Vurderingsordning

Faglig innhold

Emnet er en del av fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning for allmenne fag og yrkesfag (FPPU-A og FPPU-Y). Veiledet praksis er en integrert del av studiet. Utdanningen etterstreber helhet og sammenheng mellom profesjonsfaget pedagogikk, fagdidaktikk, yrkesdidaktikk og praksisopplæring. Praksisfeltet er en viktig læringsarena i studiet og det legges vekt på å skape sammenhenger mellom erfaringene studenten gjør i praksis, og teorien som inngår i studiet. Undervisningen skal være forskningsbasert og utviklingsorientert.

For studenter på FPPU-A gjelder følgende:

Emnene pedagogikk, fagdidaktikk og praksis gir grunnlag for å undervise på trinn 5-13. Praksisopplæringen i studiet skal gjennomføres i studentens to undervisningsfag. Studenter med ett fag skal ha all praksis i sitt ene undervisningsfag. All praksis er veiledet og foregår i autentiske yrkessituasjoner med elever i skolen. Studentene skal ha praksisopplæring både i grunnskolen og i videregående opplæring med minst 20 timer i hvert av skoleslagene. Studenter med fagbakgrunn i fellesfagene i videregående opplæring skal møte elever på ulike utdanningsprogram i løpet av praksisopplæringen.

For studenter på FPPU-Y gjelder følgende:

Emnene pedagogikk, yrkesdidaktikk og praksis gir grunnlag for å undervise på trinn 8-13. Praksisopplæringen skal gjennomføres i studentens eget programområde/fag. All praksis er veiledet og foregår i autentiske yrkessituasjoner med elever/lærlinger i skolen, eventuelt i et opplæringskontor. Studentene skal ha praksisopplæring både på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Praksis i ungdomsskolen skal utgjøre 10 dager. Inntil 20 praksistimer kan gjennomføres på opplæringskontor. Studenter som er tilsatt i skolen, skal ha minimum 20 timer på annen skole enn egen arbeidsplass.

Læringsutbytte

Det forutsettes at studenten har kunnskap, kan utføre og har utvikling innen de nevnte mål under, jfr. rammeplanens "Kunnskap", "Ferdigheter" og "Generell kompetanse".

Studenten

• kan utøve god klasseledelse i et inkluderende læringsfellesskap i den hensikt å fremme likeverd og elevenes/lærlingenes faglige og sosiale læring og utvikling
• kan bygge relasjoner mellom elevene/lærlingene og mellom lærer og elev/lærling, og samarbeide med alle elever/lærlinger, foresatte, kolleger og andre aktører som er relevante for skoleverket
• kan planlegge og gjennomføre praktisk og variert undervisning/opplæring begrunnet i forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
• kan vurdere elevers/lærlingers læring for å fremme læring og faglig utvikling i lys av gjeldende læreplaner og profesjonsetiske perspektiver
• kan dokumentere elevenes/lærlingenes læring og gi læringsfremmende tilbakemeldinger som bidrar til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring
• kan tilpasse undervisningen/opplæringen i samsvar med gjeldende læreplaner og lovverk, og motivere for elevenes/lærlingenes læring og utvikling
• kan identifisere særskilte behov hos barn og unge, herunder identifisere tegn på vold eller seksuelle overgrep, og raskt iverksette nødvendige tiltak på bakgrunn av faglige vurderinger og i samarbeid med tverrfaglig samarbeidspartnere til barnets beste
• kan opptre profesjonelt og kritisk reflektere over egen utvikling, faglige, fag- og yrkesdidaktiske, og fag- og yrkesetiske problemstillinger
• har et profesjonelt elev-/lærlingesyn og kan realisere skolens fellesskapsverdier, rettigheter og plikter, lærerarbeidet på organisasjonsnivå, teamarbeid og om skole-hjem-samarbeid
• kan initiere og gjennomføre FoU-prosjekt i samarbeid med utdanningsinstitusjonen og praksisskolen

Læringsformer og aktiviteter

For å realisere målene i emnet, kreves et samspill mellom praksiserfaringer, tilegnelse av relevante teorier og begreper, og refleksjon. Praksisopplæringen i lærerutdanningen går over fire semester, og studentene må selv skaffe praksisplass. En fullverdig praksisopplæring vil innebære totalt omtrent 315 arbeidstimer. Disse timene fordeler seg på 90 timer veiledet observasjon og undervisning, 45 timer veiledning, 90 timer forberedelse og etterarbeid og 90 timer til andre aktiviteter. I tillegg vil lærerprofil, mikroundervisning, utviklingssamtaler, refleksjon og kurs i «skolens indre liv» inngå som en sentral del i emnet. Studenten skal i størst mulig grad følge normale arbeidsdager på praksisskolen eller opplæringskontoret og delta i virksomhetens møter og alternative læringsaktiviteter.

Emnet innebærer også et campusrelatert perspektiv på praksis som har som mål å bidra til at studentene opplever et helhetlig innhold som gir mulighet til å oppdage sammenhenger mellom praksisfeltet og campus. Denne undervisningen består av temadager og forelesninger i tillegg til undervisning om praksis.

Oppmøte i praksis

All praksis i skolen er obligatorisk. Fravær endrer ikke kravet til antall praksistimer. Dette betyr at både ved sykdomsfravær og ved avtalt fravær må timene tas igjen på et senere tidspunkt. Sykdomsfravær skal umiddelbart meldes til praksislærer ved praksisskolen.

Obligatoriske aktiviteter

• 2 utviklingssamtaler
• 4 veiledningsdokumenter
• Praksisplaner
• Praksisoppfølging
• 75 % obligatorisk deltakelse i undervisning på campus
• Lærerprofil
• Refleksjonsnotat
• Mikroundervisning inklusive refleksjonslogg
• Opplæring i skolens indre liv

Mer om vurdering

Sluttvurderingen i emnet er en helhetlig vurdering av undervisningspraksisen knyttet til læringsmål, hvor tilhørende rapporter og praksisbesøk inngår. For å få «bestått» i emnet forutsettes godkjente obligatoriske aktiviteter og innlevert og godkjent praksiskort.

Praksislærerne og oppfølgingslærerne skriver rapporter som alle må være godkjente for å få «bestått» i emnet. Dersom studenten står i fare for å få «ikke bestått» i emnet, skal vedkommende motta et skriftlig varsel der det informeres om dette. Varselet skal sendes senest tre uker før praksisperiodens slutt. Dersom studenten i slutten av praksisperioden viser handling eller adferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren ikke bestått selv om forutgående varsel ikke er gitt.

Studenter som har utfordringer i praksis, kan få tilbud om utvidet praksisperiode dersom vi mener det ikke er tilstrekkelig grunnlag for vurdering til tross for at alle obligatoriske aktiviteter er godkjent.

Dersom studenter uteblir fra utvidet praksis eller ikke tar kontakt med praksisseksjonen, vil det normalt føre til at studentene ikke får sluttvurdering på grunn av manglende obligatoriske arbeidskrav tilhørende emnet.

Studenten har adgang til ny praksisperiode én gang dersom første gang vurderes til Ikke bestått eller ikke er godkjent (jmf. Studieforskriften § 5-10 (2)). Ved ny praksisperiode kan det stilles krav om at obligatoriske aktiviteter knyttet til praksis må gjennomføres på nytt. Praksisseksjonen gjør individuelle vurderinger av omfanget av ny praksis.

For detaljert beskrivelse av vurderingen i emnet, se studieårets studie- og undervisningsplan.

Spesielle vilkår