Datafolk

Hvorfor valgte du Datateknikk?
Jeg har alltid vært interessert i datamaskiner som et verktøy og ville være med på å lage verktøy som kan gjøre hverdagen enklere, mindre kjedelig eller sikrere. For eksempel er det ingen som synes det er gøy å gjøre repetitive oppgaver, men det er noe en datamaskin er veldig god på.

Hva likte du best ved studiet?
Det beste med Trondheim er jo det fantastiske studiemiljøet med muligheter for å engasjere deg i alt mellom himmel og jord. Selv valgte jeg å fokusere på andre ting en data utenom studiet, men det er også muligheter for å dra datainteressen inn i et
studentengasjement. Selv satt jeg i PR-styret under UKA-05 med ansvar for 15 kreative sjeler og var leder for NTNUI Snowboard i en lengre periode.

Hva arbeider du med nå?
Jeg jobber som konsulent i firmaet Iterate (http://iterate.no). Vi fokuserer på å levere programvare i små iterasjoner og å ha en tett kontakt med kunden gjennom hele prosjektet. Arbeidoppgavene varierer fra prosjekt til prosjekt. Akkurat nå jobber jeg som programmerer på et prosjekt og som konseptutvikler på et annet prosjekt.

I tillegg har jeg et prosjekt på fritiden sammen med to gutter jeg ble kjent med på NTNU. Kompisen min Anders lagde en iPhone app som gjør iPhonen din om til en fjernkontroll for Spotify, og lurte på om jeg og Erlend ville være med på teamet. Mine oppgaver med Remoteless (http://remoteless.no, remotelessapp på twitter) er markedsføring og brukervennlighet.

På hvilken måte har datateknikkstudiet vært relevant i forhold til dine arbeidsoppgaver?
Det synes jeg er veldig vanskelig å svare på ... Jeg kan ikke si at nå bruker jeg det og det faget. Samtidig så bruker jeg egentlig alt, også det jeg lærte ved å være med i organisasjoner ved siden av studiet. Før jeg begynte ville jeg ikke kunne satt i gang med et større IT-prosjekt på noen som helst måte.

Hvorfor valgte du Datateknikk?

På videregående hadde jeg et programmeringsfag som vekket interessen. Selv om jeg var veldig interessert i data, hadde jeg ingen programmeringserfaring før videregående.

Hvordan var det å begynne på Datateknikk?

Det var spennende og morsomt. I oppstarten var det mye matte og fysikk, men det likte jeg heldigvis godt fra før. Jeg kjente også en del av guttene som skulle begynne, men ingen jenter. Vi var totalt ni jenter og en god del gutter, men det gikk greit! Vi ble med i en forening på NTNU som het Jenter og data. Jenter og data er veldig sosialt. Vi drar sammen ut på alt fra bedriftsarrangement til bading i Pirbadet. Bedrifter inviterer gjerne oss datajenter med ut på middag. Det er veldig greit å være jente på datastudier.

Har du noen favorittemner?

Ja, AI (Artificial Intelligence) programmering er fravorittemnet mitt. Artig å programmere slik at datamaskiner klarer å tenke litt selv. Vi kodet for eksempel poker, og fikk datamaskinen til å skjønne hvordan andre spillere spiller og gjøre valg basert på det. Vi jobbet også med å få en datamaskin til å gjenkjenne ting på bilder og slikt. Bildeteknikk var også spennende. Der fikk vi et overblikksbilde av en labyrint og skulle finne veggene slik at vi kunne lage en 3D-verden og bevege oss i den. Jeg har lært veldig mye på NTNU - lærer noe nytt hver dag. Det blir mye, men så er det jo også morsomt.

Hva tror du om jobbmuligheter?

Mange har fått jobb allerede. Det virker som vi er veldig ettertraktet. Jeg har ikke noen jobb akkurat nå, men tror ikke det skal bli vanskelig å få seg arbeid. Jeg vil se etter noe innen programmering.

Ellers noe gøy?

Som en liten tradisjon her på NTNU, pleier de fleste 3. klassingene dra på en studietur. Vi på Datateknikk dro til Japan, der vi besøkte blandt annet bedriftene: Yahoo, Opera og Fast. Dette var utrolig gøy!

Ellers har jeg vært med på et prosjekt som het Eurobot. Dette var i forbindelse med faget "Eksperter i team" som alle masterstudenter må ha i 4. klasse. Eksperter i team går ut på at studenter fra forskjellige studieretninger går sammen og bruker den kunnskapen de har for å utføre et gitt prosjekt, samt lære av hverandre. Eurobot-prosjektet jeg var med på gikk ut på at vi skulle bygge en robot. Denne roboten skulle selv klare å gå rundt på en bane og samle poeng, uten at vi påvirket den. Den måtte med andre ord selv finne ut av: Hvordan banen så ut (objektene som ga poeng, leveringssted, posisjon etc.), hvor det lønte seg å gå, hvilke objekter som var best å ta, hvor motstanderen var og hvordan motstanderen oppførte seg. Vi fikk også lov til å delta i Eurobot-konkurransen som var i Sveits, der vi fikk konkurrere med andre roboter fra de andre landene.

