– Dypdykk i interessante tema

Navn: Ann Karin Svenning
Studieprogram: Master i fag- og yrkesdidaktikk og lærerprofesjon – studieretning yrkesfag
Uteksaminert: 2016
Arbeid: Lektor med opprykk ved Steinkjer videregående innenfor helse- og oppvekstfag
Bakgrunn: Jobbet som apotektekniker ved Radiumhospitalets apotek i seks år før jeg begynte yrkesfaglærerutdanningen. Har også et årsstudium i sosiologi

– Det beste med studiet var å kjenne på all den nye kunnskapen jeg satt igjen med.


 

MASTERPROGRAM 2-ÅRIG, TRONDHEIM

– Dypdykk i interessante tema

Navn: Ann Karin Svenning
Studieprogram: Master i fag- og yrkesdidaktikk og lærerprofesjon – studieretning yrkesfag
Uteksaminert: 2016
Arbeid: Lektor med opprykk ved Steinkjer videregående innenfor helse- og oppvekstfag
Bakgrunn: Jobbet som apotektekniker ved Radiumhospitalets apotek i seks år før jeg begynte yrkesfaglærerutdanningen. Har også et årsstudium i sosiologi

– Det beste med studiet var å kjenne på all den nye kunnskapen jeg satt igjen med.


 

Portrett Ann Karin SvenningHvorfor valgte du å studere ved NTNU? 

– Studiet ved NTNU er nærme der jeg bor, og jeg trivdes veldig godt som student da jeg gikk yrkesfaglærer ved NTNU. Jeg hadde hørt via tidligere studenter at de var fornøyde med forelesere og opplegget.

Hvorfor valgte du dette studieprogrammet?

– Jeg hadde lyst til å ha mulighet til å ta et dypdykk ned i et tema som jeg fant interessant, og gjennom dette studiet fikk jeg det. Et av disse temaene var læreplanverket. Jeg synes dette har vært komplisert og vanskelig å skjønne, men etter å ha fått lest grundigere om temaet og hørt hva andre lærere mener, har jeg fått en bedre innsikt og jobber nå mer systematisk med læreplanene i min lærerhverdag enn tidligere. Vi lærte også om vitenskapsteori og ulike måter å innhente opplysninger. Dette er noe jeg har brukt en del til mine elever, sånn at de kan gå ut i verden og finne opplysninger på egenhånd. Vi diskuterte også hva en drømmelærer er og ulike typer undervisning. Jeg synes også at det var spennende å kunne møte andre yrkesfaglærere for å utveksle ideer i skolesammenheng.

Hvordan var det å være student ved dette studiet?

– Studiet var krevende, men interessant. Jeg fikk bli kjent med andre yrkesfaglærere og lært mye av gode forelesere. I tillegg lærte jeg også nye ting om meg selv, som for eksempel at jeg er en tydelig lærer i klasserommet, at jeg klarer å ha øye til både de elevene som er faglig gode og de som er mindre faglig gode. Jeg fant også ut at jeg har veldig mye å lære enda, men at det er morsomt å lære nye ting og å dele erfaringer med andre lærere fra andre skoler.

Hva var det beste med studiet?

– Det beste med studiet var å kjenne på all den nye kunnskapen jeg satt igjen med. Studiet inneholder mye stoff, men alt var relevant for jobben som lærer. Jeg har blitt enda mer glad i forskning og det å lete etter materiale som jeg kan bruke i undervisningen min, for å gjøre undervisningen enda mer interessant for elevene.

Hva vil du trekke fram som spesielt ved ditt studieprogram?

– Det nære vennskapet til mine medstudenter var spesielt. Vi var en gruppe som ble godt kjent og samarbeidet godt både når vi var på NTNU, men også gjennom Skype, telefon og e-post. Det å møte andre lærere som en kan utveksle ideer med er alfa omega for meg for å kunne bli en enda bedre lærer selv. Gjennom å utveksle ideer, undervisningsmetoder og høre eksempler fra andre læreres hverdag får jeg tips til nye ting jeg kan benytte meg av i min lærerhverdag, både opp mot kollegaer og elever. Dette gjør meg enda tryggere i rollen som lærer, og en det er også godt å vite at man har mennesker rundt seg som man kan diskutere temaer med.

Står det du lærte i sammenheng med det du bruker i arbeidslivet?

– Ja, absolutt. Mens jeg har studert, har jeg blitt mer nøye med å legge vekt på hva, hvordan og hvorfor i min undervisning. Jeg er mer bevisst dette etter å ha måttet jobbe med disse spørsmålene selv i mine egne oppgaver gjennom studiet. Dette gjør at man blir mer bevisst på hva man jobber med, hva vil jeg ha svar på og hvordan skal jeg finne svar på det som det spørres etter. Hvorfor er det viktig å finne svar på dette og hva skal jeg bruke det til. Jeg mener at hvis mine elever skjønner hvorfor de skal gjøre de oppgavene jeg setter de til, blir det mer mening med det de skal gjøre. De skjønner at det er et formål med oppgavene, og det kjente jeg også på selv.

Hvordan var studiehverdagen?

– Studiehverdagen var hektisk, krevende, morsom, spennende, lærerik og interessant. Det å studere er hele spektret mellom å hate til å elske det, og jeg tror det er dette som gjør at det blir morsomt å studere.

Hvordan var det å kombinere jobb og studier?

– For min del har jeg tre barn i tillegg til jobb og studier. Dette gjorde at jeg måtte være effektiv når jeg var på NTNU på forelesninger og at jeg måtte jobbe en del på kveldstid. Mye støtte fra gode kollegaer og leder gjorde det også enklere å studere. Ikke minst har jeg en mann som la godt til rette for en studerende hustru. Jeg legger ikke skjul på at det var krevende, men jeg angrer ikke. Jeg vil anbefale studiet til andre som tenker å videreutdanne seg.

Samfunnet trenger elektroingeniører

Navn: Anders Rolland Jacobsen
Studieprogram: Bachelor i ingeniørfag - elektro

Som ferdig elektroingeniør har du muligheter overalt. Jeg vil finne på nye og bedre løsninger som gir fleksibilitet og gode elektriske anlegg.


 

Ingeniør/bachelorprogram - 3-årig, Gjøvik

Samfunnet trenger elektroingeniører

Navn: Anders Rolland Jacobsen
Studieprogram: Bachelor i ingeniørfag - elektro

Som ferdig elektroingeniør har du muligheter overalt. Jeg vil finne på nye og bedre løsninger som gir fleksibilitet og gode elektriske anlegg.


 

Hvorfor startet du på dette studiet?

Du får større muligheter enn du får som elektriker. Man kan tenke nytt og ikke bare gå på rutine. Jeg har gått y-vei, som går ut på at man har fagbrev innenfor sitt yrke, og kan gå videre uten å ta allmennfaglig påbygg eller forkurs. Det sparer man et år på, og jeg mener man får en kompetanse som er bedre enn man får ved å gå vanlig allmennvei.

Hva liker du best?

Jeg synes automasjonsbiten er interessant, men også elkraftbiten, med høye spenninger, motorer, forflytning av elektrisitet, vannkraft for produksjon.

Hva vil du gjøre når du er ferdig?

Som ferdig elektroingeniør har du muligheter overalt. Jeg har lyst til å jobbe med det jeg har gjort før, men på et høyere nivå. Jeg vil jobbe med industri, planlegging, prosjektering. Jeg vil finne på nye og bedre løsninger som gir fleksibilitet og gode elektriske anlegg.

