjennom fem år på studiet, i tillegg til å ha lært en del spesifikke teknikker i forbindelse med masteroppgaven. Man får bruk for overraskende mye av det man har lært opp igjennom årene som student!

Hvordan fikk du jobben etter studiene?

Jobben som stipendiat fikk jeg etter å ha søkt på en av stillingene som ble utlyst av Institutt for materialteknologi ved NTNU i januar 2015.

Lærerik, morsom og varierende jobb i BearingPoint

Navn: Mari Reidulff
Uteksaminert: 2014
Studieprogram: Sivilingeniørutdanning i industriell kjemi og bioteknologi med spesialisering i materialkjemi og energiteknologi
Tittel: konsulent

Jeg jobber som konsulent i BearingPoint, som er et globalt konsulentselskap som leverer tjenester innenfor ledelse- og teknologirådgiving. Skal jeg beskrive hverdagen som ansatt i BearingPoint med tre ord må det være lærerik, morsom og varierende.

Lærerik, morsom og varierende jobb i BearingPoint

Navn: Mari Reidulff
Uteksaminert: 2014
Studieprogram: Sivilingeniørutdanning i industriell kjemi og bioteknologi med spesialisering i materialkjemi og energiteknologi
Tittel: konsulent

Jeg jobber som konsulent i BearingPoint, som er et globalt konsulentselskap som leverer tjenester innenfor ledelse- og teknologirådgiving. Skal jeg beskrive hverdagen som ansatt i BearingPoint med tre ord må det være lærerik, morsom og varierende.

Mari med to av sine kolleger utenfor kontoret til BearingPoint på Tjuvholmen, Stian Krey til venstre og Øyvind Eraker til høyre.Hva jobber du med?

Nå for tiden jobber jeg på et prosjekt der vi bistår kunden med utvikling og forvaltning av en «business intelligence»-løsning. Denne løsningen går ut på å tilgjengeliggjøre essensiell informasjon knyttet til en virksomhet, slik at bedriften får et bedre beslutningsgrunnlag. I dette prosjektet jobber jeg både med den tekniske løsningen, programmering, datavarehus og rapportering, i tillegg til den forretningsmessige delen. Det er nettopp denne kombinasjonen jeg synes er veldig spennende!

I tillegg til å jobbe med kundeprosjekt, er jeg med i en faggruppe, og jeg er en del av BearingPoints rekrutteringsteam. Som nyansatt deltar jeg på et introduksjonsprogram som skal gjøre meg godt rustet til de utfordringer man møter som konsulent, og jeg deltar på jevnlige kurs om alt fra problemløsning til presentasjonsteknikk.

Hva er det beste ved jobben din?

Det beste med å jobbe i BearingPoint er kombinasjonen av spennende utfordringer og et unikt sosialt miljø. Ingen dag er lik – og ingen dag er kjedelig! Jeg har en gjeng med utrolig dyktige, ambisiøse og jordnære kolleger rundt meg. De stiller alltid opp, og vi jobber for hverandre. Det gjør at det føles trygt å takke ja til nye utfordringer. Siden BearingPoint er et relativt lite konsulentselskap, har man som ansatt gode muligheter til å påvirke sin egen hverdag og bedriftens utvikling. BearingPoint fokuserer på å gi de ansatte rask utvikling og tidlig ansvar. Som nyansatt får vi hele tiden mulighet til å delta på mange ulike kurs og jeg får veldig god oppfølging av min mentor.

Hvordan fikk du jobben etter studiene?

En tidligere student fra NTNU (sivilingeniørutdanning fysikk og matematikk), som jeg møtte da jeg jobbet for Samarbeidsforum, snakket veldig varmt om BearingPoint og overbeviste meg om at dette var et sted som ville passe for meg. Jeg søkte på stillingsannonsen som ligger ute på www.bearingpoint.no, ble kalt inn til intervju – og etter intervjurunden fikk jeg et jobbtilbud.

Intervjuprosessen bestod av tre intervjurunder. Første runde var et CV-intervju, andre runde var case, og siste runde var et møte med en partner. Man får møte mange av de ansatte under intervjuprosessen, og på denne måten ble jeg godt kjent med bedriften før jeg takket ja til tilbudet. Det føltes veldig godt å ha et lite innblikk i kulturen i bedriften før jeg bestemte meg for hvor jeg ville begynne å jobbe.

På hvilken måte er dine studier relevant for jobben din?

I min arbeidshverdag jobber jeg ikke direkte med kjemi eller materialer, men jeg får likevel bruk for mye av det jeg lærte på NTNU. Etter mange utfordrende og tekniske fag gjennom studiet, har jeg blitt god på å lære meg nye ting raskt, og tenke helhetlig når jeg skal løse et problem. Dette er egenskaper som er viktige i konsulentbransjen, og som jeg bruker aktivt hver dag. I tillegg føler jeg at flere av kjemifagene bygget opp under det å samle, strukturer og analysere opplysninger for så å løse et komplekst problem.
Dette er kjernen i min nåværende arbeidshverdag.

Alle de andre spennende fagene man har gjennom studiet, som teknologiledelse og IT-fag, kommer også godt med. Det viktigste jeg har tatt med meg inn i arbeidslivet er innstillingen om at alle problemer er mulig å løse så lenge man ser på det som en utfordring i stedet for noe umulig. Det er gøy å oppleve at en bakgrunn innenfor kjemi også kan brukes i ledelse- og teknologirådgiving.

3. år

Emnekode Emnenavn SP
TMA4240 Statistikk 7,5
TKP4110 Kjemisk reaksjonsteknikk 7,5
TMT4155 Heterogene likevekter og fasediagram 7,5
TMT4185 Materialteknologi 7,5
Emnekode Emnenavn SP    
TIØ4258 Teknologiledelse 7,5
TMT4252 Elektrokjemi 7,5
  Studieretningsemne - valgbart 7,5
  Studieretningsemne - valgbart 7,5

5. år

Emnekode Emnenavn SP
  Fordypningsemne - valgbart 7,5
TMT4500 Fordypningsprosjekt 15
  Komplementært emne - valgbart 7,5
Emnekode Emnenavn SP
TMT4900 Masteroppgave 30

Institutt for materialteknologi

Institutt for Materialteknologi (IMT) i sin nåværende form ble etablert i september 2002. Samlet utgjør IMT den største ekspertise innen materialteknologi i dagens Norge, med sine 21 fast vitenskapelige, 13 professor II, 60 stipendiater og 19 teknisk/administrativt personale. IMT er ansvarlig for undervisning i både studieprogram for Materialteknologi og studieretning Materialkjemi og Energiteknologi innen studieprogram Kjemi- og bioteknologi.