Studiets oppbygging

Grunnprinsipp
Det er visse prinsipper og hovedelementer som studieplanen er konstruert ut fra:

Fagintegrasjon
I stedet for å lese ett fag av gangen, lærer studentene de teoretiske fagene i tilknytning til sykdomstilfeller som de får presentert gjennom sykdomshistorier og virkelige pasienter.

Tidlig pasientkontakt
Studentene møter pasienter allerede fra første stund, blant annet gjennom utplassering hos leger i allmennpraksis.

Spirallæring
Samme tema behandles flere ganger i løpet av studiet, men på stadig mer avansert nivå.

Problembasert læring (PBL)
PBL tar utgangspunkt i sentrale problemstillinger knyttet til undervisningen. Studentene vil for eksempel oppleve at forelesere tar utgangspunkt i en sykdomshistorie og knytter den opp mot de ulike temaene man gjennomgår i løpet av studiet. Studentene vil med dette se nytten av det de leser i lærebøkene.

Vektlegging av atferdsfag
Studentene skal ikke bare forstå pasienten som et defekt biologisk maskineri, men som et menneske med kropp og sjel i en sosial sammenheng.

Vektlegging av miljømedisin
Det er viktig å interesserer seg for årsaker til og konsekvenser av sykdom som man finner i pasientens omgivende miljø

Utplassering  
I perioder oppholder studentene seg, og tjenestegjør ved ulike allmennpraktiker-kontor og lokalsykehus

Hovedoppgave
Studentene skal studerer en avgrenset problemstilling i stor detalj og leverer en skriftlig avhandling om temaet

Hovedinndeling

Studiet er av praktiske grunner inndelt i tre stadier - stadium I, II og III - der hvert stadium varer i to år. Hvert stadium er delt i fire semester - A, B, C og D.

I stadium I (1. og 2. studieår) skal studentene i hovedsak tilegne seg kunnskaper i basalfag, mens kliniske problemstillinger fungerer som utgangspunkt for læringen og som illustrasjon på de basalfaglige emnene som studeres. Ved klinikkundervisning og ved utplassering ved allmennpraktiker-kontorer får studentene møte pasienter og får direkte kjennskap til deres problemer.

I stadium II (3. og 4. studieår) skal studentene tilegne seg grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i klinisk medisin. I løpet av denne perioden vil studentene ha uketjeneste, det vil si undervisning i små grupper, ved en rekke kliniske avdelinger på universitetsklinikkene St. Olavs Hospital og i psykiatrien. Slik får studentene direkte innblikk i sykehuslegenes arbeidsoppgaver og arbeidsmetoder.

I stadium III (5. og 6. studieår) skal studentene levere sin hovedoppgave. De skal tilbringe en periode ved lokalsykehus og i kommunehelsetjenesten, og hoveddelen av undervisningen i samfunns- og miljømedisin er lagt til dette stadiet. I løpet av denne siste delen av studiet skal studentene utvikle faglig overblikk og integrert forståelse. De skal og utvikle sine kliniske ferdigheter, slik at de etter endt grunnutdanning kan utøve legegjerning på et høyt faglig nivå i tråd med god etisk standard.

Læringsmål
Det medisinske studium skal i løpet av seks år føre studentene opp på et kompetansenivå som er tilstrekkelig til at de kan fungere som turnuskandidater i sykehus. En slik legekompetanse har flere sider og omfatter kunnskaper og ferdigheter så vel som holdninger.

Et nødvendig ledd i prosessen er å gi studentene melding om hvordan de ligger an i forhold til læringsmålene og om hvordan de klarer å følge den forventede stigning i kompetanse fram mot målet. Det er dette som er hensikten med eksamen, mens læringsmålene har til hensikt å veilede studentene på forhånd om hva som blir krevd av dem til eksamen. Det er læringsmål for alle semester som finnes etter beskrivelsene av de enkelte semester i Studiehandboka.