Hvorfor trenger samfunnet så mange ingeniører?

Samfunnet trenger ingeniører for å utvikle seg og finne på nye løsninger som er gode nok, man trenger folk til å planlegge.

Wed, 10 May 2017 10:26:42 +0200

Har alltid kjent en dragning mot bilder

Navn: Gustav Svihus Borgersen

Utdanning: Master i kunsthistorie (2010)

Jobber som: Kunstkritiker og skribent

Valget om å bli kunstkritiker og skribent materialiserte seg i løpet av masterskriveprosessen

Har alltid kjent en dragning mot bilder

Navn: Gustav Svihus Borgersen

Utdanning: Master i kunsthistorie (2010)

Jobber som: Kunstkritiker og skribent

Valget om å bli kunstkritiker og skribent materialiserte seg i løpet av masterskriveprosessen

Tittel på masteroppgave:

”Mellom høykultur og massekultur – Frans Masereels La Ville (1925) som ekspresjonistisk storbyskildring og gjenoppdaget graphic novel”

Hvorfor valgte du å ta master i kunsthistorie?

Gustav Svihus Borgersen Jeg har alltid kjent en dragning mot bilder – fotografier, malerier, tegninger, collager etc. Etter hvert, gjennom tenårene, registrerte jeg at det dukket opp referanser til kjente bilder, kunstnere, ismer, begreper overalt i kulturen som omgav meg. Dette var grunnen til at jeg først meldte meg på kunsthistorie – for å få en slags oversikt. Valget om å fortsette fra bachelor til master var rett og slett med et ønske om å utstyre oversikten med mer teori. Og selvfølgelig den selvrealiseringen som lå i det å kunne fordype seg i et ”eget” prosjekt – det lå en utfordrende spenning i det.

Hvilken kunnskap og erfaring har du fått gjennom arbeidet med masteroppgaven og graden generelt som du har bruk for i jobben din i dag?:

Å kunne artikulere seg om en visuell kultur tror jeg aldri man kan bli utlært i

I mitt tilfelle vil jeg si at det aller største utbyttet var den språklige utviklingen jeg gjennomgikk i denne perioden. Det å kunne diskutere tekst med en veileder var en gjensidig utfordrende og utviklende opplevelse. Det å kunne artikulere seg om en visuell kultur tror jeg aldri man kan bli utlært i. Det var med masteroppgaven – med beskrivelsene og de analytiske utleggene som fulgte dem – at jeg for første gang tenkte at dette er noe jeg kunne ha tenkt meg å jobbe profesjonelt med. Valget om å bli kunstkritiker og skribent materialiserte seg vel en gang i løpet av masterskriveprosessen.

Hvorfor vil du anbefale studiet til andre?:

Å utdanne seg til kunsthistoriker er en flerfasettert mulighet. Jeg, med mitt fokus på moderne kunst og samtidskunst, studerte side om side med studenter som skrev om tusen år gamle bilder. Det sier seg selv at man har et litt forskjellig fokus da. Likevel var det teoretiske overbygget så fleksibelt og variasjonsmulighetene så store at masterstudiet både gav oss et felles teoretisk grunnlag og på samme tid mulighet til å utvikle oss i forskjellige retninger. Det opplevde jeg som svært positivt: Å diskutere de samme tekstene fra forskjellig innfallsvinkel.

Klassen jobbet tett i to år - fra utvikling av manus til ferdig film

Navn: Eli Nygård

Utdanning: Master i film- og videoproduksjon (2014)

Jobber nå som: Deleier i produksjonsselskapet Ninjafilm, frilans, vikar hos produksjonsselskapet News on Request.

Klassen jobbet tett i to år - fra utvikling av manus til ferdig film

Navn: Eli Nygård

Utdanning: Master i film- og videoproduksjon (2014)

Jobber nå som: Deleier i produksjonsselskapet Ninjafilm, frilans, vikar hos produksjonsselskapet News on Request.

Eli Nygård

Tittel på masteroppgave:

Masterfilm "Utburd - myten våkner"

Hvorfor valgte du å ta master i film- og videoproduksjon?

Jeg valgte å ta master for å kunne fordype meg i den fagfunksjonen jeg ønsket å jobbe med etter endt utdanning. Vi fikk mulighet til å lage spillefilm og dermed spesialisere oss mer enn på bachelornivå.

Hvilken kunnskap og erfaring har du fått gjennom studiet som du bruker i jobben din i dag?

Å ha jobbet på et spillefilmsett har jeg hatt enorm nytte av i ettertid. Det er gruppearbeid på sitt mest avanserte!

Jeg ønsket å fordype meg i lyd og jobbet som lyddesigner på masterfilmen. Det har gitt meg erfaring innen opptakslyd på sett og lydarbeid i postproduksjon. Klassen jobbet tett i to år, fra utvikling av manus til ferdig resultat. Jeg opparbeidet meg kunnskap om hvordan hele prosessen med en spillefilm er og hvordan en lydperson jobber med et så stort prosjekt.

Å ha jobbet på et spillefilmsett har jeg hatt enorm nytte av i ettertid. Det er gruppearbeid på sitt mest avanserte! Og i postproduksjon må man kunne jobbe selvstendig samtidig som alle fagfunksjonene jobber sammen om å få til det beste sluttresultatet. Min første jobb etter studiet var å dubbe en animasjonsserie til trøndersk og der fikk jeg bruk for all erfaringen fra masterfilmen. I løpet av graden lærer man hvor viktig det er å ta ansvar for sin del av arbeidet, noe som vurderes veldig høyt i denne bransjen.

Hvorfor vil du anbefale studiet til andre?

Jeg vil spesielt anbefale master fordi man får spisset kompetansen sin i enda større grad. Det er nyttig å ha med seg den generelle kompetansen om de ulike fagfunksjonene fra bachelornivå ut i arbeidslivet og kunne beherske de, men den erfaringen man opparbeider seg på master kan det ta lang tid å bygge opp etter endt studie. I tillegg åpner det for mer kontakt med bransjen. Mitt nettverk vokste i takt med arbeidet med masterfilmen og det er mye av grunnen til at jeg får jobbe med flere spennende prosjekter nå.


Se traileren til "Utburd - myten våkner"

Ville jobbe med fortellinger

Navn: Tiger Garté

Utdanning: Master i medieproduksjon (2010 - heter i dag master i film- og videoproduksjon).

Jobber nå som: Forlagssjef og redaktør i Tigerforlaget. I tillegg forfatter på Tiden Norsk Forlag og Gresvik Forlag.

Ville jobbe med fortellinger

Navn: Tiger Garté

Utdanning: Master i medieproduksjon (2010 - heter i dag master i film- og videoproduksjon).

Jobber nå som: Forlagssjef og redaktør i Tigerforlaget. I tillegg forfatter på Tiden Norsk Forlag og Gresvik Forlag.

Tittel på masteroppgave: «Gretne menn fra bok til film : Adapsjon i film; problemstillinger rundt arbeidsprosessen fra bok til film.»

Hvorfor valgte du å ta master i medieproduksjon?

Tiger GartéJeg ville jobbe med fortellinger. Jeg tok først tre år med økonomi på TØH, og vil bruke disse til å bli filmprodusent etter master i Medieproduksjon på NTNU. I mellomtiden ble jeg forfatter, og jeg tok noen veivalg som gjorde at jeg i dag styrer et eget imprint-forlag som jeg startet med to andre.