Hvordan fikk dere internships i Microsoft? «Vi søkte gjennom Microsoft Norge og ble etter siling sendt videre til Microsoft sentralt. Vi ble så intervjuet på et fem stjerners hotell i Dublin eller Paris med alt sponset. De som ikke kom videre fra intervjuet der fikk uansett turen.»

Hva gjorde dere egentlig hos Microsoft? «Det varierer veldig etter hvilken avdeling man jobber i» begynner Vegard. «Første året jobbet jeg på Windows Accessibility med å lage en prototype av et forstørrelsesglass (som i Windows Magnifier) som ble vurdert om skulle videreutvikles til Windows 7. Ideene våre kommer til å bli brukt, men selve koden ikke kommer til å bli det. I år drev jeg med noe hemmelig. Det er mye varierende og spennende oppgaver og det er alltid virkelige prosjekter.»

Åsmund sier hans prosjekt også er hemmelig, men røper at han jobbet med et sluttprodukt rettet mot utdanning på «Education service platform»-avdelingen. «Jeg skal peke på mitt bidrag til prosjektet om det ikke flopper» ler han.

Hans Olav jobbet med et virtuelt filsystem på SQL server-avdelingen.

Hvordan er det egentlig å jobbe for verdens ledende itbedrift? «Vi får være med på utviklingsmøtene og blir hørt på» begynner Åsmund. De to andre nikker og Vegard forteller om det å jobbe med guruer som Raymond Chen og.. «Vi traff Bill!» «Grill hos Bill!» ropes det og de forteller ivrig om det imponerende, huset til Bill Gates som visstnok er en krysning mellom en hobbithule og et slott. Det er nemlig bygget inn i skråningen. «Vi ble scannet og det eneste vi fikk ha med var lommebok og bilnøkler. De er jo amerikanere.»

Vegard forteller også om de han jobbet med på Microsoft. Mentoren hans var så flink i C++ at han alltid viste hva som var feil med koden bare han fikk se feilmeldingen. Folk der var flinke, men likevel hevdet Hans Olav seg i en in-house konkurranse der de presenterte egne prosjekter for avdelingen sin - «Best demo».

Hvordan godt rustet var dere til internshipet hos Microsoft? «Vi har alle tre programmert en del før vi begynte på NTNU så det er vanskelig hvor mye som skyldes skolen.» sier Åsmund. «Jeg har sluppet unna med mye mindre arbeid enn andre, og det har gitt meg tid til å gjøre mye annet ved siden av studiene». Hans Olav skyter inn at de nok ikke hadde kommet i kontakt med Microsoft uten NTNU. Vegard nikker. «Nei, de ansetter sjeldent folk hos Microsoft uten en master»

Hans Olav supplerer «Miljøet på NTNU er veldig kult. Vi har blant annet Microsoft student community. IDI (Instituttet for it ved NTNU) har sørget for et godt miljø. Det var gjennom dette vi fikk tak i Microsoft.»

Åsmund er hjertens enig i Hans Olavs oppfatning av instituttet og de begynner å snakke om instituttet generelt

«Spillprosjektet du har ved skolestart for eksempel er en pedagogisk genistrek! Systemet en bruker for å lage spill likner på Lego Mindstorms og du programmerer ved drag and drop. Allerede den første uka på skolen får nye studenter laget sitt eget spill.»

De tre engasjerte studentene ved NTNU går med andre ord en lys fremtid i møte og vi ser ikke bort fra at vi får høre mer om disse kara fremover!

Hvorfor valgte du akkurat Brasil?

Den viktigste grunnen var nok at jeg hadde lyst til å lære meg portugisisk. Jeg var i utgangspunktet litt skeptisk til å reise så langt avgårde, men vi (jeg reiste sammen med kjæresten) fant ikke noen universiteter i Portugal med fagkombinasjoner som passet oss begge. Etter en del googling etter universiteter i Brasil endte vi opp med å sende en søknad til det eneste vi fant som hadde litt informasjon på engelsk på nettsidene sine. Vi hadde ikke mye informasjon om USP før vi reiste, men da vi kom til São Paulo ble vi fortalt at dette universitetet regnes som ett av de beste i hele Sør-Amerika.

Hva er dine erfaringer fra året ute? Jeg lærte mye i løpet av mitt år i Brasil og anbefaler alle som har muligheten til å være student en periode i utlandet. Det var utrolig interessant å studere på et annet universitet enn NTNU og jeg ble positivt overrasket over kvaliteten på forelesningene. Det var som regel mellom 30 og 40 studenter i hvert fag og både studenter og professorer viste en ganske mye høyere grad av engasjement enn man ser i en gjennomsnitts forelesning på Gløshaugen. Det var stort fokus på kontakt med fagmiljøer på andre universiteter og resultatene av prosjekter vi gjennomførte ble gjerne publisert i ulike fora på nettet eller brukt til noe nyttig internt på universitetet. Ellers husker jeg at vi var ganske frustrerte over tungrodd byråkrati, men erfaringen vår var at alt ordnet seg til slutt - gjerne etter maaange timer i kø på et eller annet offentlig kontor.

