LOV AV 12. MAI 1995 OM UNIVERSITETER OG HØGSKOLER
Kapittel 1. Virkeområde og formål
§ 1. Institusjoner loven gjelder for
- Denne lov gjelder for:
- universitetene: Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen,
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Universitetet
i Tromsø med Norges fiskerihøgskole;
- de vitenskapelige høgskolene: Arkitekthøgskolen
i Oslo, Norges handelshøgskole, Norges idrettshøgskole,
Norges landbrukshøgskole, Norges musikkhøgskole
og Norges veterinærhøgskole;
- de statlige høgskolene: Høgskolen i Agder, Høgskolen
i Akershus, Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Bodø,
Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Finnmark, Høgskolen
i Gjøvik, Høgskolen i Harstad, Høgskolen
i Hedmark, Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i
Molde, Høgskolen i Narvik, Høgskolen i Nesna, Høgskolen
i Nord-Trøndelag, Høgskolen i Oslo, Høgskolen
i Sogn og Fjordane, Høgskolen i Stavanger, Høgskolen
Stord/ Haugesund, Høgskolen i Sør-Trøndelag,
Høgskolen i Telemark, Høgskolen i Tromsø,
Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Volda, Høgskolen
i Østfold, Høgskolen i Ålesund og Sami allaskuvla/
Samisk høgskole.
2. Siviløkonomutdanningene og sivilingeniørutdanningene
ved de statlige høgskolene har anledning til å bruke
eget navn som undertittel til institusjonens navn.
§ 2. Institusjonenes virksomhet
- Institusjonene under denne lov skal gi høgre utdanning
som er basert på det fremste innen forskning, kunstnerisk
utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Innenfor et nasjonalt
nettverk for høgre utdanning og forskning (Norgesnettet)
skal institusjonene samarbeide og utfylle hverandre i sine faglige
aktiviteter. Utdanningstilbud skal utformes og ses i sammenheng
med andre nasjonale og internasjonale utdanningstilbud.
- Institusjonene skal drive forskning og faglig utviklingsarbeid
og/ eller kunstnerisk utviklingsarbeid.
- Institusjonene kan ikke gis pålegg om læreinnholdet
i undervisningen og innholdet i forskningen eller det kunstneriske
og faglige utviklingsarbeid.
- Institusjonene har ansvar for å formidle kunnskap om
virksomheten og for å utbre forståelse for vitenskapens
metoder og resultater.
- Institusjonene har ansvar for å gi eller organisere
tilbud om etterutdanning på sine fagområder.
- Universitetene og de vitenskapelige høgskolene har
et særlig nasjonalt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning
og for å bygge opp, drive og vedlikeholde forskningsbiblioteker
og museer med vitenskapelige samlinger og publikumsutstillinger.
Andre institusjoner kan tillegges et tilsvarende ansvar på
sine særskilte fagområder.
- Undervisningsspråket er til vanlig norsk.
Kapittel 2. Institusjonens styringsorganer
§ 3. Sentrale styringsorganer
- Institusjonen ledes av et styre og et universitets- eller
høgskoleråd.
- Departementet kan bestemme at institusjonen ikke skal ha et
råd og treffer da beslutning om hvilke organer som skal
utøve de funksjoner som etter loven er lagt til rådet.
§ 4. Styrets oppgaver
- Styret er det øverste organ ved institusjonen. Det
har ansvar for at den faglige virksomheten holder høy kvalitet
og for at institusjonen drives effektivt og i overensstemmelse
med de lover, forskrifter og regler som gjelder og de rammer og
mål som gis av overordnet myndighet.
- Styret skal trekke opp strategien for institusjonens utdannings-,
forsknings- og annen faglig virksomhet og legge planer for den
faglige utvikling i samsvar med de mål som er gitt av overordnet
myndighet for sektoren og institusjonen.
- Styret har ansvaret for at institusjonens økonomiske
ressurser og eiendom disponeres i overensstemmelse med bestemmelser
om dette gitt av departementet, og etter forutsetninger for tildelte
bevilgninger eller andre bindende vedtak.
- Styret har ansvaret for at virksomhetens interne organisering
er hensiktsmessig og kostnadseffektiv og i overensstemmelse med
regler og rammer gitt av overordnet myndighet.
- Styret skal hvert år, etter nærmere retningslinjer
gitt av departementet, avgi årsregnskap med redegjørelse
for resultatene av virksomheten og legge frem forslag til budsjett
for kommende år.
§ 5. Delegasjon
- Alle beslutninger ved institusjonen truffet av andre organer
enn styret, treffes etter delegasjon på styrets vegne og
på dettes ansvar.
- Styret kan delegere sin avgjørelsesmyndighet til andre
organer ved institusjonen i den utstrekning det ikke følger
av denne lov at styret selv skal treffe vedtak, eller det er andre
særlige begrensninger i adgangen til å delegere.
Delegasjon kan skje til rektor, til administrerende direktør,
til avdeling ved institusjonen, eller til utvalg eller styre oppnevnt
av styret.
- For så vidt gjelder § 32, § 37, § 40
og § 50 kan departementet, etter forslag fra styret, bestemme
at styret kan delegere myndighet til avdeling ved institusjonen.
- Den enkelte avdeling kan videredelegere myndighet til grunnenhetene
i den utstrekning det ikke følger av denne lov eller av
styrets delegasjonsvedtak at avdelingen selv skal treffe vedtak.
- Styret avgjør klage over vedtak truffet av organ som
har fått delegert myndighet etter § 5 nr. 2, i den
utstrekning dette ikke er delegert til styrets klagenemnd, jf.
§ 24 nr. 1. Tilsvarende avgjør avdelingen klage over
vedtak truffet av grunnenhet, jf. § 5 nr. 4.
§ 6. Styrets sammensetning
- Styret skal ha 9, 11 eller 13 medlemmer.
- Styret består av rektor, prorektor, fra to til fem medlemmer
valgt blant tilsatte i undervisnings- og forskerstilling, ett
eller to medlemmer valgt blant de teknisk og administrativt tilsatte,
to eller tre medlemmer valgt blant studentene, og fra to til fire
eksterne medlemmer. Rektor er styrets leder.
- Flertallet av styrets medlemmer skal bestå av tilsatte
i undervisnings- og forskerstilling alene, eller av tilsatte i
undervisnings- og forskerstilling og studenter ved institusjonen.
- Universitets- eller høgskolerådet fastsetter
styrets størrelse og nærmere sammensetning. Dersom
institusjonen ikke har slikt råd, fastsetter departementet
styrets størrelse og sammensetning, etter forslag fra styret.
- Medlemmene av styret er fritatt fra ordinær arbeidsplikt
i funksjonsperioden i den grad vervene gjør det nødvendig.
Universitets- eller høgskolerådet fastsetter fritakets
omfang og innhold.
- Eksterne styremedlemmer og studenter har krav på en
rimelig godtgjøring for vervet, etter regler fastsatt av
universitets- eller høgskolerådet.
