BACHELORPROGRAM 3-ÅRIG, TRONDHEIM

Fysioterapi

– Studiets oppbygning

Første studieår skal gi studentene en forståelse for de grunnleggende elementer i fysioterapifaget - menneske, bevegelse og funksjon. Studentene skal få kunnskaper om menneskekroppens biologiske struktur og funksjon, og om bevegelsens ulike aspekter. 

I andre studieår skal studentene lære å undersøke, vurdere og gi fysioterapifaglige tiltak til mennesker med ulike funksjonsforstyrrelser i samsvar med faglig forsvarlig praksis. 

I tredje studieår legges det vekt på å se yrkesutøvelsen i et samfunnsperspektiv, og det fokuseres på refleksjon og fagfordypning. Studentene skal vise forståelse for fysioterapeuters roller på ulike arenaer og i samspill med ulike aktører. Studentene vil få en fordypning innen helsefremmende og forebyggende arbeid med fokus på det fysiske miljøet, med sikte på at det fremmer mestring og variasjon i bevegelser og aktiviteter.

Generell del av studieplanen

Innledning

Studieplanen er godkjent av FHS, desember 2016.

Fysioterapistudiet har en bredde av fagemner som er beskrevet i Rammeplan som innefatter: fysioterapiens fundament og utvikling, fysioterapeutisk yrkesutøvelse, naturvitenskapelige og medisinske, samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner. Disse emnene er ivaretatt i denne studieplanen med tilhørende emnebeskrivelser.

Formålet med fysioterapeututdanninga er å utdanne brukerorienterte, samfunnsbevisste, selvstendige og reflekterte yrkesutøvere som kan inngå i et faglig og tverrprofesjonelt samarbeid. Kvalitetssikring av studiet følger universitetets forskrifter og ivaretar studentenes innflytelse og evalueringer gjennom studieprogramråd, møter med student-tillitsvalgte fra hvert kull og formalisert evaluering av emner via emneevalueringer (i henhold til NTNUs kvalitetssystem). Kandidaten skal etter endt utdanning ha tilegnet seg kompetanse som sikrer profesjonsutøvelse i samsvar med samfunnets krav og behov for fysioterapifaglige tjenester.

Fysioterapeututdanningen fremhever i dag, som ved utdanningens oppstart, bevegelse som kjernebegrep i faget. Bevegelse og kroppslig funksjon sees på som en integrert del av menneskelig handling og samhandling. Bevegelse kan ha forskjellig formål og ulik sosial og kulturell betydning. Fysioterapeuters virksomhet søker å fremme bevegelse, utvikle, gjenvinne og vedlikeholde funksjonsevne i den hensikt å bedre forutsetninger for helse og livsutfoldelse. En fysioterapifaglig forståelse av bevegelsesbegrepet er omfattende, og det er nødvendig å legge til grunn et kroppsbegrep som inkluderer erkjennelse og personlig erfaring.

Fysioterapeuters arbeid påvirkes til enhver tid av ulike trekk ved samfunnsutviklingen.

Utdanningen skal utdanne kandidater som har beredskap til å mestre en yrkesrolle i endring.

Fremtidens fysioterapeuter må derfor ha et bredt og godt faglig fundament som basis for livslang læring gjennom sitt yrkesliv. Utdanningen legger vekt på å utdanne kandidater som er reflekterte, fleksible, løsningsorienterte og med evner til samarbeid. Utdanningen er vitenskapelig forankret og gir et grunnlag for videre studier på master og PhD nivå.

Fysioterapeututdanningen i Trondheim ble etablert i 1992 som den siste av fem fysioterapeututdanninger i Norge. Utdanningen var imidlertid den første som ble etablert i en tverrfaglig høgskole. Den ble organisert under Trondheim Helsefaghøgskole sammen med audiografutdanningen, ergoterapeututdanningen og vernepleierutdanningen. I 1994 ble Høgskolen i Sør-Trøndelag etablert etter en sammenslåing av Trondheim Helsefaghøgskole, Sykepleierhøgskolen og Sosialhøgskolen. Institutt for Fysioterapeututdanning ble dermed én av sju grunnutdanninger i Avdeling for Helse- og Sosialfag. I 1995 ble de sju grunnutdanningene sammen med flere videreutdanninger samlokalisert. Sykepleieutdanningen ble i 2004 skilt fra avdelingen. 1.1.2016 ble HiST fusjonert med NTNU.

