Studentintervju

Intervju med tidligere studenter

Navn: Andreas Gahr Brunsvig

Studieprogram: Master i statsvitenskap

Hva har du studert tidligere? Jeg har en bachelor i statsvitenskap fra NTNU med et utvekslingsår i USA, samt språkstudier fra Spania.

Hvorfor valgte du dette masterprogrammet? Jeg valgte masterprogrammet fordi jeg er interessert i å få mer kunnskap om både teori og metode innenfor statsvitenskapen. I tillegg kjente jeg godt til flere forelesere etter bachelorgraden og likte at det ikke er så mange studenter her, sammenlignet med masterprogram ved andre universiteter. Det gir muligheten for tettere oppfølging og veiledning.

Hva er det mest spennende/interessante på ditt studieprogram? Det mest interessante med statsvitenskapstudiet er bredden i fag man kan fordype seg i – både teori og metode – som gjør at man får litt kunnskap om mye. I en verden som er i stadig hurtigere endring er det viktig å ha generalister som lett kan omstille seg og som har basiskunnskaper om en rekke samfunnsvitenskapelige temaer. I løpet av masterstudiet er det arbeidet med masteroppgaven som har vært mest spennende, der jeg har fått muligheten til å fordype meg i et tema jeg synes er veldig interessant, med god støtte og veiledning fra ansatte på instituttet.

Hva handler masteroppgaven din om? Masteroppgaven min handler om debattutviklingen i FNs menneskerettighetsråd og hvorfor statene i stadig mindre grad klarer å enes om de internasjonale menneskerettighetsstandardene. Etter at jeg var praktikant på FN-delegasjonen i 2016 fikk jeg innblikk i og stor interesse for hvordan statene samhandler i Menneskerettighetsrådet, og i hvor utstrakt grad maktpolitikk og allianser, ikke menneskerettigheter, står i sentrum for debattene og forhandlingene i FN.

Hva er drømmejobben? Jeg har ikke én spesifikk drømmejobb, men kan godt tenke meg å arbeide med internasjonale spørsmål som menneskerettigheter, sikkerhets-, utenriks- eller utviklingspolitikk, enten det er i staten, organisasjoner, privat næringsliv eller forskning. Med den faglige bredden man får gjennom bachelor- og masterstudiene er det mange temaer og arbeidsplasser som er relevante og interessante.

 

Navn: Simen Rostad Sæther

Studieprogram: Master i statsvitenskap.

Hva har du studert tidligere? Før masteren tok jeg en bachelor i statsvitenskap ved NTNU.

Hvorfor valgte du dette masterprogrammet? Jeg valgte masterprogrammet i statsvitenskap fordi jeg ønsket å fortsette innenfor samme fagområde og dermed videreutvikle god teoretisk kunnskap. Videre var det viktig for meg at det også var mange metodeemner som gir mer praktiske egenskaper som er relevante for arbeidslivet.

Hva er det som mest spennende/interessant på ditt studieprogram? Det beste med studieprogrammet er at vi har en god blanding av metodefag og andre fag som omhandler emner innenfor statsvitenskap vi synes er spennende. Det vil si at vi både kan fordype oss innenfor fagfelt som vi synes er interessante, samtidig som vi utvikler gode metodekunnskaper. Selv har jeg fordypet meg i statistisk metode i løpet av mastergraden, noe som har hjulpet meg veldig mye når jeg nå har begynt på masteroppgaven.

Hva handler masteroppgaven din om? Masteroppgaven min undersøker effekten av ulike policystrategier for å redusere klimagassutslipp ved hjelp av statistisk analyse. Jeg bruker data fra 32 OECD land fra tidsperioden 1990 til 2012 for å se om det er sammenheng mellom ulike strategier og reduserte klimautslipp i landene. Den foreløpige analysen har gitt spennende resultater. Derfor planlegger jeg å gjøre et case studie av Norge i løpet av våren. Jeg vil undersøke hvordan de ulike aktørene og beslutningstakerne oppfatter utviklingen, hvilke løsninger de ser for seg og se hvordan dette stemmer overens med resultatene fra den statistiske analysen.

Hva er drømmejobben? Jeg føler ikke at jeg har en bestemt drømmejobb eller drømmearbeidsplass, men jeg håper at jeg får en jobb innenfor energi og miljøsektoren. Jeg tenker at det viktigste er å ha en jobb hvor jeg trives og kan være med på utviklingen og omstillingen Norge nå står ovenfor.