- Departementet kan i særlige tilfeller fastsette annen
styringsordning enn bestemt i nr. 2, 3 og 4. Rådet skal
ha anledning til å uttale seg før slikt vedtak gjøres.
§ 7. Universitets- eller høgskolerådets oppgaver
- Universitets- eller høgskolerådet er rådgivende
organ for styret i saker som vedrører hovedlinjene for
institusjonens virksomhet eller som er av stor prinsipiell betydning
for denne. Rådet skal fungere som informasjons- og kontaktorgan
mellom styret og fagmiljøene, og mellom fagmiljøene.
- Rådet kan behandle og avgi uttalelse i saker som angår:
a. langsiktig planlegging av virksomheten
b. retningslinjer og prinsipper for ressursbruken
c. langtidsbudsjett og institusjonens forslag til årsbudsjett
til departementet, samt andre saker
med betydelige økonomiske konsekvenser for institusjonen
d. prinsipper for utvikling og samordning av studietilbudene
e. eksterne tiltak institusjonen er med i
f. større endringer i organiseringen av institusjonens
virksomhet
g. vesentlige endringer i reglene om sammensetning og valg av
styringsorganer ved
institusjonen, jf. § 8 nr. 5.
- Styret, rektor og direktør kan ellers be om rådets
uttalelse i en hvilken som helst sak.
- Rådet kan be seg forelagt en hvilken som helst sak til
uttalelse, med unntak av tilsettingssaker og andre saker vedrørende
enkeltpersoner.
- Rådets møter er åpne. Rådet kan
likevel med alminnelig flertall vedta å lukke dørene
under behandlingen av en sak hvis hensynet til personvern eller
institusjonens drift tilsier dette. Drøftelsen av om dørene
skal lukkes, skjer for lukkede dører hvis ett av rådets
medlemmer ber om dette.
§ 8. Universitets- eller høgskolerådets sammensetning
- Universitets- eller høgskolerådet skal ha minst
15 medlemmer, jf likevel nr. 4. Medlemmene skal ha følgende
fordeling:
a. Fast tilsatte i undervisnings- og forskerstilling 51-60 pst.
b. Midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstilling
0-10 pst.
c. Teknisk og administrativt tilsatte 5-25 pst.
d. Studenter 15-30 pst.
- Den som er styremedlem, kan ikke velges som rådsmedlem.
Hvis rådsmedlem velges som styremedlem, fratrer vedkommende
sitt verv i rådet, og varamedlem rykker inn som fast medlem.
- Avdelingslederne er medlemmer av universitets- eller høgskolerådet
i kraft av sine verv, og regnes med i gruppe a).
- Styret selv fastsetter rådets størrelse og nærmere
sammensetning etter å ha hørt avdelingenes og rådets
mening. Det kan bestemmes at innehaver av bestemt stilling eller
verv skal være medlem av rådet i kraft av stillingen
eller vervet. Når særlige hensyn ved institusjonen
tilsier det, kan styret fastsette en annen størrelse og
sammensetning av rådet enn det som følger av nr.
1 i denne paragraf.
- Rådet velger hvert år leder og nestleder blant
sine medlemmer.
- Rektor, prorektor og styrets øvrige medlemmer kan møte
i rådet med talerett.
§ 9. Rektor og prorektor
- Rektor er styrets leder. Rektor har på styrets vegne
det overordnede ansvar for og ledelse av institusjonens virksomhet
og fører tilsyn med denne. Rektor, og i dennes sted prorektor,
har rett til å delta i møter i alle institusjonens
styrer, råd og utvalg.
- Rektor er institusjonens rettslige representant og institusjonens
talsperson overfor offentlige myndigheter og allmennheten.
- Rektor avgjør saker i det omfang disse ikke kan utsettes
til styret kan komme sammen i møte. Rektor kan også
gis fullmakt til å avgjøre løpende saker som
bør avgjøres før neste ordinære styremøte,
og som ikke anses som viktige nok til at ekstraordinært
møte innkalles. I personalsaker kan rektor bare beslutte
kortvarig suspensjon i tjenesten, i påvente av styrets behandling.
- Har rektor forfall eller fratrer vervet i løpet av
det siste året av sin funksjonstid, overtar prorektor.
Fratrer rektor før dette tidspunkt, velges ny rektor.
- Rektor fritas etter styrets bestemmelse helt eller delvis
fra undervisning og forskning i funksjonsperioden. Når
den er ute, har rektor rett til forskning eller faglig oppdatering
i to semestre.
§ 10. Valg av rektor og prorektor
- Rektor og prorektor velges for tre år om gangen.
- Valgbare som rektor og prorektor er institusjonens fast tilsatte
i minst halv undervisnings- og forskerstilling. Ingen kan gjenvelges
som rektor eller prorektor hvis vedkommende vil ha fungert i dette
verv i et sammenhengende tidsrom på 6 år ved den nye
valgperiodes begynnelse.
- Departementet gir nærmere regler om valgene.
§ 11. Valg av styre og råd
- Styremedlemmer og rådsmedlemmer som er tilsatt ved institusjonen,
og varamedlemmer for disse, velges for tre år. Valget foretas
særskilt for de to gruppene fast tilsatte og midlertidig
tilsatte i undervisnings- og forskerstilling, jf. § 8, og
tilsatte i teknisk eller administrativ stilling, jf. § 6
nr. 1, 2 og 3.
- Styremedlemmer og rådsmedlemmer fra studentgruppen,
og varamedlemmer for disse, velges for ett år.
- Eksterne styremedlemmer og varamedlemmer for disse innstilles
med samme antall fra institusjonens råd og fra fylkestinget
i det fylket hvor institusjonen ligger. Departementet oppnevner
eksterne medlemmer og varamedlemmer for disse.
- Tilsatt i administrativ lederstilling er ikke valgbar til
institusjonens styre. Styret selv gir regler om hvilke lederstillinger
som omfattes av denne bestemmelsen.
- Ingen kan gjenvelges som styremedlem hvis vedkommende vil
ha fungert i dette verv i et sammenhengende tidsrom på seks
år ved begynnelsen av den nye valgperioden.
- Departementet gir nærmere regler om valgene.
Kapittel 3. Avdelinger og grunnenheter
§ 12. Organisering i avdelinger og grunnenheter
- Den faglige virksomhet ved institusjonene er organisert i
avdelinger, jf likevel nr. 2, 5 og 6. Departementet fastsetter
avdelingsinndelingen og betegnelsen på de enkelte avdelinger
på grunnlag av innstilling fra institusjonens styre. Avdelinger
kan også benevnes fakultet.
- Departementet kan, etter innstilling fra institusjonens styre,
fastsette at det ikke skal være avdelinger. Institusjonens
styre, eller et eget utvalg eller styre underlagt institusjonens
styre, har da ansvaret for de funksjoner som etter denne lov er
tillagt avdelingen.
- Institusjonens styre kan selv opprette grunnenheter underlagt
den enkelte avdeling. Grunnenhetene er etter avdelingens bestemmelse
ansvarlig for undervisning, forskning, faglig utviklingsarbeid
og annen faglig virksomhet på bestemte fagområder.
