IMT1051 - Informasjonsgrafikk

Om emnet

Vurderingsordning

Vurderingsordning: Oppgave
Karakter: Bokstavkarakterer

Vurderingsform Vekting Varighet Hjelpemidler Delkarakter
Oppgave 100/100

Faglig innhold

- Informasjonsgrafikkens historie.
- Tabellarisk og skjematisk representasjon av kvantitativ informasjon.
- Informasjonsgrafikkens kobling av kvantitativ og kvalitativ informasjon.
- Diagrammer (søyle, linje, flate, sektor, Isotype, punkt, histogram, etc..)
- Flytdiagram.
- Navigasjonsdiagram.
- Hvordan unngå å lyve med statistikk (feilkilder, feil anvendt metode, feiltolkning, løgnfaktor).
- Kartografi, topografiske kart, tematiske kart.
- Teknisk illustrasjon.
- Datavisualisering, og «big data» som kilde til informasjonsgrafikk.
- Design av tabeller.
- Design av brukervennlige skjemaer og blanketter.

Læringsutbytte

Gjennom øvingsoppgaver vil studentene utvikle sine ferdigheter innen design av informasjonsgrafikk.

Etter fullført emne skal studentene også:
– kunne gjøre rede for hovedtrekkene i informasjonsgrafikkens historie
– kunne diskutere informasjonsgrafikkens egenskaper i et kognitivt perspektiv
– kunne drøfte informasjonsgrafikkens potensiale som alternativ til tekst- og/eller bildebaserte grafiske representasjonsformer
– kunne gjøre rede for ulike sjangre av informasjonsgrafikk og hver sjangers spesifikke muligheter og begrensninger, samt potensial for demagogisk misbruk
– ha kunnskap om design av informasjonsgrafikk
– kunne kritisk vurdere informasjonsgrafikk i media

Studenten vil gjennom (enda et emne med) prosessorientert skriving av to essay, basert på formativ underveisevaluering, på inkrementelt vis ha forbedret sine analytiske ferdigheter, sin evne til kritisk refleksjon, sin skriftlige formuleringsevne, sin evne til innhenting og syntetisering av informasjon, sin evne til kildekritikk, sin evne til etterrettelig referanse- og siteringspraksis, og sine ferdigheter i redaksjonell behandling av tekst.

Studenten har etter å ha gjennomført emnet (det vil si enda et emne med ett eller flere praktiske designprosjekter) sakte men sikkert utviklet seg som utforsker, konseptutvikler og formgiver. Studenten har også etablert et stadig bredere repertoar av løsningstyper og gjengse grafiske grep og kan dermed som designer håndtere en rekke typiske sjangrer innen papir- og skjermmediert kommunikasjon og interaksjon. Studenten har dermed et godt startgrunnlag for å kunne utvikle og designe gode og kreative kommunikasjonsløsninger som yrkesaktiv designer. I tillegg er nødvendige tekniske ferdigheter for utvikling og implementering av designløsninger for papir og skjerm sakte men sikkert raffinert og internalisert.


Læringsformer og aktiviteter

- Forelesninger
- Skriving av to essay, med formativ underveisevaluering. Samt individuelt prosjektarbeid, med formativ-iterativ evaluering (gjentatte omganger med underveisveiledning). Prosjektarbeidet vil være i form av praktiske visualiseringsoppgaver av for eksempel rutetabeller, diagrammer, ordløse bruksanvisninger og skjemaer.

Obligatoriske arbeidskrav:
To praktiske oppgaver. Det blir ikke gitt karakter på de praktiske prosjektene, men de må være godkjent for at emnet skal bestås. For Bachelor i grafisk design vil oppgaveløsningene inngå i studentens arbeidsmapper av praktiske designprosjekter og kan etter eget valg inngå i presentasjonsmappen som sensureres med bokstavkarakter ved avslutning av studiets tredje og siste år.

Obligatoriske aktiviteter

  • To praktiske oppgaver

Mer om vurdering

Summativ karaktervurdering av to essay etter avsluttet semester.

Spesielle vilkår

Vurderingsmelding krever godkjent undervisningsmelding samme semester. Obligatorisk aktivitet fra tidligere semester kan godkjennes av instituttet.

Krever opptak til studieprogram:
Grafisk design (BMED)

Kursmateriell

Cairo, Alberto (2013). The functional art: an introduction to information graphics and visualization. Berkeley: New Riders.
Tufte, Edward R. (2001). The visual display of quantitative information. 2. utg. Cheshire, Connecticut: Graphics Press.
STØTTELITTERATUR:
Bigwood, Sally, og Melissa Spore (2003). Presenting numbers, tables and charts. Oxford: Oxford University Press.
Black, Alison, Paul Luna, Ole Lund, og Sue Walker (red.) (2017). Information design: research and practice. London og New York: Routledge.
Brasseur, Lee E. (2003). Visualizing technical information: a cultural critique. New York: Baywood.
Burke, Christopher, Eric Kindel, og Sue Walker (red.) (2013). Isotype: design and contexts 1925–1971. London: Hyphen Press.
Cheshire, James, og Uberto, Oliver (2014): London – the information capital: 100 maps and graphics that will change how you view the city. London: Penguin.
Garland, Ken (1994). Mr Beck’s underground map. London: Capital Transport.
Gresh, Alain m.fl. (2007). Le Monde Diplomatique: globaliseringens atlas. Oslo: Diplo og Pax Forlag.
Informasjonsgrafikk (2009) Artikkelsamling.
Jarrett, Caroline, and Gerry Gaffney (2009). Forms that work: designing web forms for usability. Burlington: Morgan Kaufmann.
Kristiansen, Jan Erik (2007). Tall kan temmes: om å bruke og formidle statistikk. Kristiansand: IJ-forlaget.
Malamed, Connie (2009). Visual language for designers: principles for creating graphics that people understand. Beverly, Mass.: Rockport.
Nygaard, Tor (2007). Skjemavett på internett. Oslo: Kommuneforlaget.
Schwesinger, Borries (2010). The forms book: best practice in creating forms for printed and online use. London: Thames & Hudson.
Wainer, Howard. Graphic discovery (2007). Princeton og Oxford: Princeton University Press.
Wood, Denis, Ward L. Kaiser, og Bob Abramms (2006). Seeing through maps: many ways to see the world. Oxford: New Internationalist.
Et utvalg av aktuelle tidsskrift i NTNUs bibliotek:
Cartographica, Information Design Journal, In Graphics (plassert som bok, 302.23 Infodesign), Visible Language.
Aktuelle klassenummer i NTNUs campusbibliotek:
302.23 Infodesign, 526-.

Eksamensinfo

Vurderingsordning: Oppgave

Termin Statuskode Vurderingsform Vekting Hjelpemidler Dato Tid Rom *
Vår ORD Oppgave 100/100
  • * Skriftlig eksamen plasseres på rom 3 dager før eksamensdato.
Hvis mer enn ett rom er oppgitt, finner du ditt rom på Studentweb.