Industriell kjemi og bioteknologi
- Vi leter etter deg som vil lage fremtidens molekyler!
Vil du være med å skaffe menneskeheten energi, materialer, mat og medisiner på en miljøvennlig måte?
Mulighetene etter endt studium er store: Fra direktør i de største norske bedrifter - til forskning på miljøvennlig energiproduksjon eller bioteknologi til drift og utbygging av landets største industrianlegg, blant annet innen oljesektoren - og mye, mye mer.
Alle landets viktigste industribedrifter har noe med kjemi å gjøre. I tillegg skjer de største vitenskapelige nyvinninger i dag innenfor industriell kjemi og bioteknologi. Den nye teknologien, nanoteknologien, gjør at vi kan styre reaksjonene på molekylnivå, og det gir store muligheter for nye produkter. En fremtidsrettet utdanning med basis i grunnleggende kjemi- og teknologifag gir deg et ypperlig utgangspunkt for videre yrkeskarriere.
Hva er industriell kjemi og bioteknologi?
Industriell kjemi og bioteknologi er en 5-årig sivilingeniørutdanning som gir brede grunnleggende ferdigheter innenfor kjemi og andre naturfag. Utdanningen gir solid innsikt innen den spesialiseringen du velger og forståelse av de industrielle prosessene som brukes. Samtidig lærer du prosjektarbeid, kommunikasjon og informasjonssøking, og får kontakter som er nyttige resten av livet.
Studiet egner seg for deg som ønsker fordypning i kjemisk teknologi, bioteknologi, materialer eller i miljøutfordringer. Selve studiet og jobbmulighetene etterpå spenner langt utover det de fleste forbinder med kjemi fra videregående skole. Studiet egner seg derfor også for dem som har mer generell interesse for teknologi og naturfag.
Teori eller praksis, valget er ditt! Studiet byr på mange valgmuligheter, enten du liker laboratoriearbeid, datasimuleringer eller kjemi i industriell skala. Du har mulighet til å spesialisere deg i akkurat det du liker best, samtidig som du i de to første årene legger et solid grunnlag i både matematikk, data, fysikk og kjemi.
Ved sivilingeniørutdanning industriell kjemi og bioteknologi vil du ha tilgang til moderne utstyr og bli veiledet av dyktige fagpersoner. Du vil få en grundig teoretisk forståelse og god innsikt i praktisk og industriell anvendelse av det du lærer. Denne kombinasjonen gjør deg ettertraktet i næringslivet, og er en spennende utdannelse for deg som har lyst til å være med og gjøre forandringer. Mange master- og prosjektoppgaver utføres i nært samarbeid med ledende bedrifter i Norge. Dette betyr gode jobbmuligheter etter endt studium. For mer informasjon: www.ntnu.no/nt/sf/bedriftfokus.
I tillegg skjer de største vitenskapelige nyvinninger i dag innenfor industriell kjemi og bioteknologi. Den nye teknologien, nanoteknologien, gjør at vi kan styre reaksjonene på molekylnivå, og det gir store muligheter for nye produkter.
En fremtidsrettet utdanning med basis i grunnleggende kjemi- og teknologifag gir deg et ypperlig utgangspunkt for videre yrkeskarriere.
Utfordringer og muligheter
En stor utfordring fremover er å skaffe menneskene miljøvennlige og fornybare energikilder. Du kan være med å utvikle disse. Kanskje du kan lage en ny brenselscelle for bruk av hydrogen som drivstoff til en bil? Mange mener at solceller vil løse fremtidens energiproblemer. Visste du at mye av verdens silisium til solceller og databrikker lages av norsk prosessindustri, og at denne industrien er i sterk vekst? Sivilingeniørutdanningen industriell kjemi og bioteknologi gir også basis for å utvikle og ta i bruk ny miljøteknologi, blant annet membranteknologi som kan inngå i et CO2-fritt gasskraftverk.
Medisinsk-teknologisk forskning
Det skjer i dag enorme fremskritt innen bioteknologien. Eksempler er genforskning, kreftforskning og utvikling av nye legemidler. Dette er felt som vil vokse fremover og som du med en utdanning i kjemi kan være med på. Bioteknologi er imidlertid mer enn nye medisiner, det omfatter alt fra mat, naturgass, bruk av DNA-prøver i rettssaker til brygging av øl og vin. Samtidig som det i dag gjøres en stor forskningsinnsats i søken etter ny kunnskap, vil en i årene som kommer møte store utfordringer for å kunne gjøre praktisk nytte av denne kunnskapen. Til dette trengs nye bioteknologer med nysgjerrighet og kritisk sans.
Datasimuleringer
Å kunne bruke datamaskiner til å lage modeller av kjemiske reaksjoner og molekyler er meget viktig. Vi kan ved hjelp av datamaskiner og kunnskap om de grunnleggende egenskaper til atomer og molekyler for eksempel designe nye medisiner til hjelp mot verdens sykdommer. På samme måte kan vi simulere hva som skjer med temperaturen på jorden når vi slipper CO2 ut i atmosfæren, eller hvordan vi skal lage intelligente materialer.