- Etter forslag fra styret kan departementet, når særlige
grunner taler for det, bestemme at en under en avdeling kan ha
to organisatoriske nivå.
- Hvor særlige grunner taler for det, kan en grunnenhet
legges direkte under styret. Styret selv har da ansvaret for
de funksjoner som etter denne lov er tillagt avdelingen.
- Bibliotek, vitenskapelige samlinger e.l ved institusjonen
som ikke er organisert som egen avdeling eller grunnenhet, eller
som del av slike, skal enten ledes av et eget styre som er direkte
underlagt institusjonsstyret eller være underlagt direktøren
som en del av administrasjonen.
§ 13. Styringsorganer ved avdeling og grunnenhet
- Avdelingen ledes av et avdelingsstyre. Grunnenheten ledes
av et grunnenhetsstyre.
- Styrer som nevnt i nr. 1 kan ha arbeidsutvalg oppnevnt blant
styrets medlemmer.
- Institusjonens styre fastsetter, etter innstilling fra universitets-
eller høgskolerådet, om den enkelte avdeling eller
grunnenhet skal ha arbeidsutvalg og bestemmer styringsorganenes
størrelse og sammensetning, jf nr. 1 og 2.
- Sammensetningen av avdelingsstyre skal være basert på
følgende fordeling:
a. Fast tilsatte i undervisnings- og forskerstilling 51-60
pst.
b. Midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskerstilling
0-10 pst.
c. Teknisk og administrativt tilsatte 5-25 pst.
d. Studenter 15-25 pst.
e. Representanter for praksisopplæring 0-20 pst.
f. Eksterne medlemmer 0-20 pst.
- Når særlige grunner taler for det, kan institusjonens
styre selv bestemme at avdelingsstyret skal ha en sammensetning
etter reglene i § 6.
- Tilsatt i administrativ lederstilling som ikke er valgbar
til styret etter § 11 nr. 4, kan ikke være medlem av
styringsorgan ved avdeling eller grunnenhet.
- Institusjonens styre gir regler om valg og funksjonstid for
medlemmer av avdelingens og grunnenhetens styringsorganer.
§ 14. Avdelingsleder. Leder for grunnenhet
- Det skal velges en leder og nestleder for hver avdeling blant
de fast tilsatte i undervisnings- og forskerstilling. Institusjonens
styre gir regler om valget. Institusjonene avgjør selv
om tittelen dekanus eller avdelingsleder skal benyttes. Bruk
av annen tittel skal godkjennes av departementet. Ved Norges
fiskerihøgskole ved Universitetet i Tromsø kan tittelen
høgskolerektor benyttes.
- Avdelingslederen leder avdelingens styre, og fører
på dettes vegne tilsyn med avdelingens virksomhet. Avdelingslederen
og i dennes sted nestlederen har rett til å delta i møter
i alle styrer, råd og utvalg ved avdelingen eller grunnenheter
under denne.
- Avdelingslederen avgjør saker i det omfang disse ikke
kan utsettes til styre eller evt arbeidsutvalg kan komme sammen
i møte. Avdelingslederen kan også gis fullmakt til
å avgjøre løpende saker som bør avgjøres
før neste ordinære møte, og som ikke anses
som viktige nok til at ekstraordinært møte innkalles.
- Har avdelingslederen forfall eller fratrer vervet i løpet
av det siste året av sin funksjonstid, overtar nestleder.
Fratrer lederen før dette tidspunkt, velges ny leder.
- Reglene ovenfor gjelder tilsvarende for leder av grunnenhet,
hvis ikke institusjonens styre har bestemt noe annet.
Kapittel 4. Administrasjon. Økonomi- og eiendomsforvaltning
§ 15. Institusjonens administrerende direktør
- Ved hver institusjon skal det være en administrerende
direktør.
- Direktøren er den øverste leder for den samlede
administrasjon ved institusjonen, innenfor de rammer som styret
fastsetter.
- Direktøren er sekretær for styret og skal, etter
samråd med rektor, forberede og gi tilråding i de
saker som legges fram for dette. Direktøren er også,
personlig eller ved en av sine underordnede, sekretær for
de øvrige styringsorganer ved institusjonen.
- Direktøren er ansvarlig for iverksettingen av de vedtak
som treffes i institusjonens styringsorganer, og for disponering
av ressurser og eiendom i samsvar med de vedtak som er gjort av
styret.
- Direktøren er ansvarlig for at den samlede økonomi-
og formuesforvaltning skjer i samsvar med departementets generelle
bestemmelser om økonomiforvaltningen og forutsetninger
for tildeling av bevilgninger. Direktøren utarbeider og
legger fram for styret budsjettforslag og årsregnskap, og
holder rektor og styret løpende orientert om regnskapets
stilling i forhold til budsjettet og om andre forhold av betydning
for institusjonens virksomhet.
- Er styre, rektor eller direktør i tvil om et styrevedtak
vil ligge innenfor bestemmelsene eller forutsetningene for bevilgningene
m.m., skal departementet avgjøre tvilsspørsmålet.
- Direktøren har generell anvisningsmyndighet og er legitimert
til å utferdige bindende dokument om institusjonens eiendommer,
jf. § 16, så langt ikke annet følger av lov
eller framgår av vedkommende hjemmelsdokument.
§ 16. Eiendomsforvaltning
- Styret ved en institusjon som har forvaltningsansvar for egne
eiendommer, kan selv avhende fast eiendom med departementets samtykke
eller etter generelle regler gitt av departementet.
- Departementet kan gi regler om leie og bortleie av fast eiendom.
§ 17. Samarbeid og deltakelse i andre tiltak
- En institusjon kan, innenfor generelle retningslinjer fastsatt
av departementet, opprette eller delta i selveiende tiltak eller
i selskap når slik deltakelse er av interesse for institusjonens
faglige virksomhet og til nytte for samfunnet. Institusjonen
må ikke begrense sin selvstendighet i faglige spørsmål
og kan ikke skille ut sine ordinære undervisnings- og forskningsoppgaver.
- Departementet skal gis årlig melding om institusjonens
deltakelse i slikt samarbeid og om den betydning dette har for
institusjonens øvrige virksomhet. Departementet kan pålegge
institusjonen å tre ut av slikt samarbeid hvis dette anses
nødvendig av hensyn til institusjonens primæroppgaver.
§ 18. Driftsansvar for nasjonale fellesoppgaver
Departementet kan i samråd med institusjonen legge driften
av en nasjonal fellesoppgave til en bestemt institusjon, uten
at institusjonens egne styringsorgan har ansvaret for den faglige
virksomheten.
Kapittel 5. Generelle regler om styringsorganer
§ 19. Oppnevning av utvalg og styrer
- Et styringsorgan kan opprette særskilte utvalg og styrer
for bestemte saksområder eller bestemte sakstyper. Styringsorganet
kan delegere avgjørelsesmyndighet til slikt utvalg eller
styre i enkeltsaker eller typer saker innenfor sitt kompetanseområde,
så langt det ikke framgår av loven eller av vedtaket
om kompetansetildeling til styringsorganet at denne type avgjørelser
må treffes av organet selv.