Hvilken kunnskap og erfaring har du fått gjennom studiet som du bruker i jobben din i dag?

Via film- og tv-utdanningen lærte jeg veldig mye om å samarbeide tett med andre mennesker i grupper. Det har hjulpet meg mye i flere jobber, fra å være forlagsredaktør i Juritzen Forlag og frem til å bli forlagssjef i Tigerforlaget. I tillegg studerte jeg sammen med noen veldig kreative og hyggelige mennesker, som jeg også lærte masse av. Faglig sett var utdanningen også spot on.

Via film- og tv-utdanningen lærte jeg veldig mye om å samarbeide tett med andre mennesker i grupper

Hvorfor vil du anbefale studiet til andre?

Fordi man da vil studere noe man brenner for, liker, og har lyst til å arbeide med resten av livet. Det er dét det handler om for meg. Å kunne stå opp hver morgen, og skikkelig glede seg til arbeidsdagen som kommer. Når jeg en gang i blant har litt ferietid, er jeg nesten ikke til å holde ut med på slutten, fordi jeg formelig higer etter å komme tilbake i arbeid. Jeg kunne ikke tenke meg en annen utdanning og jobb.

Master in Information Security: Anders Orsten Flaglien

Navn: Anders Orsten Flaglien
Studium: Master i informasjonssikkerhet


Min personlige erfaring er at behovet for kompetanse innen informasjonssikkerhet er stort og fortsatt økende. Ved å ta dette studiet kan jeg være med å bidra til noe, foreleserne oppfordret oss til å tenke nytt og være kreative.


 

Masterprogram, 2-årig - Gjøvik

Master in Information Security: Anders Orsten Flaglien

Navn: Anders Orsten Flaglien
Studium: Master i informasjonssikkerhet


Min personlige erfaring er at behovet for kompetanse innen informasjonssikkerhet er stort og fortsatt økende. Ved å ta dette studiet kan jeg være med å bidra til noe, foreleserne oppfordret oss til å tenke nytt og være kreative.


 

Hvorfor begynte du på dette studiet?

Etter tre år på bachelor i informasjonssikkerhet, så lå alt til rette for å gå videre på mastergraden. Jeg visste tidlig at jeg ville gå på master. Fagfeltet treffer meg godt, det er mye flinke folk i fagmiljøet og det er mange retninger innen informasjonssikkerhet som man kan fordype seg i.

Hva likte du best med studiet?

Det må være muligheten til å lære så mye. For eksempel, hvordan tenke nytt for å forhindre eller begrense skadevirkningen av datakriminalitet i forhold til at bruk av data øker stadig. Ved å ta dette studiet kan jeg være med å bidra til noe, foreleserne oppfordret oss til å tenke nytt og være kreative.

Hvilken fordypning valgte du på masteren?

Jeg valgte teknologi. Vi kunne velge mellom management og teknologi retning, der management fokuserer mer på ledelse og organisasjonskultur i bedrifter mens i teknologi-fordypningen lærte vi mer direkte om data og informasjonssikkerhet på det tekniske plan.

Hva skrev du masteroppgave om?

Jeg skrev om botnet og data etterforskning. Botnet er i korte trekk nettverk av datamaskiner kontrollert som roboter av kriminelle, hvor disse kaprede maskinene kan brukes til kriminelle formål. I masteroppgaven så jeg på løsninger for å kjenne igjen unormale mønstre i skadelig programkode som knyttes til botnet og metoder for å effektivisere deteksjon av botnet programkode i etterforskningssammenheng.

Var det greit å få seg jobb etterpå?

De fleste av oss i klassen fikk jobbtilbud allerede før påske, flere måneder før masteroppgaven skulle leveres. Arbeidsmarkedet var bra og det var utlyst flere sikkerhetsrelaterte jobber innen både offentlig og privat sektor. Min personlige erfaring er at behovet for kompetanse innen informasjonssikkerhet er stort og fortsatt økende.

Hva jobber du med nå?

Jeg jobber som sikkerhetskonsulent i Accenture. Ettersom dette er et globalt konsulentselskap er mulighetene store for å kunne jobbe med informasjonssikkerhet for ulike kundegrupper i ulike settinger. I tillegg er sikkerhetsmiljøet her stort, noe som øker mulighetene for videre kompetanseøkning. Per i dag jobber jeg hovedsakelig innen bank og finans med fokus på GRC, sikkerhetsarkitektur, infrastruktur, og identitet og tilgangsstyring.

Dataingeniør: Mie Balle Kristensen

Navn: Mie Balle Kristensen
Studium: Bachelor i ingeniørfag – data

 

Jeg liker programmering, som er både utfordrende og morsomt. Her må man løse problemene selv, det liker jeg.


 

Ingeniør/Bachelorprogram - 3-årig, Gjøvik

Dataingeniør: Mie Balle Kristensen

Navn: Mie Balle Kristensen
Studium: Bachelor i ingeniørfag – data

 

Jeg liker programmering, som er både utfordrende og morsomt. Her må man løse problemene selv, det liker jeg.


 

Hvorfor begynte du på studiet?

Jeg har alltid vært interessert i data og alt som har med det å gjøre. Jeg visste ikke helt hva jeg ville studere innen data, og på dataingeniør får man et vidt spekter.

Hva lærer dere om?

Vi lærer mye om programmering og software. Vi lærer også om ting relatert til ingeniørstudiet, som bærekraft, fysikk og kjemi. I tillegg jobber jeg som labvakt på IT-tjenesten, det er en morsom jobb hvor jeg lærer mye nytt.

Hvilke fag liker du best?

Jeg liker fysikk veldig godt. Jeg liker også programmering, som er både utfordrende og morsomt. Her må man løse problemene selv, det liker jeg.

Hvordan er arbeidsmetodene?

Man må selvfølgelig lese, men det er like viktig å jobbe praktisk med ting og gjøre seg kjent med metodene. Vi har også hatt prosjektarbeid hvor vi får jobbe sammen, det er lærerikt.

Hva har du lyst til gjøre etter studiet?

Jeg tror det hadde vært morsomt å jobbe med noe innen programmering eller kanskje med drift av nettverk. Det er også mulig å gå videre med en master, f.eks. Master i Applied Computer Science her på Gjøvik.

Hvordan er studentmiljøet?

Studentmiljøet er veldig bra, det er sosialt og ikke vanskelig å bli kjent med folk. Det er lett å ta kontakt. Klassen vår er veldig stor, men vi har en klasseleder som tar mye initiativ til å finne på ting sammen med klassen.

Hvordan trives du på Gjøvik?

Det er en fin studieby. Det er ikke så veldig stort, noe som passer meg veldig godt. Det er gåavstand til det meste, og det er en veldig koselig by.

 

Utdanningen gjør meg sikrere i rollen som interaksjonsdesigner

Studieprogram: Master i interaksjonsdesign, uteksaminert i 2016
Yrke: Interaksjonsdesigner i Dagbladet, Aller Media.
Navn: Sebastian Brage Hansen

Sebastian Brage Danielsen skrev masteroppgave om bruk av “usynlige brukergrensesnitt” med bluetooth og Internet-of-Things for å minske risiko for smitte gjennom berøring på sykehus. Han jobber i dag med interaksjonsdesign på web og med tjenester som gir brukerne muligheter å kunne gi og få tilbakemelding på interaksjon i Dagbladet, Aller Media.


