Helse- organisasjons- og kommunikasjonspsykologi (MHLSPSY)

 

Helsepsykologi
Helsepsykologi er et relativt nytt bidrag blant mange innfallsvinkler til å forstå og påvirke forhold som er viktige for folks helse, levesett og livsstil. Økningen av psykosomatiske problemer og livsstilssykdommer, særlig av hjerte-, kar- og kreftsykdommer, og utviklingen fra den biomedisinske til den biopsykososiale modellen, er viktige årsaker til at helsepsykologi har utviklet seg til et eget fagfelt og til den sterke veksten av helsepsykologisk forskning de siste tiårene. I dag er helsepsykologi et av psykologiens vekstområder, både når det gjelder forskningsaktivitet og profesjonell yrkesutøvelse.

Arbeids- og organisasjonspsykologi
Arbeids- og organisasjonspsykologien søker å forstå betydninger av deltakelse i et mangfoldig arbeidsliv i endring, både som en akademisk disiplin og som praksisfelt. Arbeidslivet er av grunnleggende betydning både for samfunnet og for det enkelte menneske. Arbeids- og organisasjonspsykologi benytter kunnskap utviklet i eget fagfelt, men bygger også i høy grad på andre grener av psykologien, slik som sosialpsykologi og kognitiv psykologi. Tematisk søker arbeids- og organisasjonspsykologi kunnskap om arbeidstakernes liv og levnet i organisasjoner, om interaksjon mellom aktører og mellom grupper i organisasjoner.

Medie- og kommunikasjonspsykologi
Hvilken innvirkning har media på hvordan vi føler, tenker, handler og oppfatter verden? Hvordan inngår mediene i vår livsverden? På hvilken måte bidrar mediene til å strukturere vårt hverdagsliv? Hvorfor bruker vi så mye tid på ulike medier som TV, internett, dataspill og film? Hva betyr mobiltelefonen og SMS for vår organisering av hverdagslivet og for vårt sosiale liv? Hvordan påvirker ulike medier vårt verdensbilde, våre verdier og vår identitet? Hva betyr bruken av bruk av IKT for kommunikasjonen i bedrifter og organisasjoner?

Fagområdet medie- og kommunikasjonspsykologi ligger i skjæringsfeltet mellom psykologi, kommunikasjons- og medievitenskap. Innenfor dette fagområdet undersøker man hvordan bruk av medier og IKT inngår i menneskers hverdagsliv; både i fritiden og på arbeidsplassen. Sentrale tema er mediepåvirkning, mediebruk, tolkning, meningsdannelse, fascinasjon, innlevelse, identifikasjon, oppmerksomhet og læring. Det er også et tema hvordan media inngår i familielivet og hvordan barn og foreldre daglig forhandler om barnas mediebruk.

Fordypningseksempler fra programmet:

• Omstilling i arbeidslivet: Årsaker, mestring og helsekonsekvenser
• Fryder forandring? Om omstilling, kommunikasjon og ansattes reaksjoner
• Tidsnød blir min død: Om individuelle forskjelelr og oppfattelse av tid i et moderne arbeidsliv
• Karriere, selvaktualisering og identitet
• Forbrukerprogram på fjernsyn: en resepsjonsanalyse
• Testing for seleskjon av arbeidstakere

Testmetodikk
I dette programmet blir det også undervist om tester og vurderingsformer som kan brukes til seleksjon, rådgiving og forskning. Eksempler på tester er personlighetstester, evnetester, test av på emosjonell intelligens, tester på yrkesinteresser, tester på teamferdigheter og teamroller, og tester på lederskap. Eksempler på vurderingsformer er ansettelsesintervju og jobbanalyse.

Hvorfor helse- organisasjons- og kommunikasjonspsykologi?
Studiet egner seg for de som har interesse for arbeidsmiljø, ledelse, organisasjonsutvikling og endring i organisasjoner, og også for de som ser arbeidsmiljø og fritid i et større helseperspektiv. Dessuten vil studiet kunne gi de som er interessert i medier og kommunikasjon et godt innblikk i kommunikasjon i organisasjoner, og hvordan helseforståelsen etableres gjennom ulike informasjons- og kommunikasjonskanaler. I et arbeidsliv der kommunikasjonsteknologi som bindeledd mellom mennesker blir stadig mer fremtredende, vil en kompetanse i krysningspunktet mellom helse-, organisasjons- og kommunikasjonspsykologi bli avgjørende. Innsikt i innhold og i anvendelse av ulike tester i arbeidslivet er også noe studiet gir en grunnleggende forståelse av.

Masterprogrammet skiller seg fra andre psykologistudier på flere måter. Kombinasjonen av fagdisiplinene gir perspektiver og praktiske verktøy som gir studentene spesielle fortrinn i konkurranse med andre nyutdannede. Det er et relativt fritt studium som primært legger vekt på en vitenskapelig fordypning. Dette vil bidra til en analytisk kompetanse som gjør kunnskapen spesielt anvendelig.