- Tilsatt i administrativ lederstilling som ikke er valgbar
til styret etter § 11 nr. 4, kan ikke være medlem av
utvalg eller styre om tildeles avgjørelsesmyndighet i andre
saker enn tilsettingssaker.
- Studentene skal ha minst to medlemmer i alle kollegiale organ
som tildeles beslutningsmyndighet, hvis ikke det delegerende organ
enstemmig bestemmer noe annet.
§ 20. Plikt til å ta imot og utføre tillitsverv
- Tilsatt som blir valgt til tillitsverv etter denne lov, har
plikt til å ta imot vervet. Den som har gjort tjeneste
i et tillitsverv, har rett til fritak fra gjenvalg til dette i
like lang tid som vedkommende har fungert i vervet. Varamedlem
som har møtt som medlem minst halve valgperioden, kan kreve
seg fritatt for valg som medlem i neste periode.
- Innehaver av tillitsverv skal fratre når valgbarheten
opphører.
- Medlem av styringsorgan, styre eller utvalg har plikt til
å møte hvis ikke vedkommende har gyldig forfall.
- Medlem av styringsorgan, styre eller utvalg har plikt til
å delta i forhandlingene og avgi stemme. Det kan ikke stemmes
blankt annet enn ved valg.
- Styret selv gir nærmere regler om valgbarhet til de
enkelte verv, hva som regnes som gyldig fravær m.v.
§ 21. Møter i styringsorganer, styrer og utvalg
- Styringsorganer, styrer og utvalg treffer sine vedtak i møte.
- Lederen for det enkelte styringsorgan, styre eller utvalg
sørger for at det holdes møter når det trengs.
Innkalling til møte skal skje med rimelig varsel.
- Institusjonens styre skal innkalles hvis medlem av dette eller
administrerende direktør krever det. De øvrige
styringsorganer, styrer eller utvalg skal innkalles når
rektor eller minst en femdel av medlemmene krever dette.
- Styringsorganer, styrer og utvalg er vedtaksføre når
mer enn halvparten av medlemmene er til stede og avgir stemme.
- Møter i styringsorganer, styrer eller utvalg holdes
for åpne dører. Vedkommende styringsorgan, styre
eller utvalg kan fastsette at møtene skal holdes for lukkede
dører, eller at bestemte saker skal behandles for lukkede
dører. Behandling av sak etter annet punktum skjer for
lukkede dører.
- Styret eller vedkommende organ, styre eller utvalg gir nærmere
regler om møteordningen.
§ 22. Avstemninger
- Vedtak treffes med alminnelig flertall av de avgitte stemmer
hvis ikke annet er fastsatt i denne lov eller i reglement for
vedkommende organ. Ved stemmelikhet i andre saker enn valg er
møteleders stemme avgjørende. Ved stemmelikhet ved
valg avgjøres dette ved loddtrekning.
- Avstemning i andre saker enn valg og tilsetting skjer ved
stemmetegn. Avstemning ved valg og tilsetting skal skje skriftlig
hvis ett av de møtende medlemmer krever dette.
§ 23. Møtebok
Det skal føres møtebok for styret, universitets-
eller høgskolerådet og for andre styringsorganer,
styrer og utvalg med vedtakskompetanse. Det oppnevnende organ
kan bestemme at det også skal føres møtebok
for andre utvalg.
Kapittel 6. Styrets klagenemnd
§ 24. Klagenemndas oppgaver
- Styret kan selv oppnevne en klagenemnd som avgjør klager
på vegne av styret. Klagenemndas saksområde fastsettes
ved generell instruks gitt av styret selv.
- En tilsettingssak som skal avgjøres av styret etter
krav fra et medlem av et annet tilsettingsorgan, kan ikke henvises
til klagenemnda. Klagenemnda kan heller ikke avgjøre klager
over vedtak som nevnt i § 34.
§ 25. Klagenemndas sammensetning
- Klagenemnda skal ha 5 medlemmer med personlige varamedlemmer.
To av medlemmene skal være studenter. Leder og varamedlem
for leder skal fylle de lovbestemte krav for dommere. Leder og
varamedlem for leder skal ikke være tilsatt ved institusjonen.
- Medlem av institusjonens styre kan ikke være medlem
av klagenemnda. Medlem som har medvirket ved saksbehandling eller
avgjørelse i det påklagde saksforhold, kan ikke delta
ved behandlingen av klage over dette i klagenemnda.
§ 26. Klagenemndas avgjørelse
- Klagenemnda er vedtaksfør når lederen og tre
andre medlemmer er tilstede.
- Klagenemndas vedtak kan ikke påklages.
- Styret kan gi utfyllende regler om saksbehandlingen i klagesaker
etter dette kapittel.
Kapittel 7. Studentorganene
§ 27. Studentorganenes formål
- Studentene ved institusjonen kan opprette et studentorgan
for å ivareta studentenes interesser og fremme studentenes
synspunkter overfor institusjonens styre og råd. Tilsvarende
kan studentene ved den enkelte avdeling eller grunnenhet opprette
studentorgan for denne.
- Ved valg til organ som nevnt i nr. 1 skal det avholdes urnevalg
blant studentene.
- Institusjonen skal legge forholdene til rette slik at studentorganene
kan drive sitt arbeid på en tilfredsstillende måte.
- Studentorganene skal høres i alle saker som angår
studentene på det aktuelle nivå.
§ 28. Konstituerende møte. Vedtekter
- Innkalling til konstituerende møte for studentorgan
foretas etter anmodning fra rektor eller et rimelig antall studenter.
Innkalling til konstituerende møte for studentorgan for
avdeling eller grunnenhet foretas også etter anmodning fra
leder for studentorgan for hele institusjonen eller leder for
vedkommende avdeling eller grunnenhet.
- Rektor eller den rektor utpeker, innkaller til møtet
og leder dette til møteleder er valgt.
- Innkalling til konstituerende møte kunngjøres
på institusjonen med minst tre ukers varsel.
- Det konstituerende møte fastsetter vedtektene for vedkommende
studentorgan med vanlig flertall. Møtet kan vedta regler
om kvalifisert flertall for endring av vedtektene, men likevel
aldri krav om mer enn to tredeler av de avgitte stemmer. Bestemmelsene
i kap. 5 gjelder ikke for studentorganer.
- Møteleder sender gjenpart av møteboken til rektor
og eventuelt leder for vedkommende avdeling eller grunnenhet.
Kapittel 8. Tilsettingsforhold
§ 29. Forholdet til tjenestemannslovgivningen
Ved tilsettinger m.m ved institusjoner under denne lov gjelder
de alminnelige regler i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn
m.m., med de særregler som følger av loven her, for
stillinger som omfattes av tjenestemannsloven.
§ 30 Utlysing av og tilsetting i undervisnings- og forskerstillinger
- Tilsetting i professorat eller vedtak om opprykk til professor
foretas av styret selv. Styret kan bestemme at det selv skal
treffe vedtak om tilsetting eller opprykk også i andre undervisnings-
og forskerstillinger.