 

Joakim Nylen

Jeg fullførte master i statsvitenskap våren 2014. Etter fullført grad jobbet jeg i noen måneder på institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU, før jeg begynte å jobbe i TNS Gallup. Nå har jeg jobbet som prosjektleder i TNS Gallup i 11 måneder.

-  Hvordan fikk du din nåværende jobb?

En kollega på NTNU som tidligere jobbet i TNS Gallup tipset meg om jobben. I tillegg til norsk valgsystem og norsk politikk fant jeg en stor interesse for vitenskapelig metode i løpet av min utdanning på NTNU. NTNU tilbyr kurs i vitenskapelig metode på mange forskjellige nivå - både innen kvalitativ og kvantitativ metode. Jeg valgte å ta flere av disse som valgfag i tillegg til obligatoriske metodeemner. Den store interessen for vitenskapelig metode, samt gode akademiske resultater gjorde at jeg var aktuell for jobben i TNS Gallup. Dette, kombinert med at jeg var heldig som fikk tips fra en kollega, gjorde at jeg ble kalt inn til jobbintervju. 

-          Hva er dine hovedarbeidsoppgaver?

TNS Gallup gjennomfører undersøkelser og rådgivning for kunder i både privat og offentlig sektor. Jeg jobber i avdeling for politikk og samfunn, og har for det meste offentlige kunder. Jeg jobber som prosjektleder, noe som innebærer at jeg følger kunden fra A til Å. I starten av et prosjekt har jeg møter med kunden for å sette meg bedre inn i hva kunden ønsker, og hvilke utfordringer kunden står overfor. Deretter designer vi som regel en undersøkelse som kan hjelpe til å svare på kundens problemstillinger. Jeg jobber for det meste med spørreundersøkelser, men også noe kvalitativt. Etter at vi har designet undersøkelsen gjennomfører vi intervju, og jeg får i det fleste tilfeller en statistikkfil som jeg må bearbeide. Denne delen av prosjektet er den mest tekniske - jeg hadde aldri klart meg i denne jobben uten metodefagene jeg tok på NTNU. Til slutt utformer jeg rapporter og bistår kunden med å ta beslutninger og iverksette tiltak for å nå ønskede mål.

-          Hvordan bruker du utdanningen fra NTNU i jobben din?

Ettersom jeg jobber i en avdeling som har mange offentlige kunder, har jeg hatt bruk for store deler av utdanningen min. For det første har utdanningen gjort meg kjent med offentlig sektor, sektorens ansvarsfordeling, og sektorens hierarki. Å forstå hvordan kundene må rapportere sin virksomhet oppover, spesielt mot departementer, gjør meg bedre rustet til å forstå kundens rammeverk. I tillegg merker jeg hvordan politiske beslutninger får konsekvenser for etterspurt faktagrunnlag og bistand. Eksempelvis har jeg gjennomført mange undersøkelser i forbindelse med kommunesammenslåinger det siste året.

Den mest innlysende kompetansen jeg fikk gjennom utdanningen på NTNU, som jeg benytter i mitt daglige arbeid, er likevel metodekunnskapen. Vi gjør mange statistiske analyser, og metodefagene jeg tok på NTNU har vært essensielle for å kunne gjøre jobben, samt å være trygg på at jeg gjør den riktig. Det er viktig at TNS Gallup gir "sikker kunnskap", ettersom kundene våre kan ta store beslutninger på bakgrunn av våre anbefalinger og leveranser.

-          Hva er ditt beste tips til studenter som ønsker å bli attraktive på arbeidsmarkedet?

Det hadde vært flott å gi en kort oppskrift på hva som gjør en mest attraktiv på arbeidsmarkedet, men det er også en vanskelig oppgave.

Det første tipset, som alle kan gjøre noe med, er å møte arbeidslivet med sterke akademiske resultater. Det var avgjørende for at jeg fikk jobben min. Det har nok mer å si i visse bransjer, f.eks. innen forskning og undervisning, men vil alltid veie positivt! Karakterer har trolig også mer å si når du først skal inn i arbeidslivet, og kan dels bli erstattet med behovet for erfaring etter hvert som man har jobbet i noen år. Sånn sett er gode resultater fra utdanningen på mange måter en døråpner.