I henhold til Lov om helsepersonell m.v. av 2.juli 1999, § 48 kvalifiserer fullført studium og ett års godkjent turnustjeneste til autorisasjon som fysioterapeut.

Opptakskrav

Søkere til studiet må oppfylle krav om generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. Se informasjon fra NTNU om opptak på grunnlag av realkomptanse https://www.ntnu.no/studier/opptak/realkompetanse. Søkerne rangeres etter bestemmelsene gitt i forskrift om opptak til høyere utdanning. Opptaket skjer i nasjonalt samordna opptak.

Ved opptak må gyldig politiattest og egenerklæring knyttet til MRSA og tuberkulosetest leveres etter gjeldende retningslinjer (Helsepersonelloven: Kap. 4, Smittevernloven: §4-2). Taushetsløfte må underskrives i starten av studiet (Helsepersonelloven: Kap. 5). Disse krav må oppfylles for det er mulig å delta på studiet.

Politiattest

Utdanningen omfattes av § 6-1 annet ledd i forskrift om opptak til høyere utdanning (opptaksforskriften) med hjemmel i lov 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler. I henhold til § 20a i helsepersonelloven skal søkere legge frem politiattest med tilsvarende innhold som nevnt i politiregisterlovens § 39 første ledd i forbindelse med opptak.

Søkere som får tilsagn om plass og som har merknad på politiattesten som er relevant for opptak, må sende politiattesten til NTNU innen tre uker. Søkere som får tilsagn om plass og som ikke har merknad på politiattesten som er relevant for vedkommende utdanning, skal legge frem politiattest senest tre uker etter at tilsagn om studieplass er gitt. Politiattesten kan ikke være eldre enn tre måneder. Det er svært viktig at disse fristene overholdes.

Ytterligere informasjon om politiattest finnes på http://www.ntnu.no/studier/opptak/politiattest.

Meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA)/Tuberkulose

I praksisstudier er studenter definert som helsearbeidere og det stilles lovpålagt krav til testing i samsvar med forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet.  Studenter må levere en egenerklæring i forkant av praksisstudier. Den enkelte student er selv ansvarlig for å la seg teste.

Studenter som skal ha praksisopplæring eller klinisk undervisning ved helseinstitusjon plikter å gjennomgå undersøkelse for meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA). Kravet gjelder for de som har arbeidet eller vært innlagt på helseinstitusjon de siste tolv månedene i utlandet utenom Norden og Nederland. Testing gjennomføres hos fastlegen.

Studenter som ikke er vaksinert for tuberkulose eller som har oppholdt seg i minst tre måneder i et land utenfor Vest-Europa, USA, Canada, Australia, New Zealand og Japan med høy forekomst av tuberkulose må gjennomgå en tuberkuloseundersøkelse jf. forskrift om tuberkulosekontroll.

Studenter kan ta kontakt med studieadministrasjonen for å besvare skjema om forhåndsundersøkelse (egenerklæring) og informasjon om hvordan dette dokumenteres for hvert studieår.

Taushetserklæring

En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde, jf. § 4-6 i lov om universiteter og høyskoler.  Studenter forplikter seg til å gjøre seg kjent med de bestemmelser om taushetsplikt som gjelder for sitt fagområde, jf. blant annet lov om helsepersonell, lov om sosiale tjenester, lov om barneverntjenester.  Det forventes at studenter undertegner taushetserklæring før de skal ut i praksis eller ved studiestart.