- Hvis ikke styret skal treffe vedtak om tilsetting, foretas
tilsetting i undervisnings- og forskerstilling etter styrets bestemmelse
av vedkommende avdelingsstyre, eller av et tilsettingsutvalg valgt
av og blant medlemmene av avdelingsstyret med tilnærmet
den samme forholdsmessige sammensetning som dette organ. Styret
selv kan fastsette at det skal være felles tilsettingsutvalg
for flere avdelinger, og kan oppnevne et eget tilsettingsutvalg
for undervisnings- og forskerstillinger som er uten avdelingstilknytning
eller knyttet til flere avdelinger. Styret selv fastsetter hvordan
felles tilsettingsutvalg skal sammensettes.
- Tilsettingsorganet utlyser selv undervisnings- og forskerstillinger.
Medlem av avdelingens styre eller tilsettingsutvalget kan likevel
alltid kreve at styret selv foretar utlysingen. Hvis det ene
kjønn er klart underrepresentert innen den aktuelle stillingskategori
på vedkommende fagområde, skal de som er av dette
kjønn spesielt inviteres til å søke. Det skal
legges vekt på likestillingshensyn ved tilsetting. Styret
kan bestemme at en stilling kun skal utlyses for det underrepresenterte
kjønn.
- Tilsetting skjer på grunnlag av sakkyndig bedømmelse
ut fra den stillingsbeskrivelse som er gitt i utlysing og betenkning.
Begge kjønn skal være representert blant de sakkyndige.
I stillinger hvor det stilles krav om pedagogiske kvalifikasjoner,
skal det foretas en særskilt vurdering av om søkerne
oppfyller disse. Styret gir nærmere regler om bedømmelsen,
jf likevel nr. 7.
- Etter forslag fra de sakkyndige eller tilsettingsorganet kan
styret bestemme at det skal holdes prøveforelesninger eller
andre prøver før tilsetting foretas.
- Hvis styret skal foreta tilsetting, skjer dette på grunnlag
av innstilling fra vedkommende avdelingsstyre selv. Dersom det
er opprettet et eget tilsettingsutvalg for undervisnings- og forskerstillinger
som er uten avdelingstilknytning, avgir dette organ innstilling
for de stillinger hvor styret skal tilsette. Hvis et avdelingsstyre
eller tilsettingsutvalg skal foreta tilsetting, fastsetter styret
selv hvem som skal innstille. Styret selv fastsetter nærmere
regler om innstilling m.m. Det tilsettende organ kan bestemme
at tilsetting skal skje med en prøvetid på inntil
6 måneder.
- Departementet kan gi nærmere bestemmelser om framgangsmåte
og kriterier for tilsetting eller opprykk i undervisnings- og
forskerstilling.
§ 31. Generelle regler for tilsetting i tekniske og administrative
stillinger
Tilsetting i teknisk eller administrativ stilling skjer i tilsettingsråd
oppnevnt etter reglene i tjenestemannsloven, hvis ikke styret
selv skal foreta tilsetting, jf. § 32 nr. 1. Styret selv
bestemmer om det skal være ett eller flere tilsettingsråd
ved institusjonen.
§ 32. Tilsetting i administrative lederstillinger
- Styret foretar selv utlysing og tilsetter administrerende
direktør for institusjonen, administrerende direktørs
stedfortreder ved institusjoner med slik stilling, leder av universitets-
eller høgskolebibliotek, og avdelingsdirektør eller
annen administrativ leder for avdeling, og etter styrets nærmere
bestemmelser andre administrative ledere. Tilsetting i stilling
som administrerende direktør kan skje på åremål,
etter nærmere regler fastsatt av departementet.
- Tilsetting som administrerende direktør skjer på
grunnlag av innstilling fra et innstillingsutvalg oppnevnt av
styret. Tilsetting i andre stillinger etter denne paragraf skjer
på grunnlag av innstilling fra administrerende direktør.
§ 33. Saksbehandlingsregler ved tilsetting
- Når styret tilsetter, gjelder ikke tjenestemannslovens
§ 5 nr. 3. Når et annet organ tilsetter, bringes saker
etter tjenestemannslovens § 5 nr. 3 inn for styret til avgjørelse.
Krav om dette må framsettes i det møte hvor tilsettingssaken
behandles.
- I de tilfeller som omhandles av tjenestemannslovens §
4 nr. 5, er departementet avgjørelsesmyndighet når
styret tilsetter, og styret selv er avgjørelsesmyndighet
når et annet organ tilsetter.
§ 34. Avskjed, oppsigelse, suspensjon eller ordensstraff
- Tilsettingsorganet selv avgjør sak etter tjenestemannslovens
§ 17 nr. 3 om avskjed, oppsigelse, suspensjon eller ordensstraff.
- For saksbehandlingen i styret gjelder ikke tjenestemannslovens
§ 18 nr. 2. Når vedtaket skal fattes av et annet organ
enn styret, kan saker etter tjenestemannslovens § 18 nr.
2 bringes inn til styret selv for avgjørelse. Krav om
dette må framsettes i det møte hvor vedtaket skulle
treffes.
§ 35. Klage over vedtak om avskjed, oppsigelse, suspensjon
eller ordensstraff
Klage over vedtak om avskjed, oppsigelse, suspensjon eller ordensstraff
avgjøres av departementet når vedtaket er fattet
av styret, og ellers av styret selv.
§ 36. Utfyllende regler om kombinerte stillinger
Departementet kan gi utfyllende regler om framgangsmåten
ved behandlingen av saker om tilsetting i undervisnings- og forskerstilling
som er kombinert med stilling utenfor institusjonen.
Kapittel 9. Opptak som student. Rett til å gå opp
til eksamen. Bortvisning og utestenging
§ 37. Utdanningskrav for opptak til høgre utdanning
- Det generelle grunnlag for opptak som student (generell studiekompetanse)
er fullført og bestått norsk videregående opplæring
med de krav til fagsammensetning og timefordeling som departementet
fastsetter. Departementet kan fastsette at også annen høvelig
utdanning skal være generelt opptaksgrunnlag.
- Yrkespraksis kombinert med annen utdanning enn den som er
angitt i nr. 1, kan danne grunnlag for opptak etter retningslinjer
fastsatt av departementet.
- Departementet kan, etter innstilling fra styret, unnta enkelte
studier eller fag for kravene til generell studiekompetanse.
- Departementet kan, etter innstilling fra styret, fastsette
spesielle opptakskrav når hensynet til gjennomføringen
av studiet gjør dette nødvendig.
- Styret selv kan fastsette særlige faglige minstekrav
ved opptak til høgre grads studier.
- Den som er tatt opp som student ved en institusjon under loven,
har adgang til åpne studier ved de øvrige, så
fremt opptakskravet er generell studiekompetanse og søkeren
ikke er tatt opp med hjemmel i nr. 3.