Det andre tipset er å være synlig. Man kan få mange jobber gjennom nettverk, så vel som gjennom "ordinær" søking på utlyste stillinger. Vær på hugget, og spør deg frem. Du har ingen ting å tape på det. Det kan åpne seg muligheter gjennom en tilsynelatende "uviktig" deltidsjobb, verv, venner og kollegaer. Vær synlig, vær frempå, engasjer deg og vis at du har motivasjon, lyst og arbeidsvilje!

 

Tett på politikken

Mattis Dahl Åmotsbakken begynte karrieren i journalistikken, men ønsket å bruke den statsvitenskapelige kompetanse til å jobbe mer politisk og strategisk. Som politisk rådgiver i Den norske legeforening fikk han ønsket sitt oppfylt.

Som journalist er det nyttig å ha kjennskap til stats- og styringssystemet og politiske prosesser, og dette var utgangspunktet for at Åmotsbakken valgte statsvitenskapsstudier.

− Jeg så for meg at statsvitenskap var nyttig å ha med meg i en videre journalistkarriere. Men etter at masteren var i boks og jeg hadde jobbet en stund som journalist, vokste ideen om en mer politisk og strategisk jobb fram. Da det dukket opp en mulighet hos Legeforeningen, søkte jeg og fikk jobben, sier han.

Som politisk rådgiver i samfunnspolitisk avdeling i Legeforeningen

koordinerer han det politiske arbeidet opp mot Stortinget, regjeringen og statsbudsjettet, samt skriver taler for president og andre sentralstyremedlemmer, pluss driver med utredningsarbeid på utvalgte helsepolitiske saker.

Får brukt nøkkelkompetansen

 − Legeforeningen er både en fagforening og en interesseorganisasjon/helsepolitisk aktør, som organiserer 97 prosent av legene i Norge. Det er en spennende arbeidsplass hvor jeg får brukt nøkkelkompetansen fra min akademiske utdannelse: evnen til å sette seg raskt inn i kompleks informasjon på varierte saksfelt, samtidig som jeg anvender analytiske ferdigheter til problemløsning, sier Åmotsbakken.

Han mener den akademiske bakgrunnen fra statsvitenskap også har gitt han gode rutiner for å jobbe systematisk og strukturert i måten han tilnærmer seg og løser en problemstilling på.

− Kritisk tenkning, faktainnhenting og kildekritikk, samt tolkning av statistiske data er andre akademiske ferdigheter jeg bruker daglig. I tillegg er skriveferdighetene jeg har tilegnet meg gjennom akademisk oppgaveskriving og journalistpraksisen svært viktig i min jobb: Det å uttrykke seg klart og presist, skriftlig så vel som muntlig, er en forutsetning for å være en god politisk rådgiver for beslutningstagere.

Han mener statsvitere og sosiologer har inngående og unik kjennskap til de ulike mekanismene som påvirker og former samfunn; fra stats- og styringssystem til sosiale relasjoner og subkulturer. De har også en kritisk tilnærming til varierte problemstillinger, sterke analytiske og metodiske ferdigheter til å løse problemstillinger og er gode på å se helhet der andre ser deler.

− Dette er kunnskaper som er etterspurt i arbeidslivet, poengterer Åmotsbakken.

Finn ditt spesiale

Han råder studenter til tidlig å finne fram til det feltet som de er ekstra nysgjerrige på. Å bruke gode venner og familie, samtidig som man tar noen ærlige runder med seg selv, kan gjøre det enklere å finne fram til interesseområdet sitt.

− For min del var det Russland og utenrikspolitikk som trigget meg mest. Dersom man kommer fram til et slikt interesseområdet tidlig i utdanningsløpet, kan man bygge seg opp en portefølje som man har ekspertkunnskap om, samtidig som studieresultatene med all sannsynlighet også bli bedre, sier Mattis Dahl Åmotsbakken og tilføyer:

− Det er også veldig nyttig å gjøre noe utenfor lesesalen og studenttilværelsen, som eksempelvis frivillig arbeid eller en deltidsjobb. Dette vil gi deg nye perspektiver, samtidig som det signaliserer til fremtidige arbeidsgivere at du er selvstendig og har praktisk erfaring.

 Tekst: Unni Skoglund for NTNU Alumni

Les også disse intervjuene på NTNU Alumni sin nettsider:

 

 

 

Bettina Thorvik 

 

 

 

Jørund Buen