Folk

– Jeg bruker min utdannelse til å lage programmeringsverktøy til de som lager selve komponentene. Jobben min handler om å kartlegge behovet, og komme med riktig løsning.

Håvard mener informatikkstudiet er viktig, fordi det handler om å få mennesker og maskiner til å fungere sammen.

– Det er ikke alltid slik at et dataverktøy løser alle problemer, men i det øyeblikket et dataverktøy skal innføres, trengs det noen med kunnskaper i informatikk. Først da får du mest ut av både menneskene og teknologien.

Informatikkstudiet er framtidsrettet i den forstand at du får en basiskunnskap som du kan bygge på i yrkeskarrieren. Akkurat det passet Håvard bra.

– Personlig satte jeg mest pris på at studiet er forskningsbasert. I stedet for å fordype oss i en teknologi som kanskje er utdatert om et par år, lærte vi mye metode. Nettopp derfor tror jeg at folk med utdannelse i informatikk er flinke til å holde seg oppdatert og tilegne seg ny kunnskap og nye metoder innen faget.

I studietiden ble tiden brukt flittig på lesesalen – og like flittig utenfor.

– På NTNU har du mange muligheter til å engasjere deg utenfor selve studiet. Jeg jobbet i ”Under Dusken” (studentenes egen avis) som er en del av Studentersamfundet. Der utviklet jeg og noen andre et verktøy som skulle gjøre det lettere å tilpasse tekst til layout og holde oversikt over framdriften i produksjonen. Systemet mitt brukes fortsatt, tre år etter. I tillegg var jeg aktiv i studentdemokratiet, og fikk være med og bestemme hvordan universitetet skal styres.

Hvorfor valgte du informatikk?
Jeg begynte med grunnfag i psykologi første året faktisk, og valgte så informatikk andre året. Dette er jo viktig å kunne i enhver jobb, så jeg tenkte at et grunnfag i informatikk ville være smart uansett. Og så syntes jeg det var spennende, så jeg valgte å fortsette med mellomfag både i psykologi og informatikk, og senere hovedfag i informatikk.

Hva synes du om studiet?
Det var veldig ålreit at jeg kunne velge mellom datateknikk og informatikk. Jeg fikk mye valgfrihet; velger man datateknikk er man gjerne litt låst til studiet, mens informatikk er mer fritt. Her velger man selv sin fagkombinasjon og jeg likte godt at jeg fikk ansvar for egen læring og for å skreddersy min egen utdannelse. Senere i studiet valgte jeg menneske-maskin-interaksjon som studieretning – perfekt i forhold til at jeg hadde tatt både psykologi og informatikk.

Hva gjorde du på fritiden?
Jeg trente veldig mye og jeg var på landslaget i jujutsu, og så danset jeg litt i tillegg. Under UKA-97 var jeg vertinne, og det var virkelig kjempegøy. Der var det full trøkk hele tiden, og jeg ble kjent med veldig mange nye mennesker. Som vertinne er din jobb i stor grad vakthold, og det var morsomt å se hvor mye folk hørte etter hva man sa bare fordi man hadde en lapp med ”vertinne” på brystet. Det var faktisk litt komisk! Det at jeg bodde i et bra hybelhus med venner midt i byen la heller ingen demper på stemningen.

Hva jobber du med nå?
Nå jobber jeg som prosjektleder i Creuna. Vi jobber blant annet med utviklingsprosjekter (softwareutvikling) for kunder. Vi tar prosjekter fra start til slutt, det vil si at vi først hjelper kundene med strategi, forretningsutvikling og merkevarebygging. Så spesifiserer vi systemet som skal lages og utvikler grafisk design, mens vi starter på den tekniske utviklingen med å faktisk bygge løsningen. I tillegg har vi kompetanse på markedsføring og tekstforfatting, slik at vi kan hjelpe kundene våre med disse tingene også. Min første jobb var innen menneske-maskin-interaksjon, og da ledet jeg en liten avdeling i et selskap som het Telenostra. Vi hadde mange store kunder - Volvo, BMW, Motorola etc. på brukergrensesnitt og knapper til mobile dingser. I 2004 gikk jeg over til Creuna, hvor jeg begynte som interaksjonsdesigner først.

Hvordan var starten på arbeidslivet? 
Kjempespennende. Jeg fikk jobbe med akkurat det jeg spesialiserte meg til og da fikk jeg utviklet meg enda mer. Jeg kom raskt i kontakt med store selskaper og følte at jeg virkelig fikk bidratt med mye. Av kunder vi har jobbet med i Creuna kan jeg nevne Elkjøp, Skatteetaten og Stortinget. Selv følte jeg var tidlig ute med min kunnskap og at denne kompetansen var etterspurt. Det er artig å få gjennomslagskraft for det man mener er riktig. Derfor var det bra at studiet var såpass relevant. Er det noe du har lyst å si til slutt?

Jeg har veldig lyst til å fortelle at IT er et spennende karrierevalg for jenter også. Man sitter ikke bare og ”nerder” med pc’en. Jeg jobber til daglig med svært oppegående og spennende mennesker, og det finnes mange jobber i bransjen som er veldig annerledes enn det tradisjonelle bildet mange har om IT-jobber. Som interaksjonsdesigner for eksempel er din jobb å finne ut hva brukerne og kunden har av behov og spesifisere en løsning som er brukervennlig og som stemmer overens med behovene.

Hvorfor valgte du informatikk?
Jeg hadde drevet med mye nettverk og data-arrangementer som yngre og dette var noe jeg ville jobbe videre med. Dette var rett etter at bobla sprakk, og det var full nedgang i markedet, så det var litt skummelt å velge en slik linje da.

Hva synes du om studiet?
Det var skikkelig artig, de to første årene av studiet var jeg i Rena, og søkte videre innpass på NTNU. Det var en stor overgang! Mye mer arbeid og et helt klart større faglig miljø. Når jeg ser tilbake på det er jeg takknemlig for at mengden arbeid var såpass stor, det var her jeg ble klar for arbeidslivet!

Har du noen gode minner fra studietiden?
Det gikk ”dessverre” mye tid til festing, og Trondheim som studentby var helt konge. Studiemiljøet her er mye mer samlet, og jeg er veldig glad jeg valgte Trondheim og ikke Oslo som studieby.

Hva jobber du med nå?
Systemutvikler og systemdesigner. Jeg driver med Java-programmering med lokale prosjekter hos Telenor. Blant annet har jeg jobbet med et ISIS-prosjekt. Det går på hjemmeautomatisering, som f.eks å tilby tilleggstjenester til en kabel-tv boks. Var utdanningen relevant: Veldig relevant, hvor et godt eksempel er første gangen jeg hadde kontakt med Telenor første året mitt ved NTNU da jeg fikk sommerjobb hos de. Det som er utrolig engasjerende er at masteroppgaven min blir brukt i isis-prosjektet, da er det som om noen gir deg en ekstra puff!

Var det stor overgang til arbeidslivet?
Nei, ikke så stor overgang som en skulle tro. Jeg får penger for arbeidet plutselig, og litt mer å gjøre, ellers var det faktisk en glidende overgang. Jeg gikk fra utvikler på skolen til utvikler jobbmessig. Nå blir jeg også kurset mye, så jeg fortsetter å lære nye ting hele tiden. Seminarene foregår ofte i ute i Europa, og utenlandsturer er sjelden en uting.

Hvordan var det å få jobb etter endt studier?
Det var nesten for lett! Jeg vil vel kalle det verdens letteste jobberintervju! Det hele tok 10 minutter; her har du karakteren mine, la de til side og fram med kontrakten. Det hjalp nok ganske godt at de kjente meg så godt fra før gjennom masteroppgaven.