Masterprogram 2-årig

Matematiske fag

Matematikk er et fagområde med mange bruksområder. Det anvendes i stor grad på mange arbeidsplasser, og kan tilpasses et bredt fagfelt. Et lite utvalg av tidligere matematikkstudenter forteller her om hvordan de bruker matematikk i sin arbeidshverdag.

Stein Olav Davidsen

er sivilingeniør i industriell matematikk og jobber i McKinsey & Company.

Stein Olav Davidsen. Foto.
“Det å kunne kombinere matematikk med forretnings­forståelse er verdifullt.”

Hvordan brukes matematikken i en vanlig jobb sammenheng for deg?

Matematikken i seg selv er ikke et verktøy jeg tar i bruk til daglig, men den fungerer som et verktøy for å forstå hva som gir mening og hva som ikke gir mening. Jeg bruker dette til å modellere markeder og effekter av forskjellige tiltak som skjer ved en virksomhet, i tillegg til å se sammenhenger i datasett. Jeg synes selv at jeg har lært en strukturert og grundig måte å løse vanskelige problemer på, og evnen til å bryte ned et problem er noe som er tillært gjennom studiet.

Hvilke tips vil du gi til de som ønsker å bruke matematikken i jobbsammenheng?

Lær deg å studere store datasett! Temaer som går igjen som relevante som kan være viktige å få med seg er statistikk, modellering, maskinlæring og superdatamaskiner. Når det er sagt så kan all matematikk være nyttig, man må kunne se nytten av matematikken hvor den har “business value”.

Personlig har jeg jobbet mye med programmering slik at jeg skiller meg ut med IT. Da man omgås mye med økonomer så er det færre som har denne bakgrunnen. Det å kunne kombinere matematikk med forretningsforståelse er verdifullt.


Martin Strand

har bachelorgrad og mastergrad i matematikk fra NTNU. Han er nå stipendiat (doktorgradsstudent) innen algebra og kryptografi ved Institutt for matematiske fag her på NTNU.

Martin Strand. Foto.
“Det vi forsker på i dag, kan være det som gjør at vi kan stole fullt og helt på at tjenester på Internett i framtida ikke snoker i dataene våre.”

Hvilket studieprogram kommer du fra?

Jeg startet på en bachelor i matematikk i 2007, og tok en mastergrad i matematikk etterpå. Fordelen med studiet var at jeg sto veldig fritt til å velge hva og hvor mye jeg ville fordype meg. Jeg har litt kunnskap om alle feltene i matematikken, men mest fordypning i algebra. Slik fikk jeg et godt utgangspunkt til å skrive en masteroppgave om ny kryptografi.

Hvorfor valgte du akkurat denne jobben?

Som doktorgradsstipendiat får jeg både fordypet meg enda mer i noe jeg syns er veldig spennende, samtidig som jeg får undervisningserfaring og en veldig fri arbeidsdag.

Hvordan bruker du matematikk i din arbeidshverdag?

Jeg jobber med en form for kryptografi som kan brukes til å regne på data mens de fortsatt er kryptert. Det er et veldig nytt felt, med masse utvikling hele tida. Når man skal finne på nye ting, er det ikke noe som heter “dette har vi jo ikke lært om, gi oss svaret”, så det er helt uvurderlig å ha et bredt matematisk grunnlag å hente ideer fra. Vi bruker hele tiden ideer og teknikker fra blant annet algebra, statistikk og topologi. Det vi forsker på i dag, kan være det som gjør at vi kan stole fullt og helt på at tjenester på Internett i framtida ikke snoker i dataene våre.


Lillian Kråkmo

er sivilingeniør i industriell matematikk, og jobber nå som seniorkonsulent i Lloyds Register Consulting. Hun har tidligere jobbet som applikasjonsingeniør i COMSOL.

Lillian Kråkmo. Foto.
“Man kan komme langt med en solid basis innen matematikk.”

Hvordan brukes matematikken i en vanlig jobbsammenheng for deg?