Databeregninger innenfor industriell kjemi og bioteknologi er krevende og kompliserte. Disse behøver stor regnekapasitet, og noen av verdens beste superdatamaskiner blir benyttet til å gjøre disse beregningene.
Olje og gass
Norge vil produsere olje og gass i minst 100 år fremover. Med dette studiet er du ettertraktet i denne industrien, og mange ender opp med interessante og godt betalte jobber.
Fri, 23 Mar 2012 11:30:56 +0100
Læringsmål
De to første årene er studieplanen felles for alle studenter på sivilingeniørutdanning industriell kjemi og bioteknologi. Studiet gir alle studenter en grunnleggende innføring i kjemi, kjemisk prosessteknologi, matematikk, fysikk og informasjonsteknologi. I de tre siste årene velges spesialisering blant studieretningene: kjemisk prosessteknologi, kjemi, bioteknologi eller materialkjemi og energiteknologi.
Studieretninger:
Intervju med Linda Remseth
- Utdannet som sivilingeniør i kjemi ved NTNU
Linda Remseth er 41 år og har jobbet hos DNV siden 2009. Linda jobber i dag hovedsakelig som prosjektleder for store, tverrfaglige prosjekter og med kvalifisering av ny teknologi for CO2-fangst.
Da Linda startet i DNV fikk hun raskt mye ansvar, og ble kastet rett inn i jobben. Dette fordi hun hadde flere års jobberfaring allerede, og mange erfaringer fra prosjektarbeid.
Linda lærer stadig mye nytt i arbeidshverdagen sin, spesielt siden arbeidet i DNV er veldig tverrfaglig. Kunnskapen tilegnes gradvis via samarbeid med eksperter i DNV og hos kundene. Linda forteller at kunnskapen fra NTNU har vært veldig nyttig å ha med seg i arbeidslivet, og er en god basis i prosjektene hennes. Les mer om Linda og hennes arbeidshverdag hos DNV...
Jobbmuligheter
- mulighetene er mange!
Kjersti Meldahl Eide, ferdig utdannet sivilingeniør i industriell kjemi og bioteknologi ved NTNU i 2009. Kjersti begynte i et vikariat hos Xellia i 2009, og er nå fast ansatt som forsker.
Høy aktivitet hos Xellia
Det er lett å se at Kjersti trives hos Xellia, og for tiden jobber hun med utvikling av et nytt antibiotikum.
Renseavdelingen jobber med å øke renheten til stoffet slik at det tilfredsstiller alle krav fra myndighetene. Kjersti er med på å utvikle et kromatografitrinn som skal fjerne spesifikke urenheter og samtidig bytte saltform på molekylet. For å løse problemet tester de flere forskjellige materialer (resiner) og trinn med ulike betingelser.
Les mer om Kjerstis jobberfaringer og Xellia som arbeidsplass...
Jobbmuligheter
- mulighetene er mange!
Les om Norun Staxrud Jetlund, som ble ferdig utdannet som sivilingeniør i industriell kjemi og bioteknologi ved NTNU i 2006, og har jobbet hos Jotun i Sandefjord siden.
Norun jobber som utviklingsingeniør på Jotuns dekorativs produktlaboratorium. Hun er med på å utvikle nye produkter som for eksempel oppfyller nye miljøkrav. Hun har også fått internasjonal erfaring etter å ha jobbet i Dubai og Malaysia. I tillegg er Jotun en trygg og god bedrift som stadig vokser, både i omsetning og antall ansatte.
Les mer om Noruns jobberfaringer og Jotun som arbeidsplass...
Søknad skjer via Samordna Opptak
Slik søker du opptak
Fakta om studieprogrammet
Gradsnivå: Sivilingeniør/Master 5-årig
Studieprogramkode: MTKJ
Studiepoeng: 300
Søknadskode: 194764
Adgangsbegrensning: Ja
Fakultet: Fakultet for naturvitenskap og teknologi
Informasjonens gyldighet: Informasjonen om programmet er gyldig våren 2012.
Aktuelle nyhetssaker
- 08.02.2012
Ingeniørstudentene vasser i jobbtilbud (adressa.no)
En ny Tekna-rapport viser at nærmere åtte av ti ingeniørstudenter sikret seg jobb før de var ferdig med studiene
- 08.02.2012
Norge langt bak i ingeniørutdanning (adressa.no)
Det trengs mange tusen flere ingeniører i Norge, men vi utdanner langt færre enn nabolandene.
- 12.01.2012
Mangler 16 000 ingeniører (adressa.no)
Norske bedrifter mangler dobbelt så mange ingeniører nå som for ett år siden.