Aktuelt fra RKBU Midt-Norge

Ungdom i barnevernsinstitusjoner utsatt for overgrep vil ha utbytte av tiltak som øker selvbildet

Hanne Klæboe Greger disputerte fredag 9. juni 2017 med avhandlingen "Ungdom i risiko: Overgrepserfaringer, psykopatologi og livskvalitet blant ungdom i barnevernsinstitusjoner". Funnene viser at overgrepserfaringer spiller en nøkkelrolle i utviklingen av psykiske lidelser og utviklingen av dårlig livskvalitet blant ungdom i barnevernsinstitusjoner.

Førsteopponent professor David Finkelhor var tydelig på at jobben som er gjort er av stor betydning, mens andreopponent professor Grete Dyb fulgte opp dette og sendte ut et sterkt håp om at myndighetene merker seg resultatetene. "De må ikke tenke at det bare er nok å gi disse ungdommene mat og tak over hodet".

Disputas

Ungdom i barnevernsinstitusjoner utsatt for overgrep vil ha utbytte av tiltak som øker selvbildet

Hanne Klæboe Greger disputerte fredag 9. juni 2017 med avhandlingen "Ungdom i risiko: Overgrepserfaringer, psykopatologi og livskvalitet blant ungdom i barnevernsinstitusjoner". Funnene viser at overgrepserfaringer spiller en nøkkelrolle i utviklingen av psykiske lidelser og utviklingen av dårlig livskvalitet blant ungdom i barnevernsinstitusjoner.

Førsteopponent professor David Finkelhor var tydelig på at jobben som er gjort er av stor betydning, mens andreopponent professor Grete Dyb fulgte opp dette og sendte ut et sterkt håp om at myndighetene merker seg resultatetene. "De må ikke tenke at det bare er nok å gi disse ungdommene mat og tak over hodet".

Følgende er hentet fra sammendraget av avhandlingen:

Overgrep og omsorgssvikt i barndommen er assosiert med en rekke fysiske og psykiske helseplager senere i livet. Å kunne identifisere risikoutsatte befolkningsgrupper er svært verdifullt med tanke på å kunne forebygge helseplager. Barn og unge i fosterhjem og på barnevernsinstitusjoner har opplevd mer overgrep og omsorgssvikt enn barn og unge i normalbefolkningen, og kan derfor være i en høy-risikogruppe for helseproblemer.

Hovedmålet med denne studien var å studere om overgrepserfaringer var assosiert med psykiske lidelser og redusert livskvalitet også i en høy-risikogruppe av ungdom bosatt i barnevernsinstitusjoner. Et sekundært mål var å forsøke å identifisere medierende faktorer som kunne øke kunnskapen om disse assosiasjonene ytterligere.

Prosjektet er en del av studien «Psykisk helse hos barn og unge i barnevernsinstitusjoner» som ble gjennomført mellom 2010 og 2015. 400 ungdommer mellom 12 og 20 år bosatt i barnevernsinstitusjoner i Norge ble inkludert, og av disse gjennomførte 335 et semi-strukturert diagnostisk intervju som i tillegg til informasjon om psykiske lidelser også ga informasjon om overgrepserfaringer.

En stor andel av ungdommene (71 %) oppga å ha overgrepserfaringer (å ha vært vitne til vold, å ha vært utsatt for fysiske eller seksuelle overgrep). I denne gruppa var det høyere forekomst av en rekke psykiske sykdommer sammenlignet med de andre ungdommene i barnevernsinstitusjonene. Det var statistisk signifikant forskjell i forekomst av alvorlig depresjon, dystymi, generalisert angstlidelse, alvorlig atferdsforstyrrelse og autismespekterforstyrrelse mellom de to ungdomsgruppene. I tillegg var det signifikant økt forekomst av tidligere selvmordsforsøk blant ungdommene med overgrepserfaringer.

Denne gruppen ungdommer hadde også dårligere livskvalitet enn ungdom i normalbefolkningen i forhold til fysisk og emosjonelt velvære, selvtillit og i forholdet til venner. Økende antall ulike typer overgrepserfaringer inkludert dysfunksjonelle familieforhold, var assosiert med økt odds for flere av de psykiatriske diagnosene, og for dårligere livskvalitet på alle undersøkte livsområder.

Tre potensielle medierende faktorer ble undersøkt: globalt selvbilde, tilknytningsproblemer og bruk av tobakk/rusmidler. Av disse ble det funnet at kun globalt selvbilde hadde medierende effekt både på assosiasjonen mellom overgrepserfaringer og psykopatologi, og overgrepserfaringer og livskvalitet.

Unge i barnevernsinstitusjoner hadde opplevd en rekke overgrepserfaringer. Resultatene fra denne studien indikerer at overgrepserfaringer spiller en nøkkelrolle i utviklingen av psykiske lidelser og utviklingen av dårlig livskvalitet blant ungdom i barnevernsinstitusjoner. Global selvfølelse ble identifisert som en mediator, og kan derfor være et velegnet angrepspunkt for intervensjon innenfor denne ungdomsgruppa. Studien åpner for muligheten av at tiltak som øker selvbildet kan forebygge den negative helseutviklingen de er i høy risiko for.

Professor David Finkelhor var oppnevnt som førsteopponent og Professor Grete Dyb som andreopponent.

Kandidatens veiledere har vært professor Thomas Jozefiak og førsteamanuensis Arne Kristian Myhre.

Følgende bedømmelseskomité har vurdert det innleverte arbeidet:
  • Professor David Finkelhor, University of New Hampshire
  • Professor Grete Dyb, University of Oslo & Norwegian Center of Violence and Traumatic Stress
  • Førsteamanuensis Anne Mari Undheim, NTNU

Avhandlingen vil legges ut på våre nettsider når den er gjort tilgjengelig online.

Tildeling av prosjektmidler fra RFM 2017

Det kom også i år svært mange gode søknader om støtte til prosjekter/tiltak og kompetanseheving. Følgende prosjekt/tiltak har fått støtte fra RFM i 2017.

Tildeling av prosjektmidler fra RFM 2017

Det kom også i år svært mange gode søknader om støtte til prosjekter/tiltak og kompetanseheving. Følgende prosjekt/tiltak har fått støtte fra RFM i 2017.

BUP i Nord-Trøndelag v/