Læringsutbytte

Læringsutbyttene beskriver den kunnskap, ferdighet og generelle kompetanse som kandidaten skal ha tilegnet seg gjennom studiet. Innholdet i læringsutbyttet er forankret i Rammeplan og forskrift for fysioterapeututdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005. I Rammeplan angis under Mål punkt 3.3:

«Fysioterapeuters spesielle kompetanse er undersøkelse og behandling av menneske med plager knyttet til bevegelsessystemet, samt forebygging av slike plager. Fysioterapeuter skal ha inngående kunnskap om menneskets kropp og bevegelse. De skal samtidig ha en bred forståelse av funksjonsbegrepet og for betydningen av en god og likeverdig medvirkning av pasient/bruker. En viktig del av den fysioterapifaglige kompetansen er kunnskap om sammenhenger mellom det fysiske og det psykiske, og varhet for kroppens reaksjoner og uttrykk. Målet med fysioterapitiltak er å skape bedre forutsetninger for helse og livsutfoldelse.

Fysioterapeutens bidrag er å skape grunnlag for en kroppslig læringsprosess, og påvirke spesifikke forhold av betydning for bevegelse og funksjon hos individet. Det kan også innebære å legge til rette for et bedre fysisk og sosialt miljø. Studiet skal også bidra til at studentene får et reflektert forhold til hvordan ulike kunnskapstradisjoner innvirker på konkret fagutøvelse og tilnærming innen forskning og fagutvikling.»

Føringer fra Rammeplan er herunder formulert som læringsutbytter:

Kunnskap

Kandidaten har:

  • bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder i fysioterapi, samt kunne finne frem til ny kunnskap og kritisk kunne evaluere informasjon
  • bred kunnskap om kroppen og kan forklare bevegelsessystemets oppbygning, utvikling, tilpasning og funksjon
  • bred kunnskap om både indre og ytre forhold som virker oppbyggende og nedbrytende på kroppen og kan diskutere faktorer som kan fremme og hemme helse, bevegelsesutvikling, - kontroll og - læring
  • kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet og kan identifisere ulike perspektiver på helse og sykdom, funksjon og bevegelse
  • kunnskap om hvordan søke, tilegne seg og kritisk evaluere informasjon og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet
  • kunnskap om helsetjenestens og fysioterapifagets utvikling, oppbygging, oppgaver og rammebetingelser, og de lover, regler og forskrifter som styrer fysioterapeutenes virksomhet

Ferdighet

Kandidaten kan:

  • syntetisere kunnskap fra flere områder til en kontekstuell forståelse
  • anvende evidensbasert kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger og gjøre begrunnede valg tilpasset en kontekst
  • anvende faglig kunnskap, relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid og fysioterapifaglige ferdigheter på praktiske og teoretiske problemsstillinger for å treffe begrunnede valg ved undersøkelse og behandling av mennesker med ulike funksjonsproblemer
  • reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne i samhandling med pasienter/brukere og andre
  • beherske ulike metoder og mestre ferdigheter i kartlegging av miljøfaktorer for å belyse problemstillinger om menneskers funksjon og helse, og kunne begrunne og iverksette relevante helsefremmende og forebyggende tiltak
  • vise reflektert og faglig forsvarlig opptreden og vise respekt, omsorg og empati i samhandling med pasienter/brukere og andre
  • anvende faglig kunnskap for å fremme deltakelse og likeverdig relasjon mellom pasient/bruker og fysioterapeut ved planlegging og gjennomføring av behandling og andre tiltak
  • dokumentere, kvalitetssikre og evaluere egen virksomhet

Generell kompetanse

Kandidaten

  • har et helhetlig syn på mennesket og utøver fysioterapiyrket med faglig profesjonalitet med respekt for integritet og rettigheter, som ivaretar brukernes autonomi og rett til medbestemmelse
  • har innsikt i og forståelse for hvordan samspill mellom individ og miljø kan innvirke på bevegelser og skape forutsetninger for funksjonsevne og helse
  • har innsikt i relevante fysioterapifaglige- og yrkesetiske problemstillinger, og kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter alene og i samarbeid med andre
  • kan kritisk og analytisk vurdere faglig kunnskap og utveksle synspunkter og erfaringer med andre for å bidra til faglig utvikling
  • kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter, samt utforske faglige problemstillinger på en systematisk og reflektert måte
  • kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer

Varighet, omfang og nivå

Fysioterapeutstudiet er et treårig fulltidsstudium på 180 studiepoeng. Ett studieår tilsvarer ca 40 ukers arbeid og gir en uttelling på 60 studiepoeng på 1. syklusnivå i følge Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning.

