Bella litterarum

Museum and Europe a success story? The Euroclio Example

Marie-Paule Jungblut, Musée de l'histoire de la Ville de Luxembourg

Sted: Auditorium D6
Tid: 5. desember kl 13.15. Foredraget varer i ca. 45 min.

The lecture presents and illustrates the project Euroclio. For a history of Europe, which the EU co-financed between1999 and 2003. Euroclio examplifies both the success and the failure of bringing Europe in the museum.

The question will be tackled which aspects of Euroclio can be seen as a success while also considering the pitfalls that can lead to the failure of a project. The following discussion of Euroclio aims to help to establish categories by which one can evaluate other exhibitions on Europe.

---------------------------------------------------------------------------

Vennskap og erotikk eller vennskapens erotikk hos Rousseau

Svein-Eirik Fauskeåg, professor i fransk ved IFS

Sted: D106, Dragvoll
Tid: Torsdag 13. november kl 12.15

På fransk har ordene vennskap (amitié) og kjærlighet (amour) samme rot i det latinske amare. I sin store roman La Nouvelle Héloïse (1761) benytter Rousseau seg av begge termene «amitié» og «amour» for å beskrive hva et ekte mellommenneskelig samkvem består i. Hva som karakteriserer den form for mellommenneskelig forhold som vi kaller vennskap, er det sentrale tema i Svein-Eirik Fauskevågs siste bok, Philosophie de l'amitié. I dette foredraget vil han vil legge fram noen av de resultatene hans romananalyse munnet ut i.

----------------------------------------------------------------------------

Simone de Beauvoir om litteratur og etikk - en lesning av Les Belles Images

Annlaug Bjørsnøs, førsteamanuensis i fransk ved IFS

Sted: D106, Dragvoll
Tid: Torsdag 23. oktober kl 12.15

Simone de Beauvoir har ikke bare gitt et uvurderlig bidrag til det feministiske frigjøringsprosjektet gjennom sitt kjente essay Le Deuxième sexe. Gjennom sin særegne metode, som kombinerer filosofi og skjønnlitterær skriving, har hun også gitt et betydelig bidrag til utviklingen av en eksistensialistisk morlafilosofi. Foredraget vil ta for seg hennes siste roman, Les Belles Images, og forsøke å vise hvordan romanens tematiske og narrative struktur uttrykker og utvikler sentrale grunntanker i Beauvoirs etikk og tanker som allerede var til stede i hennes tidligste essayer Phyrrus et Cinéas fra 1944 og Pour une morale de l'amiguïté fra 1947.

-------------------------------------------------------------------------------

The Dialectic of Enlightenment Reconsidered: Memory and Migration in the Twentieth-Century Political Novel of "Mythical Realism"

Peter Arnds, professor i tysk og italiensk ved Kansas State University

Sted: D9, Dragvoll.
Tid: Tirsdag 16. september, kl 18:15.

Foredraget arrangeres i samarbeid med Vitenskapsteoretisk Forum.

John Irving and Salman Rushdie once said that they never would have become writers if they had not read Günter Grass’s The Tin Drum. My project traces Grass’s impact on other authors who have written key works of what since the 1940s has been called the genre of magical realism and what I want to term “mythical realism”, while relating the deep structure of these works to cultural theory and contemporary concerns such as memory, migration, and trauma. This interdisciplinary study reveals a unique angle for philosophy and cultural studies, namely that in their engagement with modernity Michel Foucault, Friedrich Nietzsche, Martin Heidegger, Gilles Deleuze and Félix Guattari, Sigmund Freud, Mikhail Bakhtin, and Claude Lévi Strauss are complementing each other albeit under varying terms in their thinking about modernity’s central field of tension—the rational versus the irrational.

