LGU53007 - Samfunnsfag 2 (5-10): Menneskerettigheter, folkerett og demokratisering

Om emnet

Vurderingsordning

Vurderingsordning: Skriftlig eksamen
Karakter: Bokstavkarakterer

Vurderingsform Vekting Varighet Hjelpemidler Delkarakter
Skriftlig eksamen 100/100 6 timer HJELPEMIDD

Faglig innhold

Samfunnsfag 2, GLU 5-10 inneholder utvalgte emner fra historie, geografi, samfunnskunnskap (sosiologi og statsvitenskap) og samfunnsfagdidaktikk.

I emnet legges det vekt på politisk og økonomisk historie, norsk og internasjonal forhold til opp mot vår tid. Studiet omfatter kunnskap om demokratiteori, demokratiutvikling, og maktforhold i Norge og kunnskap om institusjoner og deres rolle i sosialisering og identitetsutvikling hos unge.

Globale maktforhold og økonomisk utvikling står sentralt for å forstå konflikter rundt miljø og ressurs, demokratisering og menneskerettigheter og folkerettslige spørsmål. Faget går spesielt inn på sentrale konflikter i Midtøsten.

Ut over dette vil studiet behandle emner som inneholder kunnskaper, perspektiver og forståelser for andre hoveddeler av skolens samfunnsfag på 5. -10.trinn.

Studiets teoretiske hovedområde er overordnede samfunnsvitenskapelige perspektiver, forklaringsmåter og teorier som er grunnleggende for faglig- og fagdidaktisk forståelse av både samfunnskunnskap, geografi og historie.
Forskningsmetoder innenfor samfunnsvitenskapene er en vesentlig del av dette kjerneområdet. Faget skal formidle og engasjere studentene i vitenskapelige arbeidsformer. Utforskende læringsprosesser skal fremme studentenes selvstendighet, analytiske ferdigheter og kritisk refleksjon.

Læringsutbytte

KUNNSKAP
Studenten
- har kunnskap om hendelser og forhold i samtida i lys av maktforhold og menneskers handlinger og valg i nær og fjern fortid
- har kunnskap om samspill og konflikt mellom naturgrunnlag og levekår
- har kunnskap om utviklingen i den globale verdensøkonomien og politiske, kulturelle, miljømessige og sosiale konsekvenser av denne utviklingen, også i et urfolksperspektiv
- har kunnskap om sosialisering og identitetsutvikling i ungdomsårene
- har kunnskap om vitenskapelige teorier og metoder i faget
- har kunnskap om relevant forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet
- har kunnskap om sentrale fagdidaktiske metoder og teorier

FERDIGHETER
Studenten
- kan anvende faglig kunnskap og resultat fra forsknings- og utviklingsarbeid
- kan arbeide selvstendig med faglige og fagdidaktiske spørsmål og analysere faglige problemstillinger ut fra fagområdets fakta og teorigrunnlag
- kan kritisk analysere samfunnsfaglige problemstillinger og stimulere til dette i opplæringen
- kan reflektere over og vise innsikt i historiske prosesser
- kan beherske og vurdere bruk av faglige hjelpemidler og uttrykksformer i samfunnsfag
- kan tilpasse undervisningen til enkelteleven ved å legge til rette for varierte og differensierte læringsaktiviteter
- kan bevisstgjøre elevene i valg av læringsstrategier
- kan ta i bruk og veilede elever i sentrale samfunnsfaglige metoder

GENERELL KOMPETANSE
Studenten
- kan oppdatere seg faglig og reflektere over egen praksis
- kritisk reflektere over samfunnsfaglige problemstillinger
- kan arbeide selvstendig og sammen med andre for å identifisere, analysere og løse problemer knyttet til elevers læring og utvikling i samfunnsfaget

Læringsformer og aktiviteter

Undervisningen i faget gis som forelesninger, studentseminarer med eller uten faglærers deltakelse og som oppgaveløsninger og diskusjoner i full studentgruppe. Studentene må også løse oppgaver individuelt og i grupper. For å kunne framstille seg til eksamen må studentene ha godkjent praksisoppgave, samt fire individuelle fagtekster, og delta i og levere respons i grupper knyttet til disse. Studentene må ha gjennomført og bestått praksis i samsvar med faglige ferdighet- og kunnskapsmål for praksisåret.

