Forskning

Vi forsker på :

• Kontinuitet og endring

En overskrift over instituttets forskningsaktivitet kan være kontinuitet og endring i prinsippene for identitetsdannelse og fremvekst av nye forståelsesformer. Studiet av identitets- og betydningsdannelse inkluderer nære personlige relasjoner, emosjon- og personforståelser, forhold til døden og forståelse av helse og sykdom (Liv Haram, Anne Kathrine Larsen). Disse intime sidene ved menneskelivet settes i relasjon til politiske og økonomiske makroprosesser på globalt nivå.

Antropologi har tradisjonelt dreid seg som studiet av ulike rasjonalitetsformer i ikke-europeiske samfunn, og dette er fortsatt et av instituttets forskningsfelt. Men stadig mer innebærer slike studier at vi undersøker møter mellom rasjonaliteter og interaksjon mellom kulturformer. Slike møter kommer til uttrykk i nye ritualformer og deres artikulasjon med politiske bevegelser (Jan K Simonsen), og de kommer til syne i nye medisinske regimer og rettighetsforståelser som i sin tur endrer forståelsen av hva en person er (Liv Haram).

På instituttet nedfeller slike temaer seg videre i prosjekter som urbanisering i Vest-Afrika og Kina (Bjørn Erring), arbeidsmigrasjon i Øst-Afrika (Jan K Simonsen), former for religiøs revitalisering og fundamentalisme flere steder i verden, møter mellom økonomiske rasjonaliteter i Mellom-Amerika (Lorenzo C Buttos), nye arbeidsformer og deres føring på identitetsdannelse (Carla Dahl Jørgensen, Stein E Johansen), sosiale trekk ved sultkatastrofer i Etiopia (Harald Aspen, Svein Ege), religiøse prosesser i Midt-Østen (Anne Kathrine Larsen), revitalisering av urfolks-identiteter (Tord Larsen).

 

• Modernisering og globaliseringsprosesser

Instituttets forskning omfatter også globaliseringsprosesser og modernitetens uttrykksformer. Antropologiske analyser har vist seg å være fruktbare i studiet av moderniserings- og globaliseringsprosesser blant annet fordi faget studerer hvordan folk lager mening i sine liv under endrede omstendigheter. Den frie flyt av arbeid og kapital og den kunnskapsbaserte økonomien er slike omstendigheter som legger nye premisser for lokal identitetsforvaltning og meningsdannelse (Carla Dahl Jørgensen). Globaliseringen medfører standardisering av teknologi, praksiser og kunnskapsformer, samtidig som de nye standardene blir transformert i møter med lokale forutsetninger og praksiser (Tord Larsen, Martin Thomassen).

Et trekk ved den moderne eller den postmoderne identitetsdannelse er knyttet til opplevelsesøkonomien og bruk av fortiden i dannelsen av identiteter – i form av heritage-industri, kulturarv og turisme (Anne Kathrine Larsen, Trond Berge). Instituttet er involvert i studiet av slike opplevelsesaspekter ved moderniteten/postmoderniteten. Brytninger mellom sameksisterende ideologier er del av denne modernitetsantropologien - et eksempel på det er møtet mellom tradisjonell landbruksideologi og økologisk jordbruk, som er del av instituttets forskning (Martin Thomassen).

• Antropologi som forståelsesform

Antropologien har spilt en sentral rolle i utformingen av vår selvforståelse fra de store oppdagelsers tid, gjennom koloniseringsfasen til den postkoloniale æra. Instituttet forsker på antropologien som forståelsesform, slik den er sammenvevd med andre kunnskapstradisjoner (Tord Larsen, Stein E Johansen). Mer enn noen annen disiplin har antropologien reflektert over og vært vitne til Europas møte med resten av verden, og faget tar med seg denne akkumulerte erfaringen når vi nå forsøker å kaste lys over spekteret av globaliseringsformer som kjennetegner vår tid.

Mer om forskningen kan du lese her