 

Utdanningen gjør meg sikrere i rollen som interaksjonsdesigner

Studieprogram: Master i interaksjonsdesign, uteksaminert i 2016
Yrke: Interaksjonsdesigner i Dagbladet, Aller Media.
Navn: Sebastian Brage Hansen

Sebastian Brage Danielsen skrev masteroppgave om bruk av “usynlige brukergrensesnitt” med bluetooth og Internet-of-Things for å minske risiko for smitte gjennom berøring på sykehus. Han jobber i dag med interaksjonsdesign på web og med tjenester som gir brukerne muligheter å kunne gi og få tilbakemelding på interaksjon i Dagbladet, Aller Media.


 

Hvordan bruker du din utdanning i interaksjonsdesign i jobben?

På to måter. Dels i møte med mennesker utenfor kontoret. Mennesker vi snakker med for å kvalitetssikre det vi designer. Her er Dagbladet en god arbeidsplass fordi brukere av avisens tjenester finnes overalt. Dels bruker jeg utdanningen innad for å lage en bedre produkt og tjeneste. Jeg designer basert på arbeid med målingsinstrumenter, kvantitative tall og statistikk fra lesere av Dagbladet. Det er målingsinstrumenter som gjør det mulig for lesere å gi tilbakemelding på fakta og opplysningsfeil i vår journalistikk. Tallene bruker vi for å designe prototyper for web som vi tester og sammenligner før vi designer endelig versjon.

Fra utdanningen i Interaksjonsdesign har jeg fått et faglig vokabular for å forstå hva som er viktig i en testsituasjon og hvordan man skal tolke spørsmål og kommunisere med ulike brukere. Det er viktig å forstå alle tanke- og designprosesser bedre for å kunne analyserer et problem. Jeg tenker fundamentalt annerledes nå fra før jeg tok utdanning. Jeg er sikrere og mer åpen. Åpen for at min designløsning ikke nødvendigvis er den beste. Brukerne har ulike mentale modeller for å forstå et design, og jeg tror at jeg blitt mer ydmyk overfor å designe noe sammen med bruker.

Hvorfor søkte du deg til Gjøvik?

Jeg gjorde et overveid valg. Jeg ville ta en utdanning innen Interaksjonsdesign rettet mot digitale tjenester på web i umiddelbar nærhet av Oslo. Da er alternativene Arkitektur og designhøgskolen (AHO) i Oslo som arbeider både fysisk og med tjenestedesign, Universitetet i Oslo (UiO) som arbeider litt mindre fysisk og litt digitalt og Gjøvik som arbeider mest med design av digitale tjenester på web og mobil. Jeg har alltid vært interessert i å jobbe med det, og tror at internett er kommet for å bli. Derfor ble det Interaksjonsdesign i Gjøvik.

Hva har du mest nytte av fra din utdanning?

Kjennskap om designverktøy og det faglige vokabularet gjør at jeg kjenner meg sikrere i min rolle som designer.

Hvordan synes du en student i interaksjonsdesign skal forberede seg på jobb?

Du kan forberede deg på å forstå hvorfor interaksjonsdesign er viktig for en vanlig bruker, hvordan du som designer skal kunne forklare nytten av hva du gjør, slik at en ikke-designer forstår. Gå ut i arbeidslivet og vær nysgjerrig. Utdanningen er ferskvare, lær også av dem du møter ute i virkeligheten. De sitter med mye kunnskap om sin domene. Øv deg på å være ydmyk, det er viktig for å bli en god designer. Man kan ikke finne ut av problemer hvis man er hovmodig og ikke interesserer seg for hva som er viktig for menneskene som skal bruke designet ditt.

 

 

Tverrprofesjonell veiledning - Jan Helge Fjørtoft

Studieprogram: Videreutdanning i tverrprofesjonell veiledning

Arbeidssted: Tøndergård skole og ressurssenter

Navn: Jan Helge Fjørtoft

 "Temaene som studiet har er relevant både i jobben med elevene, skole / hjem og kollegasamarbeid."

 

Tverrprofesjonell veiledning - Jan Helge Fjørtoft

Studieprogram: Videreutdanning i tverrprofesjonell veiledning

Arbeidssted: Tøndergård skole og ressurssenter

Navn: Jan Helge Fjørtoft

 "Temaene som studiet har er relevant både i jobben med elevene, skole / hjem og kollegasamarbeid."

 

portrett av Fjørtoft

Tittel: Lærer

Tidligere relevante jobber: Prosjektstilling i kommunalt barnevern

Hva jobber du med? Spesialundervisning av elever med konsentrasjon og lærevansker.  Jeg har etter studiestart blitt en del av et veiledningsteam som veileder lærere fra eierkommunene i Nordmøre og Romsdal.

Hva er det beste ved jobben din? Fin blanding mellom undervisning/kunnskapsformidling og faglig utfordringer knytt til de ulike elvene.

Hvordan fikk du jobben etter studiene? Det husker jeg ikke, håper det var kvalifikasjoner. Jeg har jobbet ved skolen svært lenge - 25 år.

Hva er “sosialantropologer” spesielt gode på? Det å tilrettelegge individuell opplæring. At elevene opplever lærerike skoledager og at de kan nyttiggjøre seg kunnskapen videre i arbeid og fritid.

På hvilken måte er dine studier relevant for jobben din? Det at jeg kan kombinere veiledningsstudiet med relevant praksis i et veiledningsteam for lærere, er nyttig. De temaene som studiet har er relevant både i jobben med elevene, skole / hjem og kollegasamarbeid.

 

Torill Aarskog Skorpen: Avansert klinisk sykepleie

Studerte på NTNU: 2016

Studieprogram: Master i avansert klinisk sykepleie

Denne utdanningen har gjort meg tryggere i møte med uforutsette episoder, og gjør meg i større grad i stand til å formidle videre kliniske vurderinger til lege og legevakt når det er behov for det.

 

Masterprogram 2-årig, Ålesund

Torill Aarskog Skorpen: Avansert klinisk sykepleie

Studerte på NTNU: 2016

Studieprogram: Master i avansert klinisk sykepleie

Denne utdanningen har gjort meg tryggere i møte med uforutsette episoder, og gjør meg i større grad i stand til å formidle videre kliniske vurderinger til lege og legevakt når det er behov for det.

 


Portrett av SkorpenSom sykepleier på sykehjem i kommunehelsetjenesten ser jeg verdien av å ha gjennomgått utdanning i avansert klinisk sykepleie. Jeg føler meg tryggere til å arbeide selvstendig i arbeidshverdagen, og har fått større fokus på fag og fagutvikling.

Denne utdanningen har gjort meg tryggere i møte med uforutsette episoder, og gjør meg i større grad i stand til å formidle videre kliniske vurderinger til lege og legevakt når det er behov for det. Jeg anser derfor utdanningen som svært relevant for å heve kompetanse i kommunehelsetjenesten, og jeg tenker hver institusjon burde hatt en avansert klinisk sykepleier.

Studiet har betydd mye for meg og har endret min måte å arbeide og tenke på.

Denne utdanningen vil også være viktig i spesialisthelsetjenesten. Sykepleiere på somatiske sengeavdelinger vil ha stor nytte av utdanningen da den gir en breddekompetanse for å møte behovene til pasienter som har mange diagnoser.

