course-details-portlet

MGLU3105 - Naturfag 1 (1-7) emne 1

Om emnet

Vurderingsordning

Vurderingsordning: Samlet karakter
Karakter: Bokstavkarakterer

Vurdering Vekting Varighet Delkarakter Hjelpemidler
Skriftlig skoleeksamen i kjemi og geologi 50/100 4 timer HJELPEMIDD
Skriftlig skoleeksamen i fysikk 50/100 4 timer HJELPEMIDD

Faglig innhold

Naturfag 1 (1-7) emne 1 henter sine kunnskaper fra naturfagdidaktikk, fysikk, kjemi, geologi, teknologi og matematikk. Emnet skal gi faglig trygghet og undervisningskunnskap i sentrale områder av naturfaget for 1.- 7. trinn. Det legges vekt på å utvikle ferdigheter og generell kompetanse i å introdusere de yngste elevene for naturfaget. Å kunne utvikle elevenes sansing, oppdagerglede, undring, naturglede og naturfagspråk, er en vesentlig del av denne kompetansen. I tillegg skal lærerstudenten kunne legge til rette for begrepsdannelse og trene barn i nødvendige basisferdigheter som trengs for å jobbe utforskende. Didaktikk og fag undervises integrert slik at studenten får en profesjonsfaglig trygghet. Emnet dekker ikke hele den faglige bredden i grunnskolefaget for 1.- 7. trinn. Bredden kan oppnås gjennom å ta Naturfag 1 emne 2 og Naturfag 2. Denne emnebeskrivelsen for Naturfag 1 for 1.- 7. bygger på Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1.- 7. trinn fra 2016.

Læringsutbytte

KUNNSKAP

Studenten

  • har oversikt over hvilke fagfelt naturfag henter sine kunnskaper fra og kan se sammenhenger mellom disse
  • har kunnskap om læreplanverket i naturfag for grunnskolen, 1.‐7. trinn
  • har kunnskap om praktisk arbeid og variert undervisning i naturfag
  • har kunnskap om hverdagsforestillinger
  • har kunnskap om formativ vurdering i naturfagundervisning
  • har kunnskap om bruk av modeller i naturfagundervisning
  • har kunnskap om krefter og vekselvirkninger mellom legemer og elektrisk ladde partikler, og kan bruke denne kunnskapen som grunnlag for elevers læring av mekanikk og elektrisitet
  • har kunnskap om sentrale begreper som bevaring, overføring og kvalitet ved energiformer gjennom å knytte disse til ulike områder av naturfaget
  • har kunnskap om bølger, lyd og lys
  • har kunnskap om solsystemet
  • har forståelse av periodesystemet og hvordan det har betydning for oppbygning av kjemiske stoffer, bindinger mellom atomer og reaksjoner
  • har kunnskap om bruk av partikkelmodellen for å konkretisere oppbygging av ulike stoffer og for å forklare fysiske endringer og fenomener i dagliglivet og i naturen
  • har kunnskap om vanlige norske mineraler og bergarter

FERDIGHETER

Studenten

  • kan gjennomføre praktisk og variert undervisning i naturfag for elever på barne‐ og mellomtrinnet
  • kan bruke ulike strategier for å avdekke hverdagsforestillinger
  • kan gjennomføre dialogisk undervisning i naturfag for elever på barne‐ og mellomtrinnet
  • kan bruke og vurdere bruken av ulike modeller og representasjoner i naturfagundervisning
  • kan gjennomføre aktiviteter og målinger, i fysikk og kjemi, med bruk av relevant utstyr, vurdere nødvendige sikkerhetstiltak og gjøre beregninger med og uten digitale verktøy
  • kan gjennomføre tverrfaglig undervisning med fokus på å designe og lage teknologiske produkter og knytte teknologi til relevante tema i naturfag

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

  • har innsikt i naturvitenskapens metoder og tenkemåter og naturfagets betydning som allmenndannende fag
  • kan analysere og bruke gjeldende læreplan for barne‐ og mellomtrinnet som utgangspunkt for naturfagundervisning

Læringsformer og aktiviteter

Det vil bli brukt varierte arbeidsformer tilpasset de ulike deler av faget. Erfaringsbasert og utforskende læring med utgangspunkt i studentaktive læringselementer som laboratoriearbeid (forsøk og eksperimenter) og argumentering står sentralt. Introduksjon til og enkel bruk av IKT-verktøy, faglig og didaktisk, til animasjoner, simuleringer og modelleringer innenfor naturfaglige tema inngår i oppbygningen av studentenes digitale kompetanse. Forelesningsformen vil, sammen med samtaleundervisning i klasse, bli brukt til å gi oversikt, avklare faglige problem, presentere sentral kunnskap og arbeide med eksempler og oppgaver. Studentaktive arbeidsformer med selvstudium, individuelt arbeid og arbeid i grupper med oppgaver og prosjekter er viktige deler av studiet. Litteratur, undervisningsmateriell og andre læringskilder vil gis både på norsk og engelsk. Det forventes at studentene behersker begge språk på et nivå som muliggjør bruk av disse læringskilder. Videre forventes det at studentene bruker universitetets bibliotek og andre kilder til informasjon og læring aktivt og forbereder seg til planlagt undervisning. Studentenes arbeid med emnet vil bli vurdert med både formative og summative vurderingsformer. Studentene vil i løpet av studiet bli gitt et antall obligatoriske arbeidskrav, skriftlige og muntlige oppgaver og praktisk arbeid. Detaljene i forbindelse med organiseringen av undervisningen finnes i semesterplanen.

