Idrettsfag

Det går an å ta master idrettsvitenskap selv om man hater jogging. Bare spør Astri Tangen.

 

- Nei, jogging driver jeg ikke med. Det er kanskje en av de få tingene jeg ikke liker når det kommer til trening, ler studenten.

Hun er i gang med sitt fjerde år på idrettsvitenskap, og som ventet er interessen for trening mer en livsstil enn et faglig spørsmål.

Nyvunnet interesse for trening
- Jeg valgte idrettsvitenskap fordi jeg hadde fått en ny interesse for idrett og trening. Den kom egentlig først i 20-årene, før den tid hadde jeg ingen spesiell interesse for fysisk aktivitet, forteller hun.

Astri studerte tidligere psykologi, men med nye spreke vaner fant hun ut at idrettsvitenskap var den rette veien å gå for henne.

- Du lærer mye om idrettens funksjon i samfunnet, og hvordan faktorer som kjønn, etnisitet og alder påvirker den. Det er ikke så mye praktisk som man skulle tro, men første året skal de gjennom en del basisøvelser og idretter.

- Mer teori enn jeg trodde
- Vi har praktiske øvinger og prøver forskjellige idretter de tre første semestrene. Det er en fin måte å bli kjent med de andre studentene på, ettersom man må jobbe sammen. Resten av studiet er mer teoretisk anlagt, noe som overrasket studenten.

- Jeg trodde det var mer praktiske øvelser og mer teknisk om trening i seg selv, enn at samfunnsaspektet med trening skulle få såpass stor plass. Men til gjengjeld er treningsiveren stor blant idrettsstudentene. Jeg har selv økt treningsmengden jevnt fra jeg begynte.

Hun sier at det ikke er en forutsetning at man er godt trent, men at de fleste gjerne er det.
- Trener du hver eneste dag?
- Ja.

Vil lokke pensjonistene ut i marka
Astri går første året på master, men har ikke funnet ut hva hun skal skrive masteroppgave om ennå.

- Jeg ser for meg at det blir noe om pensjonister og trening. Mange pensjonister blir sittende hjemme og drikke kaffe og spise kaker, og jeg har lyst til å gå dypere inn i hvordan man kan få disse til å bli mer aktive.

Med ni studenter på masterkullet er vi en relativt liten gruppe som får god oppfølging og kan hjelpe hverandre.

På fritiden er Astri spinninginstruktør for SiT Idrett og trives veldig bra med det. Når hun blir spurt om fremtidige jobbplaner er hun imidlertid ikke like sikker.

- Man kan blant annet jobbe som idrettsviter i stat og kommune, men mitt høyeste ønske er å virke som personlig trener og å fortsette som instruktør. Det er vanskelig å ha dette som heltidsjobb, men jeg akter å gjøre et forsøk, sier hun.

Én ting er sikkert: Astri kommer ikke til å bli en sofasliter med det første. - Trening er ren rutine for meg. Hvis det går noen dager uten at jeg trener, merker jeg at jeg får vondt i kroppen.

Les mer om Idrettsfag og NTNUs studietilbud.

Tekst: Hanne Brønmo