Studiet fører fram til graden Bachelor i fysioterapi og kvalifiserer til autorisasjon som offentlig godkjent fysioterapeut etter gjennomført turnusår i forhold til Helsepersonelloven. Autorisasjonen gjelder i Norge, EØS og EU-land og i de fleste deler av verden.

Oppbygging av studiet

1. studieår: I første studieår legges det vekt på å gi studentene en forståelse for de grunnleggende elementer i fysioterapifaget - menneske, bevegelse og funksjon. Studentene skal få kunnskaper om menneskekroppens biologiske struktur og funksjon, og om bevegelsens ulike aspekter. De skal tilegne seg kunnskap og forståelse for normale kroppslige tilstander, reaksjoner og endringsprosesser gjennom menneskets livsløp, samt tilegne seg et grunnlag for å kunne forstå og analysere bevegelse ut fra ulike perspektiv. Studentene vil også få en introduksjon til fysioterapifaget, fagets historiske utvikling og hvilken plass det har i dagens helsetjeneste. Studieåret består av 4 emner. Praksis inngår som en læringsform i flere av emnene gjennom studieåret og har et omfang på i alt 6 uker. Kurs i førstehjelp er obligatorisk og skal være gjennomført før praksis i “Ledelse av bevegelsesgrupper” starter.

2. studieår: I dette året skal studentene lære å undersøke, vurdere og gi fysioterapifaglige tiltak til mennesker med ulike funksjonsforstyrrelser i samsvar med faglig forsvarlig praksis. Det vil være fokus på den gjensidige påvirkningen som til enhver tid finner sted mellom individ og miljø. Studentene skal få kunnskap og forståelse for de samhandlende og relasjonelle sider ved yrkesutøvelsen. I andre studieår er det to praksisperioder.

3. studieår: I tredje studieår legges det vekt på at studentene skal kunne se yrkesutøvelsen i et samfunnsperspektiv, og årsenheten har fokus på refleksjon og fagfordypning. Studentene skal vise forståelse for fysioterapeuters roller på ulike arenaer og i samspill med ulike aktører.

Studentene vil få en fordypning innen folkehelsearbeid, og fokus vil være på det fysiske og psykososiale miljøet med sikte på at det fremmer helse, mestring og variasjon i bevegelser og aktiviteter. Fysioterapi i denne årsenheten vil være rettet mot både individer, grupper og miljø. I tråd med sentrale føringer vil det være fokus på fysisk aktivitet som et viktig bidrag for å skape helse og livskvalitet for alle. I tredje studieår er det en praksisperiode.

Progresjonskrav

Krav til studieprogresjon vil fremgå av emnebeskrivelsene under punktet om forkunnskaper, krav og anbefalinger. For teoriemnene vil forkunnskapskravet være knyttet til adgangen til å ta eksamen, mens for praksisemnene vil forkunnskapskravene være knyttet til adgangen til å starte på emnene. For å kunne flyttes opp til neste studieår må foregående år være avsluttet med 60 studiepoeng. Det betyr at alle eksamener skal være bestått og praksis godkjent. 

Læringsformer

Studieprogrammets arbeids- og undervisningsformer omfatter alle former for tilrettelegging i studiet fra forelesninger til selvstudium. Teoretiske emner bygger til stor del på forelesninger, selvstudier, seminarer og gruppearbeid, men også element av laboratorieøvelser og ferdighetsundervisning kan inngå. Fysioterapi – klinisk arbeid er til stor del basert på ferdighetsundervisning og praksis. Bacheloroppgaven er preget av selvstudier under veiledning. Læringsmappe i en eller annen form inngår som arbeidsform i noen emner der dette også er obligatorisk arbeidskrav.

  • Forelesninger
  • Ferdighetstrening og simulering er ulike typer av praktisk øving
  • Seminar og work-shop omfatter studentaktivitet i grupper
  • Gruppearbeid foregår i studie- eller kollokviegrupper
  • Tilrettelagt arbeid omfatter oppgaver for selvstudie
  • Læringsmappe er en arbeidsform som betegner en samling arbeider som er utarbeidet over en bestemt tidsperiode
  • Selvstudium omfatter arbeid med pensum og individuelle oppgaver
  • Praksisstudier
  • Veiledning kan gis individuelt eller i grupper ved ulike typer av arbeidsformer som nevnt over

Læringsplattformen «Blackboard» benyttes for informasjon, forelesningsnotater, studentkontakt og innlevering av arbeidskrav.