Utgifter i forbindelse med ekskursjoner betales av studentene selv. Det organiseres obligatoriske ekskursjoner lokalt eller regionalt.
Det tilbys frivillig, emnerelevant utenlandsekskursjon forutsatt tilfredsstillende studentpåmelding.

Obligatoriske aktiviteter

  • Obligatoriske arbeidskrav

Mer om vurdering

Obligatoriske arbeidskrav:
- Deltaking på inntil to lokale/regionale ekskursjoner.
Det blir i tillegg gitt tilbud om emne- og pensumrelevant utenlandsfeltkurs 5-10 dager under forutsetning av tilfredsstillende studentpåmelding. Deltaking på foreberedende planleggingsdager for utenlandsfeltkurs vil være obligatorisk for alle studenter.
- Tilstedeværelse og deltaking på inntil to fagseminarer.
- Innlevering av samfunnsfaglig oppgave løst med utgangspunkt i datainnsamling/erfaringer fra skolepraksis
- Godkjent innlevering av fire skriftlige individuelle fagtekster, veiledet og gitt respons i studentgrupper
Det skal leveres et førsteutkast for hver fagtekst. Studentene skal gi respons på hverandres fagtekster i grupper. Både førsteutkast, respons og andreutkast inngår i den obligatoriske aktiviteten.

Obligatoriske arbeidskrav vurderes med godkjent/ikke godkjent.
Obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før en kan framstille seg til eksamen. Kandidater som står i fare for å bli nektet å gå opp til eksamen pga. manglende arbeidskrav, skal varsles om dette, jf. forskrift om studier ved NTNU.

Vurdering: Individuell skriftlig eksamen som avlegges vår.
Tillatte hjelpemidler: Læreplan i samfunnsfag LK06, kalkulator A og godkjente atlas (de som står i pensumlisten)

Ny/utsatt eksamen blir gjennomført i samsvar med gjeldende studieforskrift ved NTNU.

Spesielle vilkår

Vurderingsmelding krever godkjent undervisningsmelding samme semester. Obligatorisk aktivitet fra tidligere semester kan godkjennes av instituttet.

Krever opptak til studieprogram:
Grunnskolelærerutdanning 5-10 (LTGLU5-10)
Grunnskolelærerutdanning 5-10 trinn med matematikk (LTGLU5-10M)
Grunnskolelærerutdanning 5-10 trinn med norsk (LTGLU5-10N)

Forkunnskapskrav

Krav om studierett eller fullført og bestått lærerutdanning eller tilsvarende ved NTNU (jfr. studieforskriften ved NTNU).
Adgangsbegrensning, maks 35

Prioritering ved opptak:
1. Studierett ved GLU gjennom ordinært opptak til NTNU. Tildeling av emne skjer gjennom ordinært arrangert emnevalg. Retten til å ta emner begrenses av studieprogrammets omfang i studiepoeng.
2. Overgang fra GLU ved en annen institusjon i Norge
3. Andre som fyller kravet om fullført og bestått lærerutdanning eller tilsvarende ved NTNU

Kursmateriell

Pensumlistene er veiledende.
Endelig pensumliste legges ut på Blackboard før studiestart.

Balsvik, R. R. (2010). Det 20. århundrets historie - et globalt perspektiv. Oslo: Cappelen akademisk. s. 163-310 (147 s).