§ 38. Studentopptaket
- Studentopptaket foretas av en eller flere opptakskomiteer
oppnevnt av styret. Det skal være eget opptak til høgre
grads studier.
- Departementet kan gi bestemmelser om nasjonal samordning av
opptakene.
- Dersom en institusjon oppdager at en søker har levert
falskt vitnemål eller andre falske dokumenter, kan andre
institusjoner under denne lov informeres. Departementet gir nærmere
regler om informasjonsrutiner m.v.
§ 39. Opptaksregulering
- Når kapasitetshensyn eller ressurshensyn krever det,
kan Kongen etter forslag fra styret, regulere adgangen til det
enkelte studium eller deler av det. For regulering av opptak
til universitetene kreves Stortingets samtykke. Slik regulering
kan bare skje for ett år av gangen.
- Departementet kan fastsette adgangsregulering når det
er nødvendig etter en samlet vurdering av utdanningen i
landet.
- Departementet gir regler om rangering av søkerne.
§ 40. Rett til å gå opp til eksamen
- Den som oppfyller de generelle og eventuelt spesielle opptakskrav
og andre krav for å gå opp til eksamen i vedkommende
fag eller studium, har rett til å gå opp til eksamen.
Dette gjelder også studenter som ikke er opptatt ved faget
eller studiet. Opptakskomiteen (jf nr. 3) kan etter søknad
lempe på krav til forutdanning m.m. når det er sannsynliggjort
at søkeren har de nødvendige kunnskaper.
- Oppmelding etter denne paragraf kan nektes dersom kandidaten
ikke har fulgt obligatorisk undervisning eller gjennomført
obligatorisk praksis.
- Styret selv gir nærmere regler om adgangen til å
gå opp til eksamen uten å være opptatt som student,
og kan fastsette særskilt oppmeldingsfrist for slike eksamenskandidater
og frist for å søke om lempning av krav til forutdanning
m.m. Spørsmålet om vilkårene for oppmelding
er oppfylt, avgjøres av en eller flere opptakskomiteer
oppnevnt av styret.
- Styret selv kan fastsette at eksamenskandidater som ikke er
tatt opp som studenter ved institusjonen, skal betale et vederlag
som dekker institusjonens merutgifter ved å holde eksamen
for denne gruppen. Et mindretall i styret kan i møte hvor
saken behandles, kreve at vedtak om vederlag skal forelegges departementet
for godkjenning. Departementet kan gi nærmere regler.
§ 41. Studenters taushetsplikt
En student som i studiesammenheng får kjennskap om noens
personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder
for yrkesutøvere på vedkommende livsområde.
Institusjonen skal utarbeide taushetsplikterklæring som
må underskrives av de studenter dette er aktuelt for.
§ 42. Bortvisning. Utestenging
- En student som tross skriftlig advarsel fra styret gjentatte
ganger opptrer på en måte som virker grovt forstyrrende
for medstudenters arbeid eller for virksomheten ved institusjonen
ellers, kan etter vedtak av styret selv bortvises fra nærmere
bestemte områder ved institusjonen for inntil ett år.
Hvis en student etter skriftlig advarsel fra styret fortsatt
ikke respekterer slik bortvisning, kan styret selv utestenge ham
eller henne fra studiet inntil ett år.
- En student som grovt klanderverdig har opptrådt på
en slik måte at det er skapt fare for liv eller helse for
pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre som studenten
har å gjøre med som del i klinisk undervisning eller
praksisopplæring, eller som gjør seg skyldig i grove
brudd på taushetsplikt eller i grovt usømmelig opptreden
overfor disse, kan etter vedtak av styret selv utestenges fra
studiet i inntil 3 år.
- En student som har opptrådt slik som beskrevet i §
54 nr. 1 eller 2, kan ved vedtak av styret selv utestenges fra
institusjonen og fratas retten til å gå opp til eksamen
ved institusjoner under denne lov i inntil ett år. Departementet
gir nærmere regler om informasjonsrutiner m.v.
- Vedtak om bortvisning eller utestenging treffes med minst
to tredelers flertall. Vedtak om slik reaksjon kan påklages
av studenten etter reglene i forvaltningsloven. Departementet
er klageinstans.
- Studenten har rett til å la seg bistå av advokat
eller annen talsperson fra sak om bortvisning eller utestenging
er reist, eventuelt fra skriftlig advarsel etter nr. 1 er gitt.
Utgiftene ved dette dekkes av institusjonen.
§ 43 Domstolprøving av vedtak om bortvisning eller
utestenging
- Studentene kan bringe vedtak om bortvisning eller utestenging
inn for prøving ved herreds- eller byretten i den rettskrets
institusjonens administrasjon har sitt sete. Slikt søksmål
må reises innen tre måneder etter at endelig vedtak
foreligger.
- Forliksmegling foretas ikke. Institusjonen dekker alle omkostninger
ved søksmålet, herunder også honorar til saksøkers
advokat.
- Retten prøver alle sider av vedtaket.
Kapittel 10. Undervisning. Grader. Eksamen
§ 44. Læringsmiljø. Undervisning
- Institusjonene har det overordnede ansvar for studentenes
læringsmiljø. Institusjonens ledelse skal, i samarbeid
med studentsamskipnadene, legge forholdene til rette for et godt
studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden
på lærestedet.
- Styret selv fastsetter med departementets godkjenning undervisningsterminene
ved hver avdeling. Det kan treffes særskilte bestemmelser
om terminene for enkelte fag og faggrupper.
- Forelesninger er offentlige. Når forelesningenes art
tilsier det, kan styret likevel bestemme at visse forelesninger
bare skal være for institusjonens studenter eller visse
grupper av studenter.
- Styret kan bestemme at andre enn fagets studenter skal få
delta i kurs og øvelser når det er ledig kapasitet.
§ 45 Grader, yrkesutdanninger og andre utdanningsprogram.
Titler
- Kongen bestemmer hvilke grader, yrkesutdanninger eller andre
utdanningsprogram institusjonen kan gi, krav til bredde og fordypning,
den tid det enkelte studium skal kunne gjennomføres på,
og hvilken tittel graden, yrkesutdanningen eller utdanningsprogrammet
gir rett til.
- En institusjon som har rett til å gi doktorgrad, kan
på de samme fagområder tildele graden æresdoktor
(doctor honoris causa) for betydningsfull vitenskapelig innsats
eller fremragende arbeid til gavn for vitenskapen.
- Kongen kan, ved forskrift eller enkeltvedtak, forby bruk av
titler som uriktig gir inntrykk av å være av samme
karakter som titler som er beskyttet etter nr. 1 eller nr. 2,
eller som på en misvisende måte er egnet til å
forveksles med disse.
- Den som forsettlig eller uaktsomt tildeler eller bruker en
tittel, alene eller som del av en annen tittel, uten å ha
rett til dette etter nr. 1 eller nr. 2, eller i strid med bestemmelse
gitt i medhold av nr. 3, straffes med bøter.