Not only are these cultural theories densely complementary of each other but they serve as catalysts in exploring the mythological dimensions of a literary tradition that is characterized by the same field of tension as the thinking of these philosophers. Along these lines my project, which I will summarize in my presentation, embarks from Günter Grass’s The Tin Drum (1959) moving to an analysis of a corpus of texts including James Joyce’s Ulysses (1922), Mikhail Bulgakov’s The Master and Margarita (1967), Italo Calvino’s The Baron in the Trees (1957), Michel Tournier’s The Erlking (1970), Gabriel García Márquez’s One Hundred Years of Solitude (1967), Salman Rushdie’s The Midnight’s Children (1980) and The Satanic Verses (1988), John Irving’s A Prayer for Owen Meany (1989), Angela Carter’s Wise Children (1991), Isabel Allende’s The House of Spirits (1982), and Toni Morrison’s Beloved (1987). These books engage with racism, imperialism, fascism, and colonialism as extreme versions of modernity’s rift between reason and unreason. Many of these books are post-fascist, post-colonial novels and reveal the continuities of these repressive systems and their policies, for example Konrad Adenauer’s rationalist post-war politics of rearmament or Nehru’s secularization of India, a country, as he propagated, that could live without myth. In opposition to these policies the novels in question set free those irrational aspects that have come to be increasingly repressed since the Enlightenment (madness, migration, the grotesque, the picaresque). They do so through a recovery and a release of myth, madness, mockery, migration, and memory, celebrating these paradigms in literary evocations directed against all forms of suppression levied by secular and religious systems of power.

Fra patriotisk erindring til folkemordserindring: Holocaust i europeisk erindringskultur

Anette Storeide

Sted: D106, Dragvoll.
Tid: Onsdag 14. mai, kl 11:15.


Forelesningen fokuserer på erindringen av andre verdenskrig i europeisk erindringskultur fra 1945 til i dag. I sentrum står spørsmålet om hvilken fortelling om andre verdenskrig som har vært dominerende – og har dette endret seg over tid? Sentralt står forholdet mellom en patriotisk erindring av andre verdenskrig som en tid for nasjonal motstandskamp og en folkemordserindring som plasserer Holocaust som sentral hendelse under krigen.

Pop-begrepet mellom det populære og kunst. Eksempler fra dagens pop-litteratur og ingen svar på spørsmålet 'hvorfor finnes det ikke noe norsk pop-litteratur?'

Dr. Stefan Krankenhagen, IFS

Sted: Auditorium D 138
Tid: Mandag 25. februar, kl. 14:15

Det har blitt vanskelig å definere pop i vårt globaliserte kultursamfunn der begrepet brukes om både Bollywood, Idol og Documenta. Det ser ut til at alt kan bli ’popifisert’ (Knut Ove Arntzen). Foredraget prøver å definere pop-begrepet med et historisk tilbakeblikk, der det fokuseres på de to elementer som pop har røtter i, Pop-Art og rockemusikk, henholdsvis kunst og det populære. Med dette skal blikket spisses til to forskjellige måter å forholde seg til verden på, som sammenfaller med pop-begrepet: på den ene side estetisk kompleksitet som priviligerer det uferdige, frastøtende og kritiske og, på den annen side, populær underholdning som priviligerer det som lykkes og som dermed ­ mot Adorno ­ holder fast ved et ’richtiges Leben im falschen’. Eksempler fra dagens pop-litteratur skal anskueliggjøre pop-begrepet som en estetisk form ’imellom’.

Imagined Witness: Anglo-Jewish Women Writing the Holocaust
Phyllis Lassner, Northwestern University

Sted: Dragvoll, Auditorium D 6
Tid: Torsdag 6. september, kl. 14:15

This talk brings attention to an emerging body of contemporary writing about the British rescue of Jews from Nazi occupied Central Europe. This retrospective literature reveals the tensions about relationships between the cultural identities and historical memory of both the rescuer nation and the rescued. Despite a vaunted British tradition of tolerance, wartime fears contributed to the unease with which European Jews were received on British soil. Not only could the Jewish refugees not share a national heritage and its traditions, but their differences made them seem foreign and often suspect. On the other hand, many refugees were treated kindly by individual host families and those organizations responsible for their rescue. In turn, Jewish refugees were infinitely grateful for a safe haven and many became eager to acculturate. The wide ranging experiences and responses of Jewish refugees and of the British people and government agencies add a significant chapter to Holocaust history and representation.

Bildet som et epistemologisk og narrativt element i J.-J. Rousseaus verk
Øyvind Gjems Fjeldbu, IFS

Sted: Auditorium D 137
Tid: Torsdag 18. oktober kl. 14:15

”Alle mine ideer er i bilder", skrev Jean-Jacques Rousseau i sine Bekjennelser. Foredraget vil ta utgangspunkt i dette sitatet og handle om erindringsbildenes funksjon som kilde for erkjennelse og skapende aktivitet hos Jean-Jacques Rousseau (1712-1778). Erindringen som egenskap er helt sentral i Rousseaus tenkning og forfatterskap: Den virker både som et kunnskapslager, som konstituerende for identitet og som en hovednøkkel for å forstå hvordan menneskesinnet fungerer. Men erindringen er også en kreativ egenskap hos den sveitsiske tenkeren og inngår slik i ledtog med imaginasjonen, sinnets billedskapende kraft. Erindringsbildene er ikke passive kopier av tidligere sanseinntrykk, men tar form av å være en kreativ organisering av bevissthetsinnhold. Dette får konsekvenser for Rousseaus sannhetsbegrep, men også for hans estetikk og retorikk slik disse beskrives og utvikles i Emile eller Om utdanningen fra 1762.

