Studieretning: Miljø- og geoteknologi
- Bachelorprogram, Geologi
Miljø- og geoteknologi griper inn i de fleste fagområder. På denne studieretningen velger du mellom to hovedprofiler/spesialiseringer, der den første er:
Miljø- og hydrogeologi
Med utgangspunkt i geologiske og teknologiske emner gir fagfeltet kunnskap om geokjemiske og geofysiske teknikker for kartlegging av og tiltak mot forurensning i vann og jord. Andre viktige tema er beredskap for akutt miljøvern og håndtering av akutte forurensninger. Resirkulerings- og gjenvinningsindustrien er nå en av de bransjene som vokser raskest på verdensbasis. Ved å utvikle mer miljøvennlig industriproduksjon og ved gjenbruk av ressurser, vil vi kunne redusere miljøbelastningene betraktelig.
Avfall som blir deponert i naturen, for eksempel på en fylling, virker inn på miljøet. Giftige stoffer kan lekke ut og spres i jordsmonn og grunnvann. Grunnvann utgjør en av våre viktigste ressurser, men kan også representere et problem i forbindelse med innlekkasje i tunneler og fjellhaller. Vann er også transportmedium for naturlige og menneskeskapte forurensninger. Du kan lære hvordan vann opptrer og beveger seg i grunnen og hvordan vannet påvirkes av det omliggende materialet og menneskeskapt aktivitet og dermed løse problemstillinger knyttet opp mot vann i grunnen og for å utnytte grunnvannet optimalt som ressurs.
Hydrogeologi tar for seg hvordan vann opptrer og beveger seg i grunnen og hvordan det påvirkes av det omgivende materialet og menneskeskapt aktivitet. Grunnvann utgjør en av våre viktigste ressurser, men kan også representere et problem i forbindelse med lekkasjer i tunneler og fjellhaller og reduksjon av stabilitet.
Vann er også transportmedium for naturlige og menneskeskapte forurensninger. Sammen med en solid bakgrunn innen basale realfag og geologi/ingeniørgeologi gir faget grunnlag for å løse problemer knyttet opp mot vann i grunnen og å utnytte grunnvannet som ressurs.
Den andre hovedprofilen/spesialiseringen du kan velge er:
Ingeniørgeologi (teknisk geologi)
Ingeniørgeologi fokuserer på hvordan de løse jordlag og undergrunnen kan utnyttes til en lang rekke ulike formål, f.eks. konstruksjonsformål. Stikkord i den forbindelse er kartlegging og undersøkelser av sand, grus og pukk for bruk i asfalt og betong, bergartenes materialtekniske egenskaper, vurdering og stabilitet i fast berg ved bygging av kraftstasjoner, tunneler og fjellhaller, evaluering av spennings- og deformasjonsanalyser av oljereservoarer og brønner og problemer forårsaket av vann i berg og løsmasser.
Oppbygning for studieretning Miljø- og Geoteknologi
Tabellen under viser oppbyggingen av de siste 2 semester av bachelorstudiet i geologi for studieretning Miljø- og Geoteknologi.
| Sem. | 7,5 stp | 7,5 stp | 7,5 stp | 7,5 stp |
|---|---|---|---|---|
| 6 Vår | Studieretningsemne | Fritt valgbart emne/ | TMA4255 | |
| 5 Høst | Studieretningsemne | TGB4185 | Fritt valgbart emne / perspektivemne | TPG4120 |
Les mer om å kvalifisere seg for opptak til det videre masterstudiet i geologi etter endt bachelor.
Spesialiseringer (Hovedprofiler)
Hovedprofiler innen miljø- og geoteknologi
- Miljø- og hydrogeologi
- Ingeniørgeologi
Fordypningen skal bestå av 30 studiepoeng. Det er ett obligatorisk emne i hver hovedprofil. Tre øvrige emner (eller 22,5 studiepoeng) velges fritt blant de andre emner som er oppgitt i studiehåndboka.
Etter endt bachelorstudium i geologi
Masterstudiet i Geologi (2-årig), se egen beskrivelse
Etter endt bachelorstudium kan en søke opptak til toårige masterstudier. Les mer om det å kvalifisere seg for opptak til masterstudiet i geologi.