§ 46. Fag og emner. Rammeplan. Studieplan
- Departementet bestemmer hvilke fag, emner e.l som institusjonen
kan tilby og som skal inngå i grunnlaget for en grad, yrkesutdanning
eller annet utdanningsprogram fastsatt med hjemmel i § 45
nr. 1. Departementet bestemmer om et fag skal kunne tilbys desentralisert.
- Departementet kan fastsette nasjonale rammeplaner for enkelte
yrkesutdanninger og enkeltfag som inngår i en yrkesutdanning.
- Styret, eller vedkommende avdeling etter styrets bestemmelse,
fastsetter studieplan for de enkelte fag og emner, herunder bestemmelser
om obligatoriske kurs og praksis, og om forberedende prøver
for de enkelte fag og emner.
§ 47. Godskriving av grad, yrkesutdanning, fag eller emne
fra institusjon under denne lov
Grad, yrkesutdanning, fag eller emne fra en institusjon som går
inn under denne lov, skal godskrives studenten ved de andre institusjonene
etter nærmere regler fastsatt av departementet. Styret
bestemmer om vedkommende avdeling eller særskilt organ ved
institusjonen skal avgjøre søknaden. Vedkommende
institusjon skal påse at det ikke gis dobbelt uttelling
for samme faginnhold.
§ 48. Godkjenning av grad eller utdanning fra utenlandsk
eller norsk institusjon som ikke går inn under
denne lov
- Den som har grad eller utdanning fra utenlandsk eller norsk
institusjon som ikke går inn under denne lov, kan søke
institusjon under loven om å få graden eller utdanningen
godkjent som del av generell grad eller som jevngod med grad,
yrkesutdanning eller annet utdanningsprogram som gis ved institusjonen
med hjemmel i § 45. Departementet kan gi forskrift om godkjenning
og kan for visse typer utdanning opprette nemnder som skal avgjøre
hvilke utenlandske læresteders grader m.m. som skal få
generell godkjenning. Er nemnd opprettet, er den klageorgan for
institusjonens avgjørelse av søknader.
- Godkjenning som faglig jevngod med grad fastsatt med hjemmel
i § 45 kan gis på grunnlag av enkelteksamener. Ingen
av dem behøver å være avlagt ved norsk institusjon.
- I særlige tilfeller kan godkjenning gis helt eller delvis
på grunnlag av kunnskaper som er dokumentert på annen
måte enn ved eksamen. Prøve til kontroll av de dokumenterte
kunnskaper eller tilleggsprøve kan kreves avlagt.
- Godkjenning gir rett til å bruke tittel som er fastsatt
for den grad, yrkesutdanning eller annet utdanningsprogram som
det er jevnført med.
§ 49. Fritak for eksamen eller prøve
Fritak for eksamen eller prøve skal gis når det
godtgjøres at tilsvarende eksamen eller prøve er
avlagt ved samme eller annen institusjon. Det kan også gis
slikt fritak på grunnlag av annen velegnet eksamen eller
prøve. Styret bestemmer om vedkommende avdeling eller
særskilt organ ved institusjonen skal avgjøre saker
om fritak. Departementet kan pålegge institusjonene å
samordne praksis.
§ 50. Eksamen og sensur
- Styret skal sørge for at studentenes kunnskaper og
ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk
og faglig betryggende måte. Vurderingen skal også
sikre det faglige nivå ved vedkommende studium.
- Styret, eller vedkommende avdeling selv etter styrets bestemmelse,
oppnevner sensorene ved eksamen, prøve, bedømmelse
av oppgave eller annen vurdering når resultatet inngår
på vitnemålet eller innregnes i karakter for vedkommende
studium. Det skal være minst to sensorer ved bedømmelsen
av den enkelte kandidat, hvorav minst en ekstern. Styret selv
kan gjøre unntak fra bestemmelsen i forrige punktum i forbindelse
med avviklingen av den enkelte eksamen hvis det ikke er mulig
å skaffe kvalifisert ekstern sensor, eller ved vurdering
av praksisopplæring, o.l.
- Den muntlige del av eksamener og prøver skal være
offentlig med mindre hensynet til gjennomføringen av eksamenen
eller prøven tilsier noe annet. Styret kan gjøre
unntak fra regelen om offentlig eksamen i det enkelte tilfelle
etter ønske fra vedkommende eksamenskandidat, når
tungtveiende hensyn taler for det.
- Sensuren skal foreligge innen tre uker hvis ikke særlige
grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid.
Styret selv kan gjøre unntak for enkelteksamener og kan
i midlertidig forskrift etter nr. 6 fastsette en lengre frist
når det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte
sensorer som er nødvendig for å avvikle sensuren
på tre uker. Styret selv kan i forskrift etter nr. 6 fastsette
lengre frist for avhandlinger og tilsvarende større skriftlige
arbeider.
- Ved ny sensurering etter § 51 nr. 2 og § 52 nr.
4 benyttes nye sensorer. Endring kan gjøres både
til gunst og til ugunst for klager. Hvis den endelige karakter
er fastsatt på grunnlag av både skriftlig og muntlig
prøve, og klager får medhold i klage på sensuren
over den skriftlige del av eksamenen, holdes ny muntlig prøve
til fastsetting av endelig karakter.
- Styret selv gir forskrift om avleggelse av og gjennomføring
av eksamener og prøver, herunder vilkår for å
gå opp til eksamen eller prøve på nytt eller
for adgang til ny praksisperiode, og bestemmelser om oppmelding
og vilkår for oppmelding. For yrkesutdanninger med nasjonale
rammeplaner fastsatt etter § 46 nr. 2 må forskriften
ta utgangspunkt i de generelle bestemmelser om eksamen og sensur
som gis i rammeplanen. Styret kan delegere til den enkelte avdeling
selv å gi utfyllende regler om forhold som er særegne
for den enkelte eksamen.
§ 51. Klage over formelle feil ved eksamen
- Den som har vært oppe til eksamen eller prøve,
kan klage over formelle feil innen tre uker etter at han eller
hun er eller burde være kjent med det forhold som begrunner
klagen. Slik klage avgjøres av styret selv eller av styrets
klagenemnd på vegne av styret.
- Hvis det er begått feil som kan ha hatt betydning for
studentens prestasjon eller bedømmelsen av denne, skal
sensurvedtaket oppheves. Hvis feilen kan rettes opp ved ny sensur
av innleverte arbeider, foretas ny sensurering. I motsatt fall
holdes ny eksamen eller prøve med nye sensorer. Karakterfastsetting
ved ny sensurering etter denne paragraf kan påklages etter
reglene i § 52.
- Er krav om begrunnelse for eller klage over karakterfastsettingen
framsatt, løper klagefristen etter denne paragraf fra studenten
har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av
klagen foreligger.
- Finner styret eller styrets klagenemnd at det er begått
formelle feil, og det er rimelig å anta at dette kan ha
hatt betydning for en eller flere kandidaters prestasjon eller
bedømmelse av denne, kan det bestemmes at det skal foretas
ny sensurering eller holdes ny eksamen eller prøve.
