Studieretning: Biomatematikk

OBS! Denne studieretningen utgår høsten 2011. Fagkombinasjonene kan fortsatt velges i studieretningen Statistikk.

Dette er en tverrfaglig studieretning med emner også fra biologi og medisin. Studieretningen er egnet for studenter som er interessert i biologi men som ønsker en sterkere bakgrunn i matematikk og statistikk enn et tradisjonellt biologistudium.

Hvorfor bør du også studere matematikk og statistikk hvis du er interessert i biologi eller medisin? Mange biologiske disipliner blir stadig mer matematisert. Dette skyldes flere ting. For å forstå hvordan naturen fungerer trenger vi et språk. Matematikk er, i likhet med vanlig verbalt norsk, et slikt språk som kan brukes til å beskrive hvordan naturen oppfører seg. I motsetning til vanlig norsk er imidlertid matematikk som språk ofte langt bedre egnet til å presist beskrive egenskapene til ulike biologiske prosesser. Flere og flere områder innenfor biologien kan rett å slett ikke forstås gjennom annet enn et matematisk språk og matematiske modeller.

Slike matematiske modeller kan ikke leve et eget liv løsrevet fra den virkelige verdenen. Det er her faget statistikk --- et eget fagområde innenfor matematikken --- kommer inn i bildet. Mens ulike utsagn i matematikken bare kan være enten sanne eller usanne vil det hefte usikkerhet ved generelle slutninger vi forsøker å trekke fra observasjon av naturlige prosesser. Faget statistikk handler om hvordan vi på en objektiv og kvantitativ måte trekker slike slutninger. Slik sett kan statistikk som fag betraktes som en utvidelse av logikken til også å gjelde utsagn som bare er sanne med visse sannsynligheter.

Etter første studieår kan man kan velge mellom tre varianter av studieretningen.

• I den første varianten er hovedvekten lagt på matematikk og statistikk men med innslag av medisinske emner, epidemiologi, genetikk, molekylærbiologi og økologi. Etter endt bachelorgrad kan man ta master i statistikk og jobbe med problemstillinger innenfor medisin, f.eks. data fra klinisk utprøvning av nye behandlingstyper, epidemiologi, eller data fra ultralyd eller MR undersøkelser, eller med problemstillinger innenfor populasjonsbiologi, f.eks. levedyktighetsanalyse, metoder for bestandsestimering, optimal beskatning, og modeller for spredning av fremmede arter. Institutt for matematiske fag har forskergrupper som jobber innenfor begge disse feltene i nært samarbeid med de medisinke og biologiske forskningsmiljøene.
• I de to andre variantene velges flere emner innenfor biologi, kjemi, celle- og molekylærbiologi slik at man etter endt grad kan ta masterstudiet i biologi. Retningen skiller seg fra det ordinære bachelorprogrammet i biologi ved at flere matematiske og statistiske emner er obligatoriske i tillegg til kurs i programmering.