Har du noen kommentarer eller råd i forhold til utenlandsopphold i løpet av studiet? Begynn forberedelsene tidlig! Informasjonsinnhenting og søknadsskriving tar som regel mye lenger tid enn man tror, spesielt dersom man reiser til et universitet som ikke har noe formelt samarbeid med NTNU fra før. Jeg anbefaler også å gjøre en skikkelig innsats for å lære språket. Ingen av oss kunne portugisisk før vi reiste nedover, men fire ukers intensiv opplæring gjorde oss faktisk i stand til å følge undervisningen sånn noenlunde da forelesningene startet opp i august. Det var en stor fordel at svært få snakket engelsk i São Paulo. Dette tvang oss til å praktisere språket ofte og vi var i tillegg flinke til å lese aviser, se på TV og utsette oss selv for skriftlig og muntlig portugisisk så ofte vi kunne.

Er det noe annet du ønsker å fortelle om studieåret som kan være interessant, morsomt eller nyttig å vite? Lang sommerferie midt på (den norske) vinteren var en stor bonus og ga oss muligheten til å oppleve mye av det Brasil har å by på. São Paulo er en skrekkelig stor by, så det var deilig å komme seg ut til kysten innimellom. Vi trivdes godt i Rio de Janeiro, men fikk også testet strendene i Recife, Natal, Salvador og Florianopolis. Arkitekturen i Brasilia og fossene på grensen mellom Brasil og Argentina var også store høydepunkter.

Hvorfor valgte du datateknikk? Interessen for data var alltid til stede og jeg likte å klå på pcen. At jeg havnet på NTNU er litt spesielt. Klassen vår på videregående vant en matematikkonkurranse og premien var en tur til NTNU og jeg likte veldig godt det jeg så. Jeg hadde allerede bestemt meg for at jeg ville utdanne meg innenfor it, og siden NTNU tilbyr den beste utdannelsen ble det her.

Hva synes du om studiet? I starten var det veldig tøft, og det var en del som falt ifra. På videregående var jeg en av de som tok litt lett på det og ikke var altfor seriøs, men matematikken som man må gjennom her krever arbeid. Heldigvis får man en mestringfølelse og det løsner etter hvert, tro det eller ei! Så det ble greiere etter hvert når man ble ferdig med de grunnleggende fagene, og gikk mer mot prosjektrettede fag.

Har du noen artige minner fra skoletiden? Utenom skolen var jeg mye på Samfundet, der fikk jeg en liten wow opplevelse. Det er en kjent sak at mange går seg vill der, og jeg ble lett en av de! På skoen hadde vi ”Kundestyrt prosjekt”, noe jeg likte veldig godt. Vi fikk Telenor som kunde, og de var veldig flinke til å legge opp til et bra prosjekt. Vi skulle lage en mobilapplikasjon for de, som var rettet opp mot kalendere. Heldigvis ble de veldig fornøyd. Endelig fikk jeg en smak av arbeidslivet, og dte ga mersmak!

Hva jobber du med nå? Nå jobber jeg hos SiriusIT, som blant annet er et konsulentselskap. Akkurat nå er jeg ute hos NAV, hvor vi utvikler et system i samarbeid med de og jeg arbeider med brevutvikling. Jeg liker å være ute hos kunder, for jeg er ikke typen som kun liker å programmere. For meg er det viktig å være fleksibel, hvor jeg kan gjøre alle slags saker; programmere, sitte i møter, arbeide i team og kanskje ikke bare ha en 100% teknisk jobb.

Hvordan var arbeidslivet etter studiet? Plutselig fikk jeg lønn, det var den største overgangen! Det verste, nå må passe meg litt, er at jeg alltid må opp om morgenen og samtidig være tilstede. Det er selvfølgelig mer seriøst, man må prestere inntil en viss grad. Man er del av et team og deadliner må møtes, og det er mye prosjektarbeid. Heldigvis fikk jeg en del prosjektarbeiderfaring på skolen, så det var ikke så stor overgang der. En ting jeg fikk erfare er at alt hele tiden skal kvalitetssikres, det brydde jeg meg ikke så mye om på skolen. Jeg lagde jo programmene, så det var på en måte det samme hva andre syntes. Men her sitter vi halve tiden og tester forskjellige scenarioer som skal tilfredsstille mange krav. Det er litt uvant.

Er det noe annet til vil tilføye? Trondheim er klart den beste studentbyen! NTNU er veldig anerkjent og trygt, og det er jo NTNU-studenter arbeidsmarket vil ha. Linjeforeningen Abakus var veldig bra saker, og fyrte i gang bedpresser og andre bra arrangementer. Selv var jeg litt sløv og bare nøt godene av det de stelte i stand! Er det noe jeg skulle gjort annerledes ville jeg helt klart ha engasjert meg mer!