§ 52. Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting
- Studenten har rett til å få en begrunnelse for
karakterfastsettingen av sine prestasjoner. Ved muntlig eksamen
eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav
om slik begrunnelse framsettes umiddelbart etter at karakteren
er meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse
framsettes innen en uke fra kandidaten fikk kjennskap til karakteren,
dog aldri mer enn tre uker fra karakteren ble kunngjort.
- Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker etter
at kandidaten har bedt om dette. I begrunnelsen skal det gjøres
rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen
og for bedømmelsen av kandidatens prestasjon. Begrunnelse
gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg.
- Hvis det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen,
skal disse være tilgjengelig for studentene etter at karakterer
er fastsatt.
- En student kan klage skriftlig over karakteren for sine egne
prestasjoner innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort.
Ny sensurering skal da foretas. Er krav om begrunnelse for karakterfastsettingen
eller klage over feil ved oppgavegiving, eksamensavvikling eller
gjennomføring av sensuren framsatt, løper klagefristen
etter denne paragraf fra studenten har fått begrunnelsen
eller endelig avgjørelse av klagen foreligger.
- Bedømmelse av muntlig prestasjon eller annen bedømmelse
som på grunn av prøvens art ikke lar seg etterprøve,
kan ikke påklages. Forprøver kan bare påklages
når eksamen ikke er bestått. Karakterfastsetting ved
ny sensurering etter denne paragraf kan ikke påklages.
§ 53. Vitnemål
- Institusjonen, eller etter styrets bestemmelse vedkommende
avdeling, utferdiger vitnemål om fullført grad, yrkesutdanning
eller annet utdanningsprogram.
- Den som ikke har avsluttet grad, yrkesutdanning eller annet
utdanningsprogram, skal på anmodning gis karakterutskrift
for de eksamener eller prøver som han eller hun har bestått.
§ 54. Annullering av eksamen eller prøve
- Styret selv kan annullere eksamen eller prøve, eller
godkjenning av kurs, hvis studenten
a. ved hjelp av falskt vitnemål eller annen form for uredelig
opptreden har skaffet seg adgang til
å gå opp til vedkommende eksamen eller prøve,
eller til å delta i vedkommende kurs, eller
b. har fusket eller forsøkt å fuske ved avleggelsen
av, eller forut for endelig sensur av,
vedkommende eksamen eller prøve, eller under gjennomføringen
av vedkommende kurs.
- Styret selv kan annullere godskriving eller godkjenning av
utdanning, eller fritak for eksamen eller prøve, hvis studenten
har oppnådd dette ved hjelp av falskt vitnemål eller
annen form for uredelig opptreden.
- Vedtak om annullering etter nr. 1 eller nr. 2 kan påklages
til departementet eller særskilt klageorgan oppnevnt av
dette.
- Adgangen til annullering foreldes ikke.
- Etter avgjørelse om annullering pliktes eventuelt vitnemål
eller karakterutskrift tilbakelevert institusjonen. Blir ikke
vitnemålet eller karakterutskriften tilbakelevert institusjonen
i rett tid, kan denne kreve namsmannens hjelp til tilbakelevering
i samsvar med reglene i tvangsfullbyrdelseslovens kap. 13.
- Hvis vitnemålet kan danne grunnlag for autorisasjon
for yrkesutøving, skal institusjonen gi melding om annulleringen
til vedkommende myndighet.
- Andre institusjoner under denne lov kan informeres om annullering
av eksamen eller prøve. Departementet gir nærmere
regler om informasjonsrutiner m.v.
Kapittel 11. Søksmål
§ 55. Partsforholdet
- Staten ved departementet er part i søksmål som
vedrører institusjonens forhold, hvis ikke annet følger
av nr. 2.
- Staten ved institusjonen er part når gjenstanden for
tvisten skriver seg fra institusjonens enkeltvedtak etter forvaltningsloven,
og det ikke er adgang til å påklage vedtaket til departementet
eller annet organ utenfor institusjonen.
- Departementet kan bestemme at staten ved institusjonen skal
være part også i andre saksforhold som vedrører
institusjonen.
§ 56. Institusjonens lovlige stedfortreder
- Rektor er lovlig stedfortreder for institusjonen i saker som
kommer inn under § 55 nr. 2 eller nr. 3.
- I den enkelte sak kan rektor oppnevne stedfortreder i sitt
sted. Som stedfortreder kan oppnevnes medlem av styret, administrerende
direktør eller den administrerende direktør utpeker.
Kapittel 12. Forskjellige bestemmelser
§ 57. Enerett til bruk av visse stillingstitler
- Stillingsbetegnelsen professor kan bare benyttes om stillinger
på høyeste vitenskapelige eller kunstneriske nivå
ved institusjoner som går inn under denne lov.
- Kongen kan i forskrift bestemme at regelen i nr. 1 skal gjelde
tilsvarende for visse andre titler på undervisnings- og
forskerstillinger.
- Departementet kan gi ikke-statlige institusjoner som driver
høgre utdanning og forskning/ kunstnerisk utviklingsarbeid,
løyve til å bruke tittel som er vernet etter nr.
1 og 2. Ikke-statlig institusjon som er godkjent etter reglene
i lov av 11 juni 1986 nr. 53 kan bruke tittel som nevnt etter
nr. 1. Bedømmelsen av kvalifikasjonene skal i det vesentlige
være den samme som ved institusjon som går inn under
denne lov.
§ 58. Bruk av vernet tittel etter tilsettingsforholdets opphør
- Den som har hatt stilling med vernet tittel etter § 57
nr. 1 i minst 10 år, eller som etter kortere tjenestetid
blir pensjonert fra slik stilling, har rett til fortsatt å
bruke tittelen.
- Den som er avskjediget fra eller fradømt sin stilling,
har ikke rett til å bruke vernet tittel.
§ 59. Brudd på tittelvernet
Den som i strid med bestemmelsene i dette kapitlet forsettlig
eller uaktsomt bruker en vernet tittel, alene eller som del av
en tittel, straffes med bøter.
§ 60. Utnevnte i embete
Bestemmelsene i kapittel 8 i denne lov endrer ikke tilsettingsforholdet
for dem som er utnevnt i embete før 1. januar 1990.
§ 61. Tilsatte ved vitenskapelig samling
Den som er tilsatt ved vitenskapelig samling, må ikke uten
samtykke fra styret holde egne samlinger av samme eller lignende
art, eller for egen regning drive handel eller bytte med saker
som hører til slik samling.
§ 62. Grunnlagsmateriale for almanakker
Universitetet i Oslo skal utarbeide det astronomiske grunnlagsmaterialet
som trengs for utgivelse av almanakker og kalendre i Norge.
Kapittel 13. Sluttbestemmelser
§ 63. Ikrafttredelse
- Denne lov trer i kraft fra 1. januar 1996.
- Departementet kan gi overgangsregler.
§ 64. Oppheving av lover
Fra den tid loven trer i kraft, oppheves:
1. Lov 16. juni 1989 nr. 77 om universiteter og vitenskapelige
høgskoler (universitetsloven).
2. Lov 16. juni 1972 nr. 45 om Statens reseptarskole.