Forebygging for barn av foreldre med avhengighets- og psykiske problemer (BAPP)

Prosjektleder RKBU Midt-Norge:  Tormod Rimehaug

Hvorfor? Barn og ungdom i belastede familier merker ofte godt at noe foregår, men de forstår ikke alltid helt hva. Noen tar på seg skylden for ting som er vondt eller ta ansvar som de voksne skulle ha tatt. Noen holder seg borte fra hjemmet og mister familien sin uten å ha noe annen støtte. Barna trenger ferdigheter og kunnskaper til å mestre leve i denne situasjonen, samtidig som de trenger at voksne forstår hvordan de har det og bidrar til å gjøre situasjonen deres bedre.

Målet med BAPP er å sette i gang forebyggende tiltak i kommunene for å redusere belastningen for barn av foreldre som sliter med avhengighet eller psykiske problemer. Tilbudene gis i regi av kommunene og består av gruppesamtaler for barn og unge, familiesamtaler og foreldresamtaler med fagfolk. Tilbudene bidrar til å styrke barn og unges mestringsevne, styrke kommunikasjonen i familien og øke foreldrenes forståelse av hvordan barna opplever hverdagen.

BAPP-nettverket er et samarbeidsprosjekt, og tiltakene som nå er i drift er resultatet av RKBU Midt-Norge (tidligere RBUP Midt-Norge) sitt samarbeid med kommuner og spesialisthelsetjenester.

BAPP-nettverket

BAPP (Barn av foreldre med avhengighets- og psykiske problemer) favner både kommunale tiltak for familier, opplæring i nettverksdrift og utviklingsarbeid fra mange andrelinjeinstanser - særlig BUP Levanger, og implementerings- og utviklingsveiledning fra RKBU Midt-Norge. Se oversikt over prosjektet.

Etter en tidlig start med utgangspunkt i psykiatriens pasienter, ble BAPP utvidet til å inkludere foreldre med avhengighetsproblemer (rus) og psykiske problemer også om det ikke til enhver tid innebærer en psykiatrisk sykelighet. Les Historien om BAPP (pdf)

BAPP for barn og foreldre

For familier innebærer BAPP et knippe av forebyggende tiltak i regi av helsestasjonen, både foreldresamtaler, familiesamtaler (Forebyggende Familieintervensjon) og gruppetiltak for barn (8-12) og foreldre eller ungdom (13-16) og foreldre.

Først vil barnas situasjon som tema bringes opp i samtaler med foreldrene av fagpersoner de allerede kjenner. Dette kan dette bli fulgt om med hjemmebesøk og en første kontakt med barna for å forklare dem om tiltakene. barnegrupper 8-12, ungdomsgrupper 13-16, og Forebyggende FamilieIntervensjon utgjør basis i tiltakene.

Foreldrene skal bli møtt med grunnholdningen at de vil sine barn vel, og at de gjør sitt beste for dem. Alle foreldre vil forsøke å skåne sine barn for unødige belastninger. Men barn i familier der voksne har psykiske problemer eller rus-problemer merker ofte mye mer til det enn foreldrene tror, men overlatt til seg selv med hva de skal tenke og tro om det. Se Barn og foreldres opplevelse av BAPP

BAPP for kommunene i Midt-Norge

Kommunene samarbeider på tvers av sine etater og tjenester om å fange opp familier som kan være i en risikosituasjon. Personellet som gjennomfører tilbudene kan komme fra både helsestasjon, sykepleie, PPT, barnevern, skoler,  barnehager og kommuneleger. Men det er Helsetjenesten som har det formelle ansvaret; det er et forebyggende helsetilbud. Kommunene er forpliktet til å følge rutinene for kvalitetsikrings og delta i BAPP-nettverket for å opprettholde kvalitet og vitalitet i tiltakene. Les mer om tiltakene i prosjektoversikten.

Det finnes kommuner med BAP-tiltak i hele Nord-Trøndelag, samt i store deler av Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag.  Se områder med BAPP-tiltak

BAPP for psykiatrien

Barne- og ungdomspsykiatrien ved mange av sykehusene, KORUS i Ålesund og noen voksenpsykiatriske klinikker har bidratt med veiledere til kommuner som driver tiltakene. Det er særlig omfattende og viktig i opplæringsfasen. I kvalitetsikring av driften og langsiktig vitalisering tar ressursenheten BUP Levanger et hovedansvar, godt hjulpet av KORUS Ålesund og BUP Orkdal. Se prosjektoversikt

Generelt for hele Norge har spesialisttjenestene for rus, psykiatri og somatikk har nå fått lovfestede forpliktelser til å ivareta barns behov som pårørende. De skal kartlegge pasientenes relasjoner til barn og barnas situasjon og behov og formidle behov til hjemkommunen. Dette er avgjørende for at BAPP-tiltakene skal nå familier som trenger det. Les mer om historien til BAPP (pdf).

BAPP ved Sykehuset Levanger

Opplæring, veiledning og organisering av BAPP-nettverket drives av BUP Nord-Trøndelag - Familieseksjonen Levanger med bidrag fra BUP Orkdal, BUP Molde og KORUS Ålesund. Dette ivaretas i hovedsak av (fra 2003) av nettverksterapeut Jorun Mari Børstad og hennes seksjonsleder Ingunn Helmersberg.   

Etter en tidlig start med utgangspunkt i psykiatriens pasienter, ble BAPP utvidet til å inkludere foreldre med rusproblemer og psykiske problemer også om det ikke for tiden innebar en akutt psykiatrisk lidelse. Les mer om BUP Levanger sitt arbeid med BAPP.

BAPP i RBUP/RKBU (NTNU)

Siden etableringen av BAPP som tjeneste ved BUP Levanger har RBUP Midt-Norge (nå RKBU Midt-Norge) ved NTNU vært engasjert med veiledning på implementering og valg av tiltak i BAPP. Les mer om implementeringen.

BAPP Nasjonalt  – Voksne for Barn

De to gruppeprogrammene for barn 8-12 og ungdom 13-16 forvaltes av Voksne for Barn under navnet Mestringsgrupper. Dessuten er Forebyggende FamilieIntervensjon («Hope, meaning and continuity» utviklet av William Beardslee) oversatt og forvaltet av Voksne for Barn. BAPP er en overbygning til disse programmene i form av en struktur for opplæring, kvalitetssikring og vedlikehold.

  

Thu, 20 Aug 2015 14:34:42 +0200
Frode Jørum