Hvordan opplevde du studiet? Datateknikkstudiet er en veldig bred utdanning. Jeg lærte struktur og ryddighet. Jeg lærte å lære. På datateknikk får man lage programsnutter fra dag en. Dermed får man praktisk erfaring samtidig som man lærer det teoretiske grunnlaget. Det er også et av de få studiene som inkluderer realistisk prosjektarbeid. Jeg husker ennå at professor Sølvberg spilte vrang kunde. Det mest utrolige var at det viste seg å være akkurat sånn i virkeligheten.

Hva jobber du med i dag? Jeg er avdelingsleder i Avenir, et konsulentselskap med 220 ansatte. Der har jeg personalansvar for 30 javautviklere.

Hvordan havnet du der? Etter datateknikkutdannelsen kjente jeg at jeg var veldig klar for å bruke det jeg hadde lært. Det første stedet jeg jobbet, var i et prosjekt som utviklet både maskinvare og programvare til en norsk unix-maskin. Deretter jobbet jeg 15 år som programmerer og selvstendig konsulent. Min neste jobb var som «hacker ». Det var moro å få betalt for å bryte seg inn i nettbanker. Etter hvert følte jeg at med min erfaring og alder var det riktig å gå over i en mer administrativ stilling. Dermed var valget lett da jeg fikk muligheten til å bygge opp en mobilitets- og sikkerhetsavdeling fra grunnen i Siemens Business Services. Jeg begynte her i Avenir våren 2007.

Hva slags arbeidsoppgaver har du? Min aller viktigste oppgave er å sørge for at de ansatte er fornøyde. Den nest viktigste oppgaven er å ansette nye Java-programmerere. Jeg jobber også med å selge våre tjenester. I den sammenheng er det veldig viktig å finne de rette oppdragene. Hvis våre ansatte ikke får spennende og utfordrende oppgaver, så sier de opp.

Er databakgrunnen din nyttig i lederjobben? Jeg er helt overbevist om at det at jeg har samme bakgrunn som dem jeg leder, gjør meg til en god leder. Jeg skjønner dem, og vet hva som begeistrer og driver dem. Det hjelper å ha vært der selv.

Hvordan ser du for deg din arbeidskarriere framover? Jeg har gått fra å være den som gjør ting, til å passe på at ting blir gjort. Jeg trives i min nye rolle og tror ikke jeg kommer til å jobbe som programmerer igjen. Det er mulig det blir mer prosjektledelse etter hvert, men det vil tiden vise.

Hvorfor valgte du å studere datateknikk? Ettersom jeg er barn av en sivilingeniør, og sånn sett har fått inn det litt etter litt, var valget enkelt; sivilingeniør var det jeg ville bli! Selv om jeg aldri programmerte noe særlig på gutterommet, var det ikke så vanskelig å velge studieprogram. Jeg så at datateknikk ville være et spennende område å jobbe i. Etter at valget var tatt, møtte jeg på mange utfordringer i studiet. Dette gjorde at jeg ble godt rustet til arbeidslivet. Studiet er allsidig og yrkesrettet og man er innom veldig mange temaer.

Har du noen fine skoleminner? Kundestyrt prosjekt. Et prosjekt i 4. klasse hvor man får en kunde som har et reelt problem som de gjerne vil ha løst. Vi ble satt sammen i team for å samarbeide med kunden om å løse deres problem. Det ga meg min første ordentlige kontakt med det virkelige arbeidslivet, før dette hadde det vært mye mindre og kun faglige rettede prosjekter. I senere tid har Iterate selv vært kunde for kundestyrt prosjekt på NTNU.

Utenom studiene var Simen blant annet med i forpleiningsstyret i UKA 03. Her egner ikke alle minnene seg for trykk, men han forteller at det var utrolig morsomt og veldig sosialt. Man møter en haug med nye mennesker som du blir kjent med tvert! Studiene måtte nok plent komme i annen rekke under Simens engasjement under UKEfestivalen.

Hvorfor startet du Iterate? I arbeidslivet forsto jeg at det gikk an å disponere arbeid på en annen og bedre måte. Jeg hadde mange gode ideer og mange innspill, samt at jeg hadde en bra iver for å gjøre ting bedre. I min tidligere jobb var det veldig mange nivåer av ledelse over oss og mye byråkrati, og nå som jeg har startet min egen bedrift kan jeg og mine kolleger gjennomføre de forbedringene vi har tro på. Det har vært mye arbeid, men utrolig givende.

Tips og råd til de som vil starte egen bedrift? Et godt tips er å tenke på hvordan man skal tjene pengene. Det er flott å ha en god idé, men samtidig må man vite hvordan man skal tjene penger. Er du usikker, er det alltids folk som er villige til å hjelpe deg så lenge ideen er god nok. Da vi startet opp var vi tre personer (2007), nå i februar 2008 er vi 14, og vi planlegger å utvide til 20 medarbeidere i løpet av året.