Butenschøn, N. A. (2008). Midtøsten: imperiefall, statsutvikling, kriger. Oslo: Universitetsforlaget. (391 s).
Børhaug, K. (2004). Ein skule for demokratiet. Norsk pedagogisk tidsskrift, 88(2/3), 205-219. (14 s). Tilgjengeleg frå: http://www.idunn.no/ts/npt/2004/0203/ein_skule_for_demokratiet.
Børhaug, K., & Christophersen, J. (2012). Autoriserte samfunnsbilder: kritisk tenking i samfunnskunnskap. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1, 2, 3, 4 og 11 (77 s).
Flint, C., & Taylor, P. J. (2011). Political geography: world-economy, nation-state and locality. Harlow: Pearson/Prentice Hall. Kap. 1-5 (193 s).
Heidar, K., Berntzen, E., & Bakke, E. (red.). (2013). Politikk i Europa: partier, regjeringsmakt, styreform. Oslo: Universitetsforlaget. (300 s).
Johannesen, A. m.fl. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt forlag. (350 s.).
Knutsen, T.L. (2012). Den arabiske våren. I P. Overrein (red.), Demokratiets forutsetninger i massekommunikasjonenes tidsalder: rapport Hegraseminaret 2011 (s. 5-10). Trondheim: Hegraseminarets styringsgruppe. (5 s).
Mathé, Nora Elise Hesby (2016). Students Understanding of the Concept of Democracy and Implications for Teacher Education in Social Studies (17 s.).
Madsen, R. (2015). Synet på norsk suverenitet i omlegging fram mot grunnlovsparagraf 93 frå 1962. I P. Overrein (red.). Året 1814 og det norske demokratiet: rapport Hegraseminaret 2014 (s. 44-63). Trondheim: Hegraseminarets styringsgruppe. (19 s).
McGarry, J., & O'Leary, B. (1993). The macro-political regulation of ethnic conflict. I J. McGarry & B. O'Leary, The Politics of ethnic conflict regulation: case studies of protracted ethnic conflicts (s. 1-40). London: Routledge.
Mulholland, M. (2003). Northern Ireland: a very short introduction. Oxford: Oxford University Press. s. 1-154 (77s p.g.a. lite format).
Raundalen, M. og Shultz, J. H. (2003). Når eg blir stor – viss eg blir stor – Om betydningen av at lærere hjelper elevene til å forstå krisepregede nyheter. Tilgjengeleg frå: http://www.udir.no/globalassets/upload/kriser/5/naar_hvis_blir_stor.pdf (52 s).
Solhaug, T., Børhaug, K., Stugu, O. S., & Haugaløkken, O. K. (red.). (2012). Skolen, nasjonen og medborgaren. Trondheim: Tapir akademisk forlag. s. 9-40, 71-84, 111-153. (86 s).
Stugu, O. S. (2008). Historie i bruk. Oslo: Samlaget. s. 7-69 og 97-146 (111 s).
Stugu, O. S. (2012). Norsk historie etter 1905: vegen mot velstandslandet. Oslo: Samlaget. s. 142-316 (175 s).
Sundlisæter Skinner, M. (2012). Norwegian Euroscepticism: Values, Identity or Interest. Journal of Common Market Studies Vol 50 no 3 s. 422-440 (19 s). Tilgjengeleg frå: http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=eoh&AN=1306244&site=ehost-live&scope=site.
Sørensen, G. (2008). Democracy and democratization: processes and prospects in a changing world (3rd ed.). Boulder, Colo.: Westview Press. (164 s.) Tilgjengeleg som e-bok: http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=421109&site=ehost-live&scope=site.
Ulfstein, G. (2016). hva er folkerett. Oslo: Universitetsforlaget (160 s).
Yiftachel, O. (2005). Neither Two States Nor One: the Disengagement and “Creeping Apartheid” in Israel/Palestine. The Arab World Geographer 8(3), 125-129. Tilgjengeleg frå: http://www.geog.bgu.ac.il/members/yiftachel/new_papers_eng/Yiftachel%20in%20Arab%20World%20Geographer.pdf (4 s).
Waage, H.H. m.fl. (red.) (2013). Krig og fred i det lange 20. århundre. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. s. 20-114 (84 s)
Wilkinson, P. (2007). International relations: a very short introduction. Oxford: Oxford University Press. s. 1-137 (69s p.g.a. lite format). Tilgjengeleg som e-bok: http://site.ebrary.com/lib/ntnu/docDetail.action?docID=10271466
Forelesningsnotater som legges ut i webportal er pensum dersom ikke annet er oppgitt.
Studentene skal i tillegg ha kjennskap til innholdet i utdanningsdirektoratets læreplaner i samfunnsfag for grunn- og videregående skole.

Eksamensinfo

Vurderingsordning: Skriftlig eksamen

Termin Statuskode Vurderingsform Vekting Hjelpemidler Dato Tid Rom *
Høst UTS Skriftlig eksamen 100/100 HJELPEMIDD 04.12.2017 09:00
Vår ORD Skriftlig eksamen 100/100 HJELPEMIDD 09:00
  • * Skriftlig eksamen plasseres på rom 3 dager før eksamensdato.
Hvis mer enn ett rom er oppgitt, finner du ditt rom på Studentweb.