Obligatorisk tilstedeværelse gjelder for undervisning der innholdet ikke kan formidles på annen måte. Overordnet ansvar for nærværsregistrering ligger hos emneansvarlig.

Det vil fremgå i beskrivelser for et hvert emne om det er obligatoriske aktiviteter i emnet, og hvilke konsekvenser tilstedeværelse under angitt prosent vil kunne få for muligheten til å fremstille seg til eksamen. Detaljert oversikt av obligatorisk aktivitet i emnene publiseres gjennom det digitale timeplan-verktøyet.

Vurderingsformer

Obligatoriske arbeidskrav må være godkjente for å kunne fremstille seg til eksamen og vurderes som godkjent / ikke godkjent. 

Utfyllende informasjon om arbeidskrav finnes i emnebeskrivelsene, samt videre prosess ved ikke bestått arbeidskrav. Praksisperiodene regnes som obligatorisk arbeidskrav.  

For å kunne gå opp til eksamen i et emne skal alle arbeidskrav i det emnet være godkjente. Studenter som ikke har bestått ordinær eksamen kan gå opp til ny eksamen. Studenter som hatt gyldig fravær ved ordinær eksamen kan fremstille seg til utsatt eksamen. Ny/utsatt eksamen ordnes ca 2 måneder etter ordinær eksamen. Godkjent arbeidskrav er ikke nødvendig å gjennomføre på nytt ved utsatt eksamen eller forbedring av karakter ved neste ordinære eksamen.

Vurderingsordningene er utarbeidet med utgangspunkt i gjeldene lover og forskrifter. Hensikten med vurderingsordningene er å sikre brukere, pårørende og offentlighet at studenten har tilegnet seg profesjonell kompetanse i tråd med kompetansemålene som rammeplanen forutsetter.

Eksamener i dette studiet er i form av:

  • skriftlig skoleeksamen
  • gruppevis muntlig eksamen
  • individuell praktisk muntlig eksamen
  • klinikkeksamen
  • skriftlig gruppeeksamen
  • bacheloroppgave

Sensorordningen sikrer at studentenes kunnskaper og ferdigheter prøves og vurderes på en upartisk og faglig betryggende måte, samt sikrer det faglige nivået. Det skal være ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningen. Ved klagesensur skal det være minst to sensorer, hvorav minst én ekstern (Lov om universiteter og høyskoler § 3-9).

Det benyttes både eksterne og interne sensorer. Det skal benyttes ekstern sensor i tillegg til intern i minimum ett emne pr. studieår. Alle emner skal innen en femårsperiode ha hatt ekstern sensor. Dette i henhold til Forskrift om studier ved NTNU

Internasjonalisering

Studieopphold i utlandet er faglig og personlig nyttig og stimulerende. NTNU skal legge til rette for at studentutveksling er mulig gjennom samarbeidsavtaler.

Fysioterapeututdanningen har utvekslingsavtale knyttet til det europeiske programmene Erasmus+. Vi  har i dag Erasmus+ avtaler i Belgia (Kortenberg) og i England(Salford). I tillegg har vi tre avtaler i Nepal, en avtale med Katmandu University, School of Medical Science (KUSMS) og en avtale med Kathmandu Medical College (KMC). Vi har også avtale med to privat drevne dagsenter for funksjonshemmede barn.

Erasmus+ avtaler vil kunne opprettes etter behov i Europa, dersom partene er enig om det.

Utenlandsopphold i studiet kan gjennomføres i 4., 5. eller 6. semester. Det er også mulig å gjennomføre praksisstudier i utlandet, noe som ofte har vist seg å være det enkleste å få til rent praktisk siden utdanningen er bundet av rammeplanen fra Departementet.  Det er kun mulig å ta et utenlandsopphold i løpet av utdanningen.

