Medisin, helse- og sosialfag

Johanne Marie og Øyvind velger sjuårig løp på forskerlinjen til medisinutdanningen, og får eget kontor med mulighet til forskning på rottehjerne.

 

- Hva er det som får unge studenter til å velge et såpass ambisiøst forskningsløp? Johanne Marie bestemte seg før hun begynte på medisinstudiet: Det var forskerlinja som var veien å gå.

- Du får et ekstra år, som staten betaler, samtidig som du kommer godt i gang med doktorgraden.

De aller fleste fullfører graden sin ved NTNU, forteller studenten, som går tredje året og har valgt å forske på hvorvidt prematur fødsel øker risikoen for smerter i ungdomsalderen.

Må ikke være supermenneske

De to studentene forteller at karakterer ikke teller når man søker opptak på forskerlinjen.

- Man kan søke fra og med det andre året på medisinstudiet. Opptaket består av en skriftlig søknad hvor man legger frem sine forskningsplaner, samt et intervju. 

- Jeg husker jeg leverte en søknad i romantykkelse, men ble beroliget om at det ikke egentlig var så høye krav, ler Johanne Marie. De to avfeier at man må være supermenneske for å gå på forskerlinja. 

- Den typiske studenten er den som gjerne vil ha mulighet til å drive med forskning i tillegg til å gå medisinstudiet. Det handler mest om interesse, og å ha lidenskap for et prosjekt du synes er spennende, tror fjerdeklassingen Øyvind.

Strukturerer dagen selv

- Hvordan er overgangen fra å være vanlig medisinstudent til å begynne på forskerlinja?

- Det blir et friere løp hvor man i stor grad strukturerer dagen selv. Det kan være lett å prioritere feil, men etterhvert lærer man å logge av Facebook, forteller Johanne.

De to har valgt vidt forskjellige felt å forske på. Johanne baserer seg på en helseundersøkelse på ungdom i Nord-Trøndelag, mens Øyvind jobber med hjerneanatomi på mikroskopnivå.

- Jeg ser på anatomien som ligger til grunn for hukommelse og romforståelse. Forskningen gjøres på rotter, men kunnskapen vi får er nyttig for å forstå menneskehjernen.

Instituttet jeg er tilknyttet, Kavli Institute for Neuroscience, er verdensledende på dette feltet. Begge planlegger å fullføre doktorgraden sin ved NTNU.

- I tillegg får du sommerstipend for å forske, og det er helt topp!

Sterke kort på hånden

Begge mener at forskerlinjen vil gi dem et sterkt kort i fremtidige ansettelsesprosesser. 

- Du vil alltid ha en fordel på mange sykehusstillinger. Bakgrunnen fra forskerlinjen ved NTNU viser at du har en interesse for et spesifikt felt. Samtidig er forskererfaring et pluss, alle sykehusene ønsker forskningsaktivitet, påpeker Johanne.

Hun ønsker å bli en nevrolog med masse tid til pasientene sine, i tillegg til å drive med undervisning. Øyvind har på sin side ikke bestemt seg ennå.

- Foreløpig holder jeg alle muligheter åpne, smiler han.

Tekst: Hanne Brønmo