Jeg jobber mye med kvantitativ risikoanalyse, hovedsakelig mot olje- og gassindustrien. Dette går ut på å bruke statistiske metoder og historiske data for å si noe om hvor ofte det skjer en uønsket hendelse, for eksempel en gasslekkasje. For å forutsi konsekvensene av en hendelse, for eksempel en brann, bruker vi modelleringsverktøy, som er basert på numerikk. En bakgrunn innen matematikk er derfor nyttig for å forstå verktøyene vi bruker.

Vi jobber også med store mengder data, og for å behandle disse, er det kjekt å kunne litt programmering, noe jeg også hadde en viss kjennskap til fra studiet. Av totalt 20 ansatte i vår avdeling, er det 4 personer med doktorgrad innen matematikk.

Har du noen tips til studenter som studerer matematikk om hvordan de best kan tilpasse seg næringslivet?

Jeg vil anbefale å ta minst ett programmeringsfag. Det er mange jobber der det er nyttig å kunne litt om programmering. Men generelt anbefaler jeg å velge de fagene du synes er morsomme, og stole på at dette med jobb vil falle på plass etter hvert, også om du velger en teoretisk tilnærming innen matematikk. Det som er felles for de fleste spennende jobber er at man må tilegne seg ny kunnskap og løse nye problemer, og her mener jeg man kan komme langt med en solid basis innen matematikk.


Ailo Aasen

er sivilingeniør i industriell matematikk med analyse som hovedretning, jobber nå i SINTEF som sivilingeniør.

Ailo Aasen. Foto.
“Forståelse for matematikk og programmering er spesifikke ferdigheter det er lett å selge.”

Hvordan brukes matematikken i en vanlig jobbsammenheng for deg?

Jeg bruker mye numerikk, elementmetode, FD-metode og noe matematisk modellering. Det viktigste er allikevel programmering, der erfaringen fra C++ og Matlab kommer veldig godt med.

Hvilke fordeler har du av din bakgrunn fra utdanningen i industriell matematikk?

En evne til å nærme seg problemer på en grundig og strukturert måte. Noe som kommer av en mer teoretisk og analytisk bakgrunn. Jeg får et øye for detaljer som jeg tror kan være oversett av de fra mer praktisk rettede linjer.

Hvordan drar du nytte av det du lærte på NTNU?

Industrien bruker mye innen statistikk og numerikkfag, og det kan være en fordel å ha med dette. Til tross for dette er det mye å hente også for teoretikere.

Forståelse for matematikk og programmering er jo spesifikke ferdigheter det er lett å selge. En mer generell ferdighet man kanskje kan skryte på seg er evnen til å tenke logisk, ettersom man får greit med mengdetrening på det i løpet av studiet.


Kari Krizak Halle

er sivilingeniør i industriell matematikk, og er nå stipendiat (doktorgradsstudent) i statistikk ved Institutt for matematiske fag på NTNU.

Kari Krizak Halle. Foto.
“I mitt doktorgrads­prosjekt jobber jeg med statistiske metoder anvendt på genetiske data.”

Er jobben relevant i forhold til din faglige spesialisering? Hvordan bruker du matematikk i din arbeidshverdag?

Kjemperelevant! Det var en fortsettelse av masteroppgaven som jeg likte veldig godt, noe som økte motivasjonen for å ta en doktorgrad.

I mitt doktorgradsprosjekt jobber jeg med statistiske metoder anvendt på genetiske data. Vi har data for et stort antall genetiske markører, og ønsker å undersøke om noen av disse markørene har sammenheng med en gitt sykdom. Vi tilpasser en generalisert lineær modell til dataene, der vi i tillegg til den genetiske markøren tar hensyn til annen informasjon som for eksempel alder, kjønn, fysisk aktivitetsnivå osv. For hver genetisk markør gjør vi en hypotesetest (for eksempel score-test), og vi ønsker å kontrollere den totale sannsynligheten for falske positive funn i vårt datamateriale. Dette kalles å korrigere for multippel testing.