Studenter i utveksling er utdanningens representanter og må være forberedt på å ta på seg oppgaver i tråd med dette. Utveksling vil også kunne medføre ekstrautgifter for studentene. Etter endt utveksling må studentene presentere sine erfaringer for medstudenter, og levere en skriftlig rapport til utdanningen/nettverket. Studenter som søker utveksling skal ha bestått alle eksamener og praksisperioder før utvekslingsperioden. Se for øvrig nærmere informasjon på nettsiden til NTNU om studier i utlandet.

Praksisstudier

1. studieår

Praksis inngår som en læringsform gjennom studieåret og har et omfang på i alt 6 uker. Praksisstudiene i 1. studieår skal bidra til at studentene får begynnende erfaring med og innsikt i fysioterapeuters ulike arbeidsoppgaver, og samhandling med ulike brukergrupper, fra barn og unge til eldre. Praksis består av følgende deler:

Observasjonspraksis. Gjennomføres ved oppstarten av studiet, og skal gi studentene innblikk i fysioterapeutenes arbeid og hvem som er brukere av fysioterapitjenester.

Ledelse av bevegelsesgrupper. Foregår som ukentlige enkelttimer gjennom 1. og 2. semester. Studentene skal gjennom dette få erfaring fra helsefremmende arbeid og instruksjon av bevegelsesopplegg for ulike målgrupper.

En fysioterapeuts arbeidsdag. Gjennomføres på ulike fysioterapiarenaer ½ dag pr. uke gjennom deler av 2. semester. Studentene skal gjennom dette få ytterligere innsikt i fysioterapeutens ulike roller og funksjoner og begynnende kjennskap til fysioterapeutenes brukere.

Praksis i barnehage. Gjennomføres i 2. semester og skal gi studentene erfaring i samhandling med, og observasjon av barn i ulike aktiviteter og situasjoner.

2. studieår

3. semester: 7 ukers klinisk praksis. Læringsutbytte er fokusert mot Utvikling av handlingskompetanse med vekt på kartlegging og undersøkelse etter en fysioterapeutisk arbeidsmodell.

4. semester: 7 ukers klinisk praksis. Læringsutbytte er fokusert mot Utvikling av handlingskompetanse med vekt på målrettede fysioterapifaglige tiltak særlig innenfor området spesiell patologi.

3. studieår

6. semester: 8 ukers klinisk praksis. Læringsutbytte er fokusert mot Videreutvikling av handlingskompetanse og integrering av fagkompetanse med vekt på en helhetstankegang i forhold til pasienten/brukeren.

Praksis i bedriftshelsetjeneste inngår som læringsform med hovedmålsetting innsikt i fysioterapeutens oppgaver og funksjon i bedriftshelsetjenesten. En skriftlig rapport skal utarbeides.

Generell informasjon

Praksisstudiene tilsvarer totalt 30 uker og foregår gjennom alle tre studieår. Dette bidrar til at studentene vil få anledning til å utvikle seg i rollen som fysioterapeut. Praksis vil være planlagt og målrettet, samtidig som læring i praksis vil bli knyttet til og utfordret gjennom det situasjonsbestemte i praksis.

Praksisstudiene skal sikre at studentene får erfaring med brukerrettet arbeid fra følgende virksomhetsområder; helsefremmende og forebyggende arbeid, vurdering og behandling, habiliterende og rehabiliterende arbeid samt tverrfaglig samarbeid. Praksisstudiene vil i hovedsak foregå i kommunehelsetjeneste og helseforetak. I tillegg vil studentene ha praksisstudier i barnehager og bedrifter. Praksisstudiene vil bidra til at studentene får erfaring i å integrere kunnskap og ferdigheter i reelle situasjoner gjennom samhandling med pasienter/brukere og samarbeidspartnere.

Fysioterapeututdanningen er en utdanning for region Midt-Norge og benytter i hovedsak praksisplasser i Sør- Trøndelag, Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal. Studentene må av den grunn være forberedt på å bo borte fra Trondheim i flere av de kliniske praksisperiodene i andre og tredje studieår. Utgifter i forbindelse med reise og bolig blir delvis refundert av universitetet etter til enhver tid gjeldende regler.