Sykepleiere med denne kompetansen vil også ha kunne planlegge å utføre forskning sammen med kvalifiserte forskere. Kommuner kan nå søke tilskudd hos helsedirektoratet for å få støtte til å utdanne avanserte kliniske sykepleiere.

 

Sykepleie: Malene Stavdal Nerbøvik

Navn: Malene Stavdal Nerbøvik
Studium: Bachelor i sykepleie

Jeg vil jobbe med mennesker, og ha en variert, spennende og aktiv hverdag.

Bachelorprogram - 3-årig, Gjøvik

Sykepleie: Malene Stavdal Nerbøvik

Navn: Malene Stavdal Nerbøvik
Studium: Bachelor i sykepleie

Jeg vil jobbe med mennesker, og ha en variert, spennende og aktiv hverdag.


Hvorfor begynte du på dette studiet?

Fordi jeg ville jobbe med mennesker, og ha en variert, spennende og aktiv hverdag. Sykepleie gir store muligheter når man er ferdig. I tillegg har skolen et veldig godt rykte, størrelsen på campus er helt perfekt.

Hvordan samarbeider dere i klassen?

Vi er inndelt i basisgrupper der vi jobber med obligatoriske arbeidskrav, vi øver sammen i Simuleringssenteret med praktiske prosedyrer. Veldig bra for å bli kjent og jobbe sammen.

Hva liker du best?

Det kjekkeste er å gjøre praktiske øvelser, da får man øve på sykepleieroppgavene. Det er viktig å øve før det er en syk pasient man skal behandle.

Hvordan er det å være i praksis?

Det er veldig artig! Vi er i praksis store deler av studieåret, vi får testa ut det vi har lært på skolen, utvikla oss på en måte som du ikke får ved å bare lese det. Vi har også en egen veileder som følger deg opp og virkelig hjelper deg, sier hva du skal øve på og hva du gjør bra. Jeg syns det er veldig kjekt å få den individuelle oppfølgingen.

Hva vil du gjøre etter bachelorgraden?

Det er så mye å velge i, jeg har lyst å ta videreutdanning i anestesi. Også har jeg lyst å reise ut og jobbe i utlandet.

Hvordan er studentmiljøet?

Veldig bra, det er mange fritidsgrupper å være med på. Jeg er med i friluftslivgruppa og i kondisgruppa «Kortpusta».

Ergoterapi: Tia Solheim Varga

Bachelorprogram - 3-årig, Gjøvik

Ergoterapi: Tia Solheim Varga

 

 

Master i klinisk sykepleie: Ann-Marie Storsveen

Navn: Ann-Marie Storsveen
Spesialisering: Master i klinisk sykepleie med spesialisering i intensivsykepleie
Uteksaminert: 2015
Arbeidssted: Generell intensiv 1 ved Oslo Universitetssykehus. Det er en del av Akuttklinikken, og er lokalisert på Rikshospitalet.

 

Master i klinisk sykepleie: Ann-Marie Storsveen

Navn: Ann-Marie Storsveen
Spesialisering: Master i klinisk sykepleie med spesialisering i intensivsykepleie
Uteksaminert: 2015
Arbeidssted: Generell intensiv 1 ved Oslo Universitetssykehus. Det er en del av Akuttklinikken, og er lokalisert på Rikshospitalet.

 

- Studiet var relevant på mange måter. Det var interessant å få diskutere og presentere situasjoner fra klinisk praksis.

Hva jobber du med?

Jeg er intensivsykepleier med fagansvar på Generell intensiv 1. Vi behandler akutt, kritisk syke voksne, og avdelingen er preget av medisinskteknisk utstyr og høy aktivitet i perioder. Jeg har jobbet med fagutvikling på Generell Intensiv 1 i ca. ti år, og fortsatte med det etter studiene. I dag er master en ønskelig kompetanse for å bli ansatt i en slik jobb i vår seksjon.

Hva er det beste ved jobben din?

Jeg får jobbe i et miljø der det satses på fagutvikling, med flinke og interesserte kolleger og fokus på best mulig pasientpleie og behandling.

Hvordan var studiet relevant for jobben din?

Studiet var relevant på mange måter. Det var nyttig å fordype seg i kvalitative og kvantitative metoder, og kunnskapen har jeg nytte av i mitt daglige arbeid. Jeg er veileder i klinisk stige, der vi vurderer og gransker vitenskapelige artikler og ser på forskning opp mot egen praksis. Det å arbeide kunnskapsbasert er viktig i utvikling av nye retningslinjer og prosedyrer. Mye av fagutviklingen går ut på å jobbe for at gapet mellom forskning og praksis blir mindre. Det foregår alltid en del forskningsprosjekter på PO/intensivavdelingen, og det er en trygghet å vite både hvordan saker bør gjøres og kunne forstå de ulike forskningsmetodene.

Etter masterstudiet står jeg bedre rustet til å finne, forstå og forholde meg til forskningslitteratur. Jeg har fått økt interesse for forskning og det er en stor fordel å ha en masterutdannelse i møtet med de intensivstudentene som tar en master i sin videreutdannelse.

Hva var det mest interessante på studiet?

Det er lenge siden jeg gikk på skolen og det var mange interessante temaer. Vitenskapsteori, etikk, forskningsetikk, metodefordypning. Det var interessant å få diskutere og presentere situasjoner fra klinisk praksis, som synligjør etiske problemstillinger man står oppe i. Forskningsetikk der vi gjennomgikk forskningsetiske prinsipper og uredelighet i forskning, informasjon fra personvernombud og klinisketisk komité kom godt med når masteroppgaven skulle skrives.

Jeg kunne ha ønsket noen flere samlinger i Gjøvik under skriveprosessen, men det å skrive masteroppgaven var er lærerik, krevende og morsom prosess. Jeg studerte deltid, det passet meg veldig bra. Arbeidsgiveren min tilrettela slik at jeg fikk studietid, og det fungerte veldig fint å ta toget til Gjøvik på samlingene.

Hva handlet masteroppgaven din om?

Jeg oversatte, validerte og reliabilitetstestet et smertevurderingsverktøy til intensivpasienter, "The Critical-Care Pain Observation Tool (CPOT)”. Det var en spennende, lærerik og tidskrevende jobb, både det å skrive og å sette seg inn i de statistiske metoder som skulle brukes.

På bakgrunn av oppgaven er CPOT innført på flere intensivavdelinger på Rikshospitalet, og jeg har sammen med min veileder Marie Louise Hall-Lord skrevet en artikkel som er godkjent til publisering i Sykepleien Forskning.

Videointervju, Grafisk design: Hanne Neverdal Frestad

Studieprogram: Bachelor i grafisk design, Gjøvik  
Bachelorprogram - 3-årig, Gjøvik

Videointervju, Grafisk design: Hanne Neverdal Frestad

Stort behov for datakompetanse og utviklingskompetanse

Studieprogram: Dataingeniør
Arbeidsted: Kantega
Navn: Kim André Kjelsberg

Kim André Kjelsberg ble uteksaminert i 2015 og jobber konsulentbedriften Kantega i Trondheim som teknisk tester. I videoen forteller han om hvorfor han valgte dette studiet og hva han jobber med nå.

Ingeniør/bachelorprogram - 3-årig, Trondheim

Stort behov for datakompetanse og utviklingskompetanse

Studieprogram: Dataingeniør
Arbeidsted: Kantega
Navn: Kim André Kjelsberg

Kim André Kjelsberg ble uteksaminert i 2015 og jobber konsulentbedriften Kantega i Trondheim som teknisk tester. I videoen forteller han om hvorfor han valgte dette studiet og hva han jobber med nå.