Når det er gode tider er det viktig å vokse. Det kan komme nye muligheter og morsomme prosjekter så da er det viktig å være på tå hev slik at vi har muligheten til å henge med. Det viktigste som studiet ga meg var allsidighet. Jeg merker at jeg ikke har vanskelig for å forstå økonomi og at jeg har lett for å sette meg inn i nytt stoff.

Et annet godt tips er å sette bort de oppgavene som må gjøres, men som ikke er det bedriften din skal være god på.. Ikke så flink på regnskap? Lei noen til å gjøre det! Slik får du tid til å fokusere på det som er viktig.

Hva slags type prosjekter driver dere med? Vi har en rekke forskjellige prosjekter på forskjellige stadier, men det som er likt for alle er at de drives med smidige metoder. Iterate er spesialister på lean, og vi er opptatt av at alle rundt oss vet og er med på at vi kjører prosjekter på denne måten.

For tiden har vi blandt annet et prosjekt hos Color line. Vi utvikler et nytt system, og da er artig å kunne jobbe med noe som har såpass mange brukere og som kommer til å ha veldig synlige resultater. Dessuten er det gøy å kunne jobbe på deres kontorer mens de store skipene til Kiel seiler forbi. De satser alt på hva vi gjør, og vi får en god følelse å jobbe med noe som er viktig for kunden og at de stoler på oss

Hvorfor valgte du data? Det begynte faktisk i ung alder. Pappa hadde med en datamaskin fra jobb da jeg var 12, og jeg ble tidlig fascinert. Jeg var tidlig en av de første med data i vennegjengen, og jeg brukte PC’en både til spilling og litt programmering. Det var artig at det var så mye jeg kunne gjøre, og jeg følte at data var tingen når jeg skulle velge en videre utdanning. Når det kom til valg av skole, hadde jeg lyst til velge den beste skolen og da var det NTNU som stakk seg ut. Siden mange anbefalte Trondheim og NTNU var det aldri noen tvil om at det var det rette valget.

Hva synes du om studiet? Fra videregående gikk det mye i skippertak, det merket jeg fort ikke fungerte ikke så godt på NTNU. Det er ukentlige øvinger, som gjør at en må prestere hele veien, selv om man ikke får karakter på øvingenede. Øvingsopplegget gjør at man blir mer strukturert og får en jevn læringskurve.

Jeg husker at jeg fikk en viss storhetsfølelse på Gløshaugen, at her har de ”store” gått. Det er mye historikk her, og når man ser på Hovedbygget føler man at man er del av noe stort. Av andre minner kommer den årlige Åreturen fram som et av høydepunktene, selv om minnene fra selve turen er litt vage. Jeg skulle nok gjerne ha vært et år i utlandet også, men dessverre ble ikke det noe av. Jeg tror likevel det hadde vært en knall opplevelse!

Hva jobber du med? Jeg er prosjektleder for forvaltning og videreutvikling av Microsoft- applikasjoner. Jeg begynte med systemutvikling, men jeg var generelt usikker og ville prøve forskjellige ting i arbeidslivet og se hva som passet meg. Nå går det i konseptutvikling, kontraktskriving og møtevirksomhet. Det er spennende å jobbe med menneskelige problemstillinger, følge opp kunder og konsulenter og i tillegg komme med innspill for videreutvikling av systemer.

Føler du at du fikk bruk for utdannelsen? Ja, men ikke så mye som man kunne sett for seg. Du får et bredt spekter, mange konsepter og ting du kan bruke i alle mulige settinger. Her lærer man generaliseringer og det er veldig bra for da er du godt rustet. NTNU har gitt meg et veldig godt faglig fundament og har gitt meg gode relasjoner nettverksmessig.

Hvordan har utfordringene vært i arbeidslivet? Det å i det hele tatt begynne å jobbe! Man kunne sove lenge på skolen, men det kan man egentlig ikke på arbeidet. I arbeidslivet setter man lista, og som prosjektleder er det mange erfaringer og det er mye man må holde koken på. Likevel er det mange fordeler med å endelig være ferdig med skolen. Etter jobb er man fortsatt litt student, med ordninger som faggrupperpils, fredagspils, og hyppige utflukter veldig ofte og andre sosiale arrangement. Det hjelper på miljøet og gjør ukene litt uforutsigbare.

Det som er fascinerende med it er at det kan gjøre en taper til en vinner og omvendt. It er i dag en såpass stor og virksomhetskritisk del av forretningslivet i Norge, så man har enorme muligheter. Kommer du med et nytt stort superprodukt kan du forandre hverdagen. Det er en ingeniørkunst, for å kunne levere noe i vårt domene trenger du mye av det du lærer på NTNU. Her er det ikke bare teknisk, noe som bidrar til at du er bedre rustet for å gjøre akkurat det du vil. Det som er flott med data er at du praktisk talt kan sette deg ned og lage et system og se hvordan det fungerer, mens med andre ting er det litt vanskeligere. Du kan ikke bare plutselig lage en bru uten videre og senere se hvordan det gikk!

Hvordan foregår en PhD på NTNU?