Målene for praksisstudiene vil følge målene for de ulike studieårene og de studieområder de inngår i.

Praksis inngår både som egne emner og er samtidig en læringsform i utdanningen på tvers av emner. I hovedsak vil praksisstudiene være veiledet av kompetent og autorisert fysioterapeut, noe som innebærer veiledning og vurdering samt utveksling av refleksjon mellom student og veileder. Praksisstudiene skal knyttes til studier ved universitetet

Praksisstudiene er obligatoriske, med en nærværsplikt på 100 %. Eventuelt fravær fra praksisstudier behandles etter fakultetets til enhver tid gjeldende reglement. Praksisemner vurderes til bestått/ikke bestått, mens praksis som inngår som del av annet emne regnes som obligatorisk arbeidskrav og vurderes som godkjent / ikke godkjent. Det vil i tilknytning til praksisperiodene bli gitt ulike arbeidsoppgaver. Noen av arbeidsoppgavene er obligatoriske arbeidskrav som må være vurdert til godkjent. Eksempler på slike arbeidskrav kan være pasientjournal, epikrise, logg eller refleksjonsnotat. Antall obligatoriske arbeidskrav samt deres form og innhold vil variere mellom de ulike praksisperiodene. Det vil fremgå av planene for praksis hvilke obligatoriske arbeidskrav som må være fullført og godkjent. For- og etterarbeid i forbindelse med praksis er en del av praksis og har derfor nærværsplikt i tråd med praksis for øvrig.

Politiattest

Utdanningen omfattes av § 6-1 annet ledd i forskrift om opptak til høyere utdanning (opptaksforskriften) med hjemmel i lov 1. april 2005 nr 15 om universiteter og høyskoler. I henhold til § 20a i helsepersonelloven skal søkere legge frem politiattest med tilsvarende innhold som nevnt i politiregisterlovens § 39 første ledd i forbindelse med opptak.

Søkere som får tilsagn om plass og som har merknad på politiattesten som er relevant for opptak, må sende politiattesten til NTNU innen tre uker. Søkere som får tilsagn om plass og som ikke har merknad på politiattesten som er relevant for vedkommende utdanning, skal legge frem politiattest senest tre uker etter at tilsagn om studieplass er gitt. Politiattesten kan ikke være eldre enn tre måneder. Det er svært viktig at disse fristene overholdes.

Ytterligere informasjon om politiattest finnes på http://www.ntnu.no/studier/opptak/politiattest.

Krav om skikkethet

Det er spesielle krav om skikkethetsvurdering og/eller autorisasjonskrav for utdanningen. Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som fysioterapeut. En student som utgjør en mulig fare for pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering. jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

I henhold til Lov om helsepersonell m.v. av 2.juli 1999, § 48 kvalifiserer fullført studium og ett års godkjent turnustjeneste til autorisasjon som fysioterapeut.

Andre relevante opplysninger

Det forventes at studenten har tilgang til egen datamaskin samt nett-tilgang. Utdanningen benytter «Blackboard» som læringsplattform. Noen av eksamenene vil være digitale eksamener og krever derfor egen datamaskin og opplastet programvare. Informasjon om opplasting av programvare gis av administrasjonen.

Studiemodellen

1. studieår

Første semester (høst) og andre semester (vår)
Emnekode Emnenavn Studiepoeng
HFYS1005 Fysiologi og treningslære 15
HFYS1006 Samhandling og relasjon I 7,5
HFYS1007 Bevegelseslære 15
HFYS1008 Anatomi og klinisk arbeid 1 22,5

2. studieår

Tredje semester (høst) og fjerde semester (vår)
Emnekode Emnenavn Studiepoeng
HFYS2001 Sykdomslære 15
HFYS2002 Samhandling og relasjon i fysioterapi II 15
HFYS2005 Fysioterapi - klinisk arbeid II 30

3. studieår

Femte semester (høst) og sjette semester (vår)
Emnekode Emnenavn Studiepoeng
HFYS3005 Body, movement and culture 10
HFYS3007 Bacheloroppgave i fysioterapi 15
HFYS3008 Fysioterapi - klinisk arbeid III 25
HFYS3002 Folkehelsearbeid 10