Som dataingeniør kan du jobbe med alt fra mobilapp-utvikling, TVer, vaskemaskiner, brødristere, web-, grafisk, og spilldesign. Du kan være designer, informasjonsarkitekt, prosjektleder eller jobbe som ren Java-utvikler.

Hacker våpen og beskytter journalister

StudieprogramBachelor i informatikk
Arbeidssted: New York Times
Navn: Runa Sandvik

Runa Sandvik er fortsatt i 20–årene, har kun en bachelor i informatikk, men har likevel
jobbet for TOR og journalister i Nord–Amerika og i det siste hacket militærvåpen.

Bachelorprogram, 3-årig – Trondheim

Hacker våpen og beskytter journalister

StudieprogramBachelor i informatikk
Arbeidssted: New York Times
Navn: Runa Sandvik

Runa Sandvik er fortsatt i 20–årene, har kun en bachelor i informatikk, men har likevel
jobbet for TOR og journalister i Nord–Amerika og i det siste hacket militærvåpen.

Portrett av Runa Sandvik. Foto

Hun har blitt beskrevet som virkelighetens Lisbeth Salander, hun flyttet til Washington DC etter fullført bachelor i informatikk ved NTNU, og i høst holdt hun foredrag for trøndere ved Developer Conference om hvordan hun klarte å hacke en skarpskytterrifle og endre dens mål.

Lær deg navnet: Runa Sandvik.

 

Hacket skarpskytterrifle

– Jeg liker å holde på med prosjekter, og denne gangen bestemte mannen min og jeg oss for å vise viktigheten med kryptering ved å hacke et skytevåpen, sier Sandvik.

Våpenet Sandvik hacket var av typen «smartrifle» fra selskapet TrackPoint, et våpen verdt vel over 100 000 kr som har en innebygget datamaskin man kan styre ved hjelp av apps fra mobiltelefonen over WiFi.

– Vi har klart å hacke oss inn på det trådløse nettverket mobiltelefonen og våpenet bruker for å snakke sammen og endre på innstillingene uten at brukeren er klar over det, sier hun.

– På den måten kan vi endre på variablene til den grad at du aldri treffer målet. Vi kan for eksempel fortelle våpenet at kulen veier mye mer enn den egentlig gjør eller endre vindhastigheten. Vi kan også legge til permanente endringer i våpenet gjennom programvareoppdateringer, og til og med deaktivere våpenets avtrekker, fortsetter Sandvik.

 

Urokkelig personvernbeskytter

Sandvik bor til daglig i Washington sammen med mannen hennes Michael Auger, og jobber som sikkerhetsekspert i Freedom of The Press Foundation. Der holder hun kurs for mediehus og journalister om digital sikkerhet og kildevern. Tidligere bodde hun i London, hvor hun flyttet etter endt bachelor i 2010, for å jobbe for stiftelsen The Tor Project (TOR er et program som gjør at man kan surfe anonymt på nettet).

– Det var gjennom de mange ulike arbeidsoppgavene jeg fikk på TOR at jeg forstod at jeg ville jobbe med kildevern og journalistikk, forteller hun.

– Det var gjennom de mange ulike arbeidsoppgavene jeg fikk på TOR at jeg forstod at jeg ville jobbe med kildevern og journalistikk, forteller hun.

– Forrige gang jeg var i Oslo slang jeg litt med leppa og kritiserte norske mediehus for dårlig bevaring av kildevern, og fortalte dem at de måtte kryptere nettsidene sine. Ved å kryptere nettsidene, kan ikke ITadministrasjonen se hvilke artikler brukeren er inne på.

Det er et viktig grep for å bevare personvern, mener Sandvik.

– Nordmenn er nok veldig naive når det kommer til kildevern. Vi tror ikke sånt skjer i det lille landet vårt, sier hun.

– IKT går litt sakte her i Norge, det er en av grunnene til at jeg og mannen min bor i USA.

 

– USA har sluttet å bry seg 

Til tross for at det kan virke som at Norge henger litt etter når det kommer til IT, er vi ikke alene om å ignorere store personvernproblemer. Snowdens avsløringer vekte mange reaksjoner verden rundt, men diskusjonene har dabbet av, også i USA, kan Sandvik opplyse.

– Det er vanskelig å ta inn over seg konsekvensene av dataovervåkingen som gjøres mot samfundets borgere faktisk har, sier personverneksperten.

– Mange i USA er bekymret, men mange har sluttet å bry seg. NSA holder fortsatt på, men store selskaper som Google og Apple har tatt grep etter Snowdens avsløringer. Norge må for all del ikke henge etter, oppfordrer hun.

 

– Master er ikke nødvendig

Sandvik virker utvilsomt svært sakkyndig i det hun uttaler seg om. Hun har bred erfaring innen IT, og deltatt blant annet i Google Summer Code. Likevel, som man sier i Norge, har hun kun en bachelor i informatikk.

– Jeg begynte faktisk på datateknologi ved NTNU, men bestemte meg for å hoppe over til informatikk etter at jeg fant ut at jeg ikke ønsket å ta master. I andre land, som England og USA, er det faktisk uvanlig å ta mastergrader. For svært mange er det for dyrt å studere etter fullført bachelorgrad.

– Så lenge du har vilje og evne til å lære på egen hånd, veier det tyngre i IT–bransjen enn en mastergrad, sier hun. Sandvik vil likevel presisere at hun ikke fraråder studenter å ta mastergrad.

– Liker du å studere, så skader det ikke med flere år på skolebenken! NTNU har mange bra masterstudier, så det er bare å finne noe du liker å holde på med, avslutter hun.

Skrevet av Offline v/ Baldur Kjelsvik

Nye utfordringer hver dag som webutvikler

Studieprogram: dataingeniør etterfulgt av master i informatikk – programvaresystemer
Arbeidstittel- og sted: Software developer i Sportradar AG
Navn: Jan Michael Olsen

”Programmering er jo veldig spennende. Hver dag er det et nye utfordringer og ingen arbeidsdag er lik.”

Masterprogram, 2-årig – Trondheim

Nye utfordringer hver dag som webutvikler

Studieprogram: dataingeniør etterfulgt av master i informatikk – programvaresystemer
Arbeidstittel- og sted: Software developer i Sportradar AG
Navn: Jan Michael Olsen

”Programmering er jo veldig spennende. Hver dag er det et nye utfordringer og ingen arbeidsdag er lik.”

Portrett Jan Michael Olsen. Foto

Hva jobber du med?

Akkurat nå jobber jeg med en nettside for fremvisning av sportsstatistikk, der det for det meste går i React.js, Node.js og php backend (red.anm webutvikling).

Hva er det beste ved jobben din?

Programmering er jo veldig spennende. Hver dag er det et nye utfordringer og ingen arbeidsdag er lik.
I tillegg er jeg veldig interessert i sport, som gjør jobben ekstra spennende.

Hvordan fikk du jobben etter studiene?

Jeg søkte rundt et halvt år før jeg var ferdig med mastergraden. Da ble jeg kalt inn til intervju etterfulgt av en programmeringstest. Den gikk ut på å sitte og løse oppgaver på en pc i kontorlandskapet hos dem, der det var tillatt å både bruke Google og spørre de andre ansatte om hjelp, litt som i en vanlig arbeidsdag egentlig. Deretter fikk jeg jobbtilbud.

