Masterprogram, 2-årig

Entreprenørskap, innovasjon og samfunn

– Om studieprogrammet

Om programmet

Ønsker du en bedre forståelse av fenomenet entreprenørskap, og entreprenøren som aktør i samfunnet?

Masterprogrammet i entreprenørskap, innovasjon og samfunn gir deg innsikt i entreprenørens betydning for samfunnsutviklingen, og samfunnskontekstens betydning for entreprenørskap. Studiet gir innsikt i den klassiske forskningstradisjonen rundt entreprenørskap, og nye former for entreprenørskap som får mye oppmerksomhet i dag (for eksempel sosialt og kulturelt entreprenørskap), og nye former for omstilling (som "grønn" omstilling kulturbasert næringsutvikling).

Masterprogrammet gir deg også kunnskap om entreprenørskap som tverrfaglig forskningsfelt. Det gir innsikt i hvordan begreper som entreprenørskap, nyskaping, innovasjon og omstilling henger sammen. Målet er at du som student skal forstå sammenhengene mellom entreprenørskap, lokale og regionale omstillingsprosesser, by- og bygdeutvikling og regional- og innovasjonspolitikk.

Programrådsleder forteller om studiet

Illustrasjonsfoto av professor Asbjørn KarlsenProfessor Asbjørn Karlsen har som programrådsleder det faglige hovedansvaret for mastergradsstudiet i entreprenørskap, innovasjon og samfunn. Nedenfor forteller han om sin rolle og om studieprogrammet.

– For fem år siden engasjerte jeg meg som en av initiativtakerne bak dette mastergradsstudiet. Da var jeg instituttleder og initiativet var et svar på en forventning både fra sentrale myndigheter og fra ledelsen ved NTNU. Dessuten var det svært naturlig for meg å involvere meg i oppstarten av et slikt masterprogram ettersom jeg over et par tiår har forsket på regional omstilling og nyskaping. Fem år etter initiativet ble tatt er det tilfredsstillende å se at masterstudiet skårer høyt i den nasjonale kandidatundersøkelsen Studiebarometeret og at de uteksaminerte studentene har skaffet seg relevante jobber.

– Hva er målet og hensikten med studiet?

– Uteksaminerte studenter skal forstå hva entreprenørskap og innovasjon er i sin bredde og dybde innenfor en samfunnskontekst. Det vil si at de har skaffet seg innsikt i entreprenørens betydning for samfunns- og næringsutviklingen, men også hva samfunnet betyr som omgivelse for innovative prosesser. Den teoretiske delen gir studentene kunnskap om klassiske teoretikere på entreprenørskap og om innovasjon basert på ny teknologi. Det er også et mål at utdanningen skal speile dagens utfordringer knyttet til bærekraftig omstilling, sosialt entreprenørskap, entreprenørskap på kulturfeltet og dermed gi kandidatene ballast til å løse oppgaver på disse feltene. Sist, men ikke minst har studiet en praksisorientering slik at studentene evner å se teori og praksis i sammenheng. Det betyr også at våre kandidater skal ha god kjennskap til arbeidslivet allerede før de er uteksaminert.

– Kan du fortelle om oppbygningen av studiet og emne sammensetningen?

– Vekselvirkningen mellom teori og praksis avspeiler seg i porteføljen av emner studentene tar innenfor den normerte studietida på to år. Det første året tar studentene spesifikke emner om entreprenørskap, innovasjon og regional utvikling, samt prosjektarbeid. De spesifikke emnene omfatter seminarer hos entreprenører, i innovative miljøer og hos aktører som arbeider med næringsutvikling, som også kan bidra med forelesere. Første året er det obligatoriske emner i samfunnsvitenskapelige metoder og eksperter i team. Studentene har også mulighet for å ta relevante valgfrie emner tilbudt av andre institutter. Andre året er i sin helhet viet arbeidet med masteroppgaven. Her utvikler studentene selvstendighet gjennom å fordype seg faglig i et avgrenset emne. De aller fleste studentene velger å studere et case. Innsamling av data fra praksisfeltet er også med på å gi studiet en praksisorientering som er kjærkommen for arbeidslivet, som nettopp etterspør den type kompetanse.

Se film fra informasjonsmøte om studiet

Programrådsleder Asbjørn Karlsen og førsteamanuensis Ståle Angen Rye snakker om innholdet og målsetningen med studiet. I tillegg deler studentene sine erfaringer fra studiet og snakker om sine masterprosjekt.