Programmet er delt opp i tre deler: du fordyper deg ytterligere faglig ved å ta noen flere fag, samtidig som du underviser i 25% av tiden din. Den siste og mest spennende delen er forskningsdelen, der du arbeider med doktorgraden. Selv arbeider jeg med å utvikle nye metoder og algoritmer for å analysere 3d ultralydbilder av hjertet, slik at det blir lettere for leger å stille en raskere og mer nøyaktig diagnose av hjertesykdommer. Dagens praksis er å først gjøre opptakene, for deretter å så studere bildene i ettertid. Målet mitt er å gjøre analysemetodene så raske og automatiske at de kan kjøre i sann tid, samtidig med at opptakene utføres.

Hva fikk deg til å velge å ta en Phd-utdannelse?

Jeg har alltid vært veldig faglig interessert, og trivdes meget godt under studiet. Ved å ta en doktorgrad kan man fordype seg ytterligere, og flytte grensene for hva som er mulig å bruke datamaskiner til. Jeg får muligheten til å skape ny teknologi!

Hvis du liker å jobbe langsiktig og har gode ideer, men kanskje ikke helt føler deg klar for arbeidslivet, så kan doktorgrad være noe for deg. Man får en fancy tittel, og mulighet til å bruke 4 år av sitt liv til å fordype seg i spennende problemstillinger og flytte grenser, noe jeg synes er veldig spennende. Man slipper dessuten faktureringspresset og de løpende deadlines, som typisk finnes i konsulentverdenen.

Hvordan ser du på arbeidet ditt fremover?

Målet mitt er at metodene jeg utvikler etter hvert skal kunne brukes til å stille hjertediagnoser på sykehus over hele verden. For å oppnå dette så samarbeider jeg med General Electric, som er blant verdens største produsenter av ultralydmaskiner. Det er utrolig givende å jobbe mot industrien, og se at forskningsresultatene ikke bare støver ned i en bokhylle, men derimot kommer til nytte i samfunnet. Det som er unikt med databransjen er at det er så kort vei fra prototype til et ferdig produkt, her trenger vi ikke noe stort samlebånd som setter sammen deler! Etter litt grundig testing kan man fritt gjøre programmet tilgjengelig via for eksempel internett.

Les mer om Fredrik Orderuds forskning

Hvorfor valgte du datateknikk? For meg var studiet øverst på lista, og det gikk på interesser fra barndommen. Slik jeg følte det var det et studie som gjorde at jeg visste hva jeg ville gjøre 5 år i tid fremover. Muligheten innenfor studiet var mange, som også gjorde valget lettere. Det at så mange snakket positivt om Trondheim hadde også sin innvirkning. Man må likevel regne med å jobbe jevnt og strukturert for å oppnå de beste resultatene.

Hva var det beste med datateknikk-studiet? Spillprosjektet, som jeg etter hvert lagde en hjelpeside for senere studenter. Det fine med prosjektet var at man lagde noe på relativt kort tid, og det var vårt prosjekt hvor vi kunne lage hva vi ville. Miljøet ellers var også kjempebra, samtidig som jeg var med i bedriftskomiteen til linjeforeningen vår Abakus. Erik understreker likevel at det beste utenom skolen var at kjærestegarantien ikke slo feil!

Hvorfor valgte du å ta et utvekslingsår i Amsterdam? Mange grunner, men de største var vel for å få et bra sammenligningsgrunnlag, treffe andre mennesker og en litt annen kultur. Jeg synes det er spennende å se hvordan andre folk arbeider på, det hjalp meg å få et bredere perspektiv til ting. Den største forskjellen fra NTNU og å studere i Amsterdam var at det var mer selvstendig arbeid og mindre klassemiljø. De fleste som studerte der bor faktisk hjemme hos foreldrene sine! Jeg merket at etter et år i utlandet, vokste jeg ganske mye som person. Skolemessig var ikke fagene så forskjellige fra hjemmefra, og NTNU var veldig hjelpsomme med å velge fag og skole.

Hva jobber du med nå? Jeg jobber forretningsrelatert, dvs. arbeider med å forstå hva kunden vil ha og hva den trenger. Ofte handler det om å hjelpe en kunde som gjerne vil, men er usikker på hvordan det skal utføres. Det fine er at jeg får arbeidet mot nesten alle bransjer, noen eksempler er offentlig sektor, finansiell sektor og media.

Min største utfordring hittil i jobben er at jeg på kort tid etter å ha lagt frem en idè til sjefen min, måtte presentere det for kunden. Da lærer man virkelig å arbeide fort! Miljøet på jobben er virkelig bra. Det kan være høyt trykk til tider, men det er da man gjør den beste jobben! Datautdannelsen har gitt meg en knallstart på karrieren, og den ballasten jeg har med meg fra NTNU gir meg en fordel i arbeidslivet.

Vi finner på mye moro utenfor jobben også, med forskjellige utflukter og lignende. Jeg hadde stor suksess på forrige julebord hvor jeg selv var del av musikkinnslaget i bandet med det fengende navnet Consultants of Swing!