Hva er programvareutviklere spesielt gode på?

Vi er jo problemløsere. Fra studiene er vi vant til å sette oss inn i problemer og løse de på best mulig måte. I Sportradar er vi også ganske gode på Mario Kart.

En studerte programmering, en annen webutvikling - nå jobber de sammen i datafirmaet Gitek

Navn: Daniel Gausetvik og Khai Van Ngo

Studieprogram: Daniel gikk Bachelor i webutvikling, uteksaminert i 2012, Khai gikk Bachelor i programvareutvikling (studiet heter nå Bachelor i programmering [spill | applikasjoner]) i 2014 og Master in Applied Computer Science, uteksaminert i 2016.

Arbeidssted: Jobber begge som webutviklere i firmaet Gitek

En studerte programmering, en annen webutvikling - nå jobber de sammen i datafirmaet Gitek

Navn: Daniel Gausetvik og Khai Van Ngo

Studieprogram: Daniel gikk Bachelor i webutvikling, uteksaminert i 2012, Khai gikk Bachelor i programvareutvikling (studiet heter nå Bachelor i programmering [spill | applikasjoner]) i 2014 og Master in Applied Computer Science, uteksaminert i 2016.

Arbeidssted: Jobber begge som webutviklere i firmaet Gitek

Khai og Daniel har begge informatikkutdannelse fra NTNU i Gjøvik. De har valgt to ulike studieretninger, men jobber nå sammen i Gitek. Firmaet, som utvikler dataløsninger, kom de i kontakt med under studiene. Daniel skrev bacheloroppgaven sin på oppdrag fra firmaet, mens Khai fikk sommerjobb og deltidsjobb. Nå jobber de begge fulltid som webutviklere, i en travel og svært spennende bransje.

Hva gjør dere i denne jobben?

Daniel: Vi utvikler webbasert programvare og systemer til større kjeder, som skal bidra til å effektivisere prosesser i bedriften. Vi lager for eksempel verktøy som spørreundersøkelser om kundetilfredshet og system for rapportering av dette tilbake til eierne. Vår jobb er å lage produktet som løser problemstillingen kunden har. Du skal kommunisere godt med kunden, utvikle brukervennlig design, ha fokus på effektivitet. Vi har en variert kundegruppe og jobben er spennende.

Khai: Dette er en ekstremt allsidig jobb, vi får kunnskap og innsikt i mange ulike bransjer, og tilegner oss ny kunnskap hver uke.

Hvorfor valgte dere denne retningen?

Khai: Det er en enorm trygghet i denne bransjen. Men du må ha stor interesse for faget, ellers faller du av. Dette handler om spisskompetanse. Jeg har interesse og motivasjon, og kunne ikke tenkt meg noe annet å gjøre. Det er for eksempel ingenting som knytter oss til én bransje eller til Norge, vi kan jobbe med alt mulig.

Daniel: Jeg har alltid vært glad i tall, og tenkte først å ta en økonomisk utdanning. Det endret seg da jeg oppdaget alle mulighetene med webutvikling. Det er nesten som kunst, å kunne skape det du vil.  Det er jo fremdeles en del tall og matematikk i programmering, men for meg handler det først og fremst om å skape et produkt og en visuell opplevelse som du også kan interagere med. Det er motivasjonen min. Når kunden ikke helt vet hva de vil ha, men sier «Ja! Det er dette vi ønsket» når de ser resultatet, da er jeg fornøyd.

Å få lov til å være kreativ, tenke, planlegge og løse problemer, det er viktig for meg.

Hvordan var utdanningen deres relevant for jobben?

Khai: På programmering hadde vi for eksempel en bedriftsrelatert side i studiet som har kommet veldig godt med i denne jobben. Det handler om strategier, prosesser og å se det store bildet. I tillegg har jeg spisskompetanse i programvareutvikling.

Daniel: Det har vært utfordrende å komme ut i arbeidslivet. Siden dette er et relativt lite firma må vi ha kunnskap innen mange felt. Fra webutviklingsutdanningen har jeg min styrke i design og brukervennlighet, men jeg har måttet jobbe litt for spesialisere meg innen programmering i tillegg. Khai har mer erfaring med dette siden studiet hans har mer tyngde i programvareutvikling. For min del har jeg merket at for akkurat denne jobben har det vært nødvendig å jobbe en del med programmering på fritiden for å øke kompetansen. Du må uansett være interessert i å lære og engasjert i feltet, fordi nivået i arbeidslivet er så høyt. Det er viktig å ha en genuin interesse i denne bransjen, og det krever mye innsats i og vedsiden av studiene.

Hvordan fikk dere jobben?

Daniel: Jeg skrev bacheloroppgaven min med Gitek som oppdragsgiver. Oppgaven gikk ut på å utvikle et kalenderverktøy for Coop. Så fikk jeg sommerjobb for å arbeide videre med prosjektet. Produktet ble tatt i bruk ute i Coopbutikkene, og det er stadig etterspørsel etter videreutvikling, det er veldig artig. Av de jeg gikk sammen med var det mange som skaffet seg jobb gjennom bacheloroppgaven, det er lurt å ta på seg reelle oppdrag for å skaffe nettverk.

Khai: Jeg begynte å jobbe her det siste året på masteren, og det var rent nettverk som gjorde at jeg fikk jobben. Nettverk er kjempeviktig, det hjelper å kjenne folk som gir deg muligheter. De fleste jeg kjenner fra studiene gikk rett ut i jobb eller fikk seg jobb raskt.

 

ELSYS-studenter kapret sommerjobber

Studieprogram:  ELEKTRONISK SYSTEMDESIGN OG INNOVASJON (SIVILINGENIØR/MASTERPROGRAM 5-ÅRIG)
Arbeidssted: NTNU, Norbit og Arm
Navn: Amund Askeland, Simon Berg og Christian Arnes Cartfjord

"Jeg tror at all praksisen vi får på ELSYS gjør at vi hevder oss i konkurranse med høyere årstrinn når vi søker sommerjobber"

 
SIVILINGENIØR/MASTERPROGRAM 5-ÅRIG, TRONDHEIM

ELSYS-studenter kapret sommerjobber

Studieprogram:  ELEKTRONISK SYSTEMDESIGN OG INNOVASJON (SIVILINGENIØR/MASTERPROGRAM 5-ÅRIG)
Arbeidssted: NTNU, Norbit og Arm
Navn: Amund Askeland, Simon Berg og Christian Arnes Cartfjord

"Jeg tror at all praksisen vi får på ELSYS gjør at vi hevder oss i konkurranse med høyere årstrinn når vi søker sommerjobber"

 

Å få en relevant sommerjobb allerede etter kun to års ingeniørstudier er en aldri så liten prestasjon. – Jeg tror at all praksisen vi får på ELSYS gjør at vi hevder oss i konkurranse med høyere årstrinn når vi søker sommerjobber, sier Amund Askeland, andreårsstudent på ELSYS.

TEKST: UNNI SKOGLUNDAmund Askeland og Simon Berg. Foto: Kai T. Dragland
FOTO: KAI T. DRAGLAND

Det 5-årige mastergradstudiet ELSYS - elektronisk systemdesign og innovasjon, 
har fokus på å jobbe kreativt og praktisk med elektronikk. 

Det gir studentene helt andre erfaringer enn om de hadde gått på et tradisjonelt elektronikkstudium.