Obligatoriske aktiviteter

  • Obligatoriske arbeidskrav iht. emnebeskrivelsen

Mer om vurdering

Obligatoriske arbeidskrav:

1. Ferdighetstrening. Krav om 75% tilstedeværelse på laboratoriearbeid. Det er obligatorisk å være tilstede på laboratorieaktivitetene på tidspunktet disse gjennomføres, jf. semesterplanen i emnet.

2. Fire innleveringsoppgaver/tester som dekker utvalgte læringsutbytteformuleringer og/eller rapporter (muntlig, digital eller skriftlig) Det gis ikke kompensatorisk arbeid for manglende obligatorisk tilstedeværelse. Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent/ikke godkjent.

Vurderingsordning med 2 delvurderinger:

  • Skriftlig eksamen, individuell. Kommentar til vurdering: Eksamen i kjemi og geologi. Tillatte hjelpemidler: Kunnskapsløftet (2020), læreplanen i naturfag hentet fra nettsidene til Utdanningsdirektoratet eller fra emnets sider i Blackboard. Tabeller og formler i kjemi uten notater. Bestemt, enkel kalkulator jf. NTNU reglement.
  • Skriftlig eksamen, individuell. Kommentar til vurdering: Eksamen i fysikk. Tillatte hjelpemidler: Kunnskapsløftet (2020), læreplanen i naturfag hentet fra nettsidene til Utdanningsdirektoratet eller fra emnets sider i Blackboard. Tabeller i fysikk uten notater. Bestemt, enkel kalkulator jf. NTNU reglement.

Ved utsatt eksamen kan skriftlig eksamen gjøres om til muntlig eksamen

Delvurderingene kan tas opp eller forbedres enkeltvis. Alle delvurderingene må være bestått for å få karakter i emnet. Det er anledning til å klage på delvurderinger i emnet (gjelder ikke muntlig eksamen).

Spesielle vilkår

Krever opptak til studieprogram:
Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn (MGLU1-7) - enkelte retninger

Kursmateriell

Endelig pensumliste legges ut på Blackboard før studiestart.

Studiepoengreduksjon

Emnekode Reduksjon Fra Til
MGLU1106 15.0 HØST 2017
LGU11005 10.0 HØST 2018
LGU11011 10.0 HØST 2018
Flere sider om emnet

Ingen

Fakta om emnet

Versjon: A
Studiepoeng:  15.0 SP
Studienivå: Tredjeårsemner, nivå III

Undervisning

Termin nr.: 1
Undervises:  HØST 2023

Undervisningsspråk: Norsk

Sted: Trondheim

Fagområde(r)
  • Lærer- og lektorutdanning
  • Naturfag
Kontaktinformasjon
Emneansvarlig/koordinator:

Ansvarlig enhet
Institutt for lærerutdanning

Eksamensinfo

Vurderingsordning: Samlet karakter

Termin Statuskode Vurdering Vekting Hjelpemidler Dato Tid Eksamens- system Rom *
Høst ORD Skriftlig skoleeksamen i kjemi og geologi 50/100 HJELPEMIDD 30.11.2023 09:00 PAPIR
Rom Bygning Antall kandidater
SL110 lilla sone Sluppenvegen 14 13
Høst ORD Skriftlig skoleeksamen i fysikk 50/100 HJELPEMIDD 06.12.2023 09:00 PAPIR
Rom Bygning Antall kandidater
SL110 lilla sone Sluppenvegen 14 13
Vår UTS Skriftlig skoleeksamen i kjemi og geologi 50/100 HJELPEMIDD 14.05.2024 09:00 PAPIR
Rom Bygning Antall kandidater
Vår UTS Skriftlig skoleeksamen i fysikk 50/100 HJELPEMIDD 03.06.2024 09:00 PAPIR
Rom Bygning Antall kandidater
  • * Skriftlig eksamen plasseres på rom 3 dager før eksamensdato. Hvis mer enn ett rom er oppgitt, finner du ditt rom på Studentweb.
Eksamensinfo

For mer info om oppmelding til og gjennomføring av eksamen, se "Innsida - Eksamen"

Mer om eksamen ved NTNU