Resepsjon av Jon Fosses dramatikk i norske og tyskspråklige aviser
Suzanne Bordemann, IFS

Sted: Auditorium D 137
Tid: Torsdag 8. november kl. 14:15

Det viser seg at Fosses teatertekster aktualiserer spørsmålet om hva dramatikk skal være. Den svenske teaterkritikeren Leif Zern har skrevet om Jon Fosses dramatikk: ”Man må være totalt åpen for det man ser.” Men hvordan er realiteten? Mange av Fosses dramaer mangler tempo, spenning, debatt og fremfor alt forklaringer. Hvordan reagerer norske og tyskspråklige kritikere på Fosses fokus på språkets materialitet? Bordemann vil i sitt foredrag belyse møter mellom Fosses dramatiske strategier og teaterkritikernes forventningshorisonter.

Hva gikk galt med det sentimentale? Sentimentalitet og trivialitet i engelsk litteratur, 1770-1800
Siv Gøril Brandtzæg, INL

Sted: Auditorium D 6
Tid: Torsdag 6. desember kl. 14:15

Kan følsomme romankarakterer fra 1700-tallet kaste lys over vår tids betente debatt omkring kvalitetsvurdering litteratur? Gjennom en presentasjon av et utvalg engelske romaner fra 1700-tallet vil foredraget søke å spore opprinnelsen til den moderne oppfatning av skillet mellom seriøs og triviell litteratur. Foredragets utgangspunkt er begrepet litterær sentimentalitet slik det oppstod og utviklet seg i løpet av 170-tallet. De fremmøtte advares derfor om sterke scener og overdoser av følsomhet og patos.

Theatre in France at Shakespeare's time

Charlotte Bouteille-Meister, Université de Paris X – Nanterre

Sted: Dragvoll, Auditorium D 6
Tid: Onsdag 6. juni, kl. 14:15.

På grunn av klassisismens urokkelige posisjon i den franske litterære kanon har en svært stor del av forskningen rundt 1600-tallets teater vært dominert av de klassiske teaterdikterne. For å rette på dette har Université de Paris X – Nanterre initiert et større forskningsprosjekt viet teatertradisjonen som fantes før klassisismen, på slutten av 1500-tallet og på begynnelsen av 1600-tallet. Denne tradisjonen er svært forskjellig fra klassisismens regelbundne fiksjonsunivers. Prosjektet har publisert en omfattende antologi bestående av teaterstykker av ukjente forfattere, samlet under tittelen: Théâtre de la cruauté et récits sanglants, direkte oversatt, Grusomhetens teater og blodige fortellinger, Robert Laffont, Paris, 2006. Charlotte Bouteille-Meister har deltatt i arbeidet med denne boken. Hun er doktorgradsstipendiat ved Université de Paris X – Nanterre.

Foredraget holdes på engelsk.

Pompey's Head and Lucan's Epic Body. Corporeality in Neronian Epic (1st Cent. AD).

Dr Martin Dinter, University of Exeter

Sted: Dragvoll, Auditorium D 6
Tid: Fredag 8. juni, kl. 14:15

Lucan's Latin Epic on the Roman civil War between Caesar and Pompey brims with body imagery. We find it employed in at least five different connections:

• the cosmic body
• the Roman state body
• the military corps
• the human body
• the textual body

The word caput (head) for instance applies widely to humans, mountain tops, the sources of rivers, heavenly bodies, cities, Roman citizens, the leaders of armies and the main protagonists of Lucan’s epic, i.e. Caesar and Pompey, the latter of whom dies of decapitation. This pervasive body imagery underpins the image of the decaying corpus of the res Romanae, all that is Roman. By examining Lucan's treatment of individual bodies and social groupings Martin Dinter maps out the parameters of Lucan's anatomical conceptualisation of Rome, the Roman state and the world as a whole.