– Praktisk erfaring med faget er noe bedriftene etterlyser. Når vi skal ut i arbeidslivet skal vi jo løse praktiske problemer, så det at vi er vant til å jobbe slik allerede fra første dag i studiet, teller veldig positivt for industrien, sier Christian Arnes Cartfjord. Sammen med klassekameratene Amund Askeland og Simon Berg har han fått seg relevant sommerjobb.

De tre andreårsstudentene gleder seg til å høste arbeidserfaring i sommer. Berg skal jobbe på et prosjekt på oppdrag for Fakultetet for Arkitektur og billedkunst, Askeland skal jobbe for Norbit som blant annet lager autopass og sonarer, mens Cartfjord skal jobbe for Arm som lager mikroprosessorer.

Praktisk erfaring gir selvtillit

– Det er tung matematikk og teori i studiet vårt, så det at vi parallelt med å pugge får omsette teorien til handling er utrolig givende, sier Askeland.

Den praktiske tilnærmingen i ELSYS har også bidratt til at tre studentene har brukt fritiden til fagrelevante hobbyprosjekter. De har blant annet bygd droner og fly, og på det viset høstet enda mer erfaring.

– Mange teknologiske ting høres veldig vanskelig ut, men når vi får prøvd ting forstår vi mer av hva som kreves. Gjennom ELSYS har vi fått hjelp til å lykkes. Det at vi har fått brynet oss gjennom studiet gjør at vi innser at vi kan få til mye, sier Berg.

Studentene opplevde at arbeidsgiverne var svært positive når de hørte hva de hadde gjennomgått i løpet av de første to årene på ELSYS.

– Under jobbintervjuet var de interessert i å høre hva vi hadde gjort både på studiet og på fritida. De var veldig positive når de fikk høre om alt vi hadde gjennomgått på ELSYS og at vi hadde stort fokus på samarbeid. De aller fleste prosjekter krever at man jobber flere sammen, så at vi har erfaring med å jobbe i team er alfa omega, sier Cartfjord.

Vil høste ny kunnskap

Nå ser de fram til å få prøvd seg i "det virkelige liv" og håper de får vist frem hva de kan samtidig som de opparbeider seg ny kunnskap gjennom sommerjobbene.

– Vi skal jobbe med dyktige og erfarne ingeniører, så jeg vil tro det blir mulighet til å plukke opp noen tips, sier Askeland.

Studentene ser også for seg at sommerjobbene kan ha positivt effekt i forhold til studiene.

– Å få arbeidserfaring fra en bedrift jeg kan tenke meg å jobbe i når jeg er ferdigutdannet er utrolig nyttig, sier Cartfjord og tilføyer: – I tillegg tror jeg det vi kommer til å lære i sommer også er faglig relevant med tanke på studiene. Det blir spennende å fordype seg enda mer i elektronikkfaget! 

 
 

Drømmestudium for kreative ingeniørspirer

Studieprogram: Elektronisk systemdesign og innovasjon
Navn: Julian Veisdal

− Da ELSYS startet opp skjønte jeg at det var akkurat dette jeg hadde drømt om! sier Julian Veisdal og tilføyer: − Faget blir mye mere interessant når man fra starten av får designe og bygge noe. Da ser man at teorien har konkret og praktisk nytte.

ELEKTRONISK SYSTEMDESIGN OG INNOVASJON

Drømmestudium for kreative ingeniørspirer

Studieprogram: Elektronisk systemdesign og innovasjon
Navn: Julian Veisdal

− Da ELSYS startet opp skjønte jeg at det var akkurat dette jeg hadde drømt om! sier Julian Veisdal og tilføyer: − Faget blir mye mere interessant når man fra starten av får designe og bygge noe. Da ser man at teorien har konkret og praktisk nytte.

TEKST: UNNI SKOGLUND
FOTO: KAI T. DRAGLANDJulian Veisdal: foto Kai T. Dragland v/NTNU

Da det 5-årige mastergradstudiet ELSYS - elektronisk systemdesign og innovasjon, tok inn studenter for for første gang høsten 2014, åpnet det seg helt nye muligheter for studenter som ønsket å jobbe kreativt og praktisk med elektronikk. Det prosjektbaserte studiet preges av nyskapingstanken fra dag én.

Gründer og fjerdeårsstudent på elektronikk, Julian Veisdal, måtte bruke fritiden sin til å lære seg å designe elektronikk da han startet på NTNU. Han er ikke i tvil om at hans møte med universitetet ville vært mer givende dersom ELSYS hadde eksistert da han begynte å studere i 2012.

Mens andre gutter hadde fotballspillere som helter i oppveksten, hadde han ingeniører han så opp til. Møtet med det tidligere elektronikkstudiet ved NTNU ble dessverre en stor skuffelse.

− Jeg hadde lengtet etter å begynne på ingeniørstudier og klødde i fingrene etter å designe elektronikk. Men da undervisningen begynte handlet det om å forklare elektronikk på atomnivå. Vi gikk gjennom alle stadier av matte, fysikk, krets med mere. Jeg var sykt skuffet! Jeg hadde gledet meg sånn til å bli NTNU-student og var veldig klar for å gå i gang å med noe praktisk, forteller han.

Matnyttig

Han mener det nye studiet griper tak i elektronikkfaget på en måte som er mye mer kreativt og matnyttig i forhold til arbeidslivet.

− Som student på elektronikk lurte jeg veldig på når jeg skulle lære alt det jeg trengte for å gjøre det jeg ville, nemlig å designe elektronikk. Jeg skjønte ganske snart at det var lagt opp til å gi oss fem år med basiskunnskaper og at det var når vi kom ut i arbeidslivet vi ville lære å bruke kunnskapen praktisk, sier Veisdal. 

Denne framgangsmåten hadde han ikke tid til å vente på. Han gikk sammen med broren sin og en annen student, og satte i gang med å erverve seg den kunnskapen han ønsket, parallelt med studiene. Resultatet ble at de etablerte firmaet Moon Wearables som jobber med å utvikle kroppsnær elektronikk. Etter først å ha utviklet en prototype på et bluetooth headset med beinledende høytalerteknologi, jobber de nå med å utvikle en biosensor sammen med St. Olavs hospital.

− Det er stort potensial og behov for kroppsnær teknologi i helsesektoren og det er veldig spennende å få samarbeide med St. Olavs på dette. Det er selvsagt krevende å drive firma ved siden av studiene, og ikke minst var læringskurven bratt i starten. ELSYS-studentene har en stor fordel når de er en del av et kreativt læringsmiljø og har lærerkrefter de kan rådføre seg med helt fra studeistarten, sier Veisdal. 

Selv var han heldig å fant fram til en seniorrådgiver på IME som han kunne spille litt ball med i forhold til ideene han hadde, men selve undervisningen var fjernt fra det han jobbet med i firmaet.

Praktiske problemløsere

− Nå jobber studentene i team hvor de kombinere fagkunnskaper, fantasi og kreativitet. De får lage prototyper av problemene de skal løse på studiet. Dette ligger helt klart tettere opp mot den virkelige verden. Jeg tror både studentene og professorene har blitt mer engasjerte etter at det nye undervisningstilbudet kom, sier Julian Veisdal.

Han er også overbevist om at ELSYS vil ha positiv betydning for elektronikkbransjen. Som gründer vurderer han å rekruttere ELSYS-studenter.

− Bransjen får tilgang på ferske, kreative hoder som vet hva jobben dreier seg om. Det er gull verdt!