Hvorfor valgte du datateknikk? Som liten var jeg veldig fascinert av kontormiljøer og maskiner. Da jeg var 12 år kom den første datamaskinen inn i huset, og det tok ikke lang tid før jeg begynte å utforske programmering. Etter videregående ville jeg ha den beste utdannelsen jeg kunne få innenfor data og programmering.

Hva synes du om studiet? Mye var bra, men jeg synes nok at studiet burde vært mer problemorientert. Ved å starte med en problemstilling blir det veldig klart at man faktisk får bruk for alt det man lærer. Særlig de første to studieårene hadde få rene IT-fag, og det var litt lite motiverende når man ikke direkte ser nytten av basisfagene. Men studieplanen viste at fra tredje klasse ble det mer interessant, så da var det bare å bite tennene sammen og fullføre. Jeg har forstått det sånn at studieopplegget har blitt endret en del siden jeg var student, at det nå er flere IT-fag allerede fra første klasse, og at det muligens også har blitt mer problemorientert.

Gjorde du noe utenom studiet? Jeg jobbet i driftstjenesten for studentdatasalene i NTNUs IT-avdeling. Jeg hadde også noen frilansjobber med programmering, og sommerjobb hvert år. Jeg hadde mange egne idéer og prosjekter som jeg gjennomførte på egenhånd på fritiden, for moro skyld. I Google ser vi det som veldig positivt hvis studenter som søker jobb har drevet med ting på eget initiativ, f.eks. bidratt til Open Source-prosjekter.

Føler du har fått bruk for utdannelsen? Å ja, absolutt! De fleste fagene jeg har tatt føler jeg i ettertid at jeg skulle ha brukt enda mer energi på å få til å "sitte" skikkelig. Her i Google dreier alt seg om store tall. Når man skal søke lynraskt i enorme datamengder nytter det ikke lenger å være en hobbyprogrammerer som har laget bondesjakkprogrammer på gutterommet. "Datateknikk" heter "Computer Science" på engelsk, og det er viktig å innse at det er vitenskap det dreier seg om. For denne typen jobber er en god IT-utdannelse helt nødvendig.

Hva driver du med i Google? Jeg er utvikler, og hoveddelen av jobben min er programmering og å designe systemene vi lager sånn at de skalerer til milliarder av brukere/dokumenter/spørringer. Og å finne ut hvordan alt det som allerede har blitt laget av andre googlere fungerer, sånn at vi kan videreutvikle og integrere de ulike tjenestene Google tilbyr.

Er det noe du vil si selv? Ikke se på arbeidsmarkedssituasjonen når du velger utdannelse. Legg vekt på du selv vil jobbe med. Hvis du skaffer deg en universitetsutdannelse innenfor noe du interesserer deg for så ordner det seg. Etter "dot-com-kræsjet" stupte søkningen til IT-studiene, men de som likevel begynte den gangen kan nå, fem år senere, gå ut fra universitetet og vite at det er stor rift etter folk.

Mange tror at som programmerer sitter man "stuet inne" på et kontor og stirrer på en skjerm, og synes det høres lite fristende ut. Men man jobber alltid i team, og har mye diskusjon og samarbeid. Videre er det jo skapende arbeid man gjør, og det er veldig givende å se et "levende" system virke når man har vært med på å utvikle det. Til sist, når man "stirrer" på skjermen så jobber man med hjernen sin. Liker du det, så vil du like en jobb som utvikler.

”Hvor mye kan man egentlig lære om tekstbehandling og regneark?” tenker noen om en IT-utdannelse på 5 år. Men noen må faktisk kunne det som skal til for å lage slike programmer (og mer avanserte systemer), ikke bare bruke dem (til det har man "datakurs"!). Den som av natur alltid ønsker å forstå hvordan kompliserte ting er bygget opp, og som ønsker å forbedre det som andre allerede synes fungerer godt nok, den personen vil ha en god framtid som sivilingeniør i datateknikk.

Hva likte du best ved datastudiet? Kantina! Der diskuterte og løste vi både tekniske problemer og generelle verdensproblemer. For meg var det viktig med det fagligsosiale aspektet og det jeg lærte av likesinnede studenter. Sammen med undervisningen, gav det en innsikt og forståelse som det ikke var mulig å få alene på gutterommet.

Har du nytte av studiene etter så mange år? Javisst. Grunnlaget og oversikten jeg fikk i studiene, gir fundamental fagforståelse og bakgrunn. Teorien ligger alltid i bunn når jeg arbeider. Enkelte emner – som statistikk – bruker jeg stadig vekk. Selv om noe av pensumet utdateres etter 25 år, er det forbausende mye som fremdeles er relevant. Studiet er jo rettet mot den typen kunnskap som har lang holdbarhet.

Hva arbeider du med nå? Jeg jobber som Staff Engineer hos Sun Microsystems. Jeg programmerer på Apache Derby, som er en åpen kildekode database i Java. Jeg programmerer hele tiden, men med årene er det blitt litt mindre koding, og litt mer arbeid med systemdesign. Dessuten forventes det også at jeg bidrar med erfaringer og teknisk rådgivning for kolleger.

Mange blir ledere, men du har valgt å forbli tekniker. Hvorfor? Det er et bevisst valg, for jeg har ikke lyst til å lede andre. Selv om jeg tidvis er prosjektleder, liker jeg best å jobbe med å få kode til å virke. Jeg har rett og slett valgt å fokusere på det jeg er best på, og da er det flott at Sun har en livslang teknisk karrierevei. Jeg hadde kanskje blitt rikere som leder, men jeg har det helt sikkert mer gøy som programmerer.

Fra hvor ansetter dere folk? Vi ansetter mange fra NTNU, for vi kjenner datateknikkstudiet der, og når vi ansetter folk derifra, vet vi hva vi får. Men vi ansetter jo folk med annen bakgrunn også, men det vi driver med er så komplekst at det er vanskelig å ansette folk uten høyere utdannin

Hvorfor valgte dere data? Begge begynte å interesse seg for data i tidlig alder, og investerte mye tid foran dataen før studiet begynte. Jeg fattet tidlig fikk interessen for data, og fikk første min Commodore 64 sånn rundt konfirmasjonsalder, forteller Lars. Jeg startet å utforske BASIC og programmering, og fant som regel fram på egen hånd.

Hvordan er deres erfaringer av studiet? Studiene var veldig bra, og begge skryter fælt av miljøet både på skolen og det rundt. Stig forteller at han jobbet i orakeltjenesten og tjente til livets opphold der. Lars valgte å ta et utvekslingsår i Tyskland, og likte seg så godt der at han også tok femteåret i samme land. Det var stor forskjell på hvordan ble fulgt opp skolen der, forteller han. I andre land blir man gjerne overlatt til seg selv, mens på NTNU er det veldig god oppfølging. Det er lagt opp til mye gruppearbeid og hyppigere innleveringer. Det er ikke så ille som det hører ut!

Hva driver dere med nå? Jeg programmerer kjerneteknologien, dvs. at jeg lager rett og slett kjernen til webbrowsere, skryter Stig. Praten går så videre til Lars som begynte med programmering. Jeg jobbet som programmerer før, i starten av karrieren min var jeg i Accenture, så gikk det videre til Netscape. Det var en veldig spennende periode hvor jeg jobbet i Tyskland. Så startet jobbjakten i Norge i 2001, og etter Netscape føltes det naturlig å jobbe i Opera.

Var utdannelsen relevant i forhold til det dere jobber med nå? Begge er veldig enig at uten en datateknisk bakgrunn hadde de neppe sittet der de sitter nå. Lars forteller at på hans tid på skolen var de ikke så mye borti internetteknologi, det gikk i å tilegne seg evnen til å lære nye ting fort og absorbere mest mulig. Faglige basisen som jeg fikk med meg herfra og evnen til å lære nye ting fort er virkelig essensen i studiet her. Hva som dekkes av pensum er en ting, en annen ting er at du lærer å lære fort slik at når du kommer i en yrkesrolle er du rustet til å sette deg inn i nye tekniske aspekter. Her kommer det argument på løpende bånd![red.adm]

Hva slags type prosjekter jobber dere med nå? Både Lars og Stig blir veldig gira, og forteller at de jobber med å skrive og tilpasse browseren til alle de forskjellige typer teknologier som er der ute. Det finnes alle slags mulige duppedingser, og det dukker nærmest opp en ny hver dag! Hva skal man med Opera i en strekkodeleser for å ta et eksempel? Bra spørsmål, skryter Lars; "har det skjerm så trenger det en browser!" En webbrowser / webteknologi brukes til så mangt, det er mye mer enn å laste websider. Det blir mer som en plattform for å utvikle enkle brukergrensesnitt.

Hva med Opera til iPhone? Alt som har skjerm fungerer Opera til. Hint hint.

Hva var den største overgangen fra studiet til jobben? Det å stå opp hver morgen er nok en liten nedtur for mange, også meg sukker Stig. Man får mer ansvar, men det behøver absolutt ikke være negativt. Hos oss er det ingen dresstvang heldigvis. Stig synes selv at overgangen gjorde at han fikk en mer strukturert livsførsel. For han gikk det rett over til en type prosjektjobbing som han allerede kjente fra skolen. Det er skikkelig moro at det jeg lagde mens det jeg begynte hos Opera, finner jeg igjen hos mange nå som f.eks folk som bruker Opera på mobilen, forteller Stig videre. Artig å se at det at det man har vært med å utvikle brukes av folk man kjenner! Lars begynner så på litt fakta om Opera, og forteller at i Oslo er de 250 stk, og til sammen i Opera Inc. er de omtrent 500 stykker. Jenteandelen er ikke altfor høy, men de absolutt er tilstede og frisker opp hverdagen.

Her er to utsagn de to karene gjerne ville ha med til slutt: ”Det er beinhard konkurranse om å ansette norske datastudenter!” ”Et eventyr hver dag!!!” (I Opera selvsagt)