Synspunkter fra praksisfeltet

Børge Beisvåg jobber som næringspolitisk leder i Næringsforeningen i Trondheimsregionen.

Illustrasjonsfoto av Børge Beisvåg, Næringspolitisk leder i Næringsforeningen i Trondheimsregionen–  Næringsforeningen i Trondheimsregionen jobber for at midtnorsk næringsliv skal bli landets sterkeste og at Trondheimsregionen skal være det sted hvor det er enklest å starte og drive bedrift. Vi må skape flere levedyktige vekstbedrifter i vår region. Skal vi lykkes med dette er vi avhengige av økt fokus på, og kunnskap om, entreprenørskap og innovasjon. Vi trenger flere idehavere, gründere og entreprenører med skapertrang, pågangsmot og vilje til å lykkes. Samtidig trenger vi et mer kompetent apparat rundt disse til å bistå på veien fra idé til suksess. Mastergradsstudiet i entreprenørskap, innovasjon og samfunn er derfor et viktig utdanningstilbud.

Vi har også snakket med Mari Grut som jobber som seniorrådgiver i Sør-Trøndelag fylkeskommune.

– Kan du fortelle oss om din rolle og ditt kjennskap til arbeidslivet for disse studentene?Illustrasjonsfoto av Mari Grut, seniorrådgiver i Sør-Trøndelag fylkeskommune

– Jeg jobber som seniorrådgiver i Sør-Trøndelag fylkeskommune, og begynte her i 2007. Før den tid jobbet i mange år i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og ble ansatt der som nyutdannet geograf.  Jeg har også jobbet et år på Kvinneuniversitetet Nord, og i Direktoratet for Arbeidstilsynet. Min første jobb fikk jeg i et fagmiljø med mange andre geografer, der arbeidsgiver var godt kjent med geografer og hvilken fagbakgrunn vi har. Min erfaring er at arbeidslivet er ute etter personer som har god kompetanse på et område, men som samtidig er fleksibel og raskt kan sette seg inn i nye fagområder. Arbeidslivet ønsker også folk som er gode på å formidle et budskap, både muntlig og skriftlig, og for jobber innenfor offentlig forvaltning er det viktig å ha en viss kunnskap om roller og ansvarsområder til de ulike aktørene. I tillegg er selvsagt de personlige egenskapene viktig; for eksempel evne til å samarbeide med andre.

– Hvilke jobber mener du at de kvalifiserer for?

– De som har tatt master i entreprenørskap, innovasjon og samfunn kan jobbe med strategiutvikling på næringsområdet, for eksempel i departement, Innovasjon Norge, SIVA eller Norges forskningsråd, men også i fylkeskommuner eller ulike utviklingsselskap. Litt avhengig av fagsammensetningen, vil noen av studentene også være aktuelle for å jobbe i privat næringsliv, for eksempel på bakgrunn av sin prosjekt- eller plankompetanse.

– Hva kan de forvente seg i arbeidshverdagen?

– Jeg tror mange vil oppleve at det blir mindre fokus på faget, og mer fokus på den arbeidsmetodikken de har lært gjennom studietiden i arbeidshverdagen. I mange jobber er det viktig å klare å sortere store mengder informasjon, analysere den, trekke ut de viktigste momentene og deretter presentere en sammenstilling eller analyse. I tillegg kan de forvente å få mindre tid til å jobbe med en problemstilling, samtidig som det de bidrar med, er etterspurt og nyttig for virksomheten på kort sikt.

– Vil du si at dette studiet er samfunns- og næringsrelevant?

Ja, selv om det også er teoretisk. Gjennom både prosjekt entreprenørskap og masteroppgaven, får studentene anledning til å teste ut relevansen av fagkunnskapen i samarbeid med institusjoner og organisasjoner utenfor universitetet. Studiet blir mer relevant på den måten.

– Hva kreves for å lykkes i et fremtidig arbeidsliv?

– Jeg tror arbeidslivet blir stadig mer kunnskapsbasert; det betyr at en god faglig ballast er viktig. Samtidig blir nok arbeidslivet mer tverrfaglig orientert også, sånn at det er viktig å være åpen for å finne løsninger sammen med andre med et annet faglig ståsted. Omstilling er det nye ordet; og de fleste av oss må regne med å endre jobbinnhold i løpet av arbeidslivet; en fleksibel innstilling til det er viktig.

Intervju med studentene

Les intervju med studentene som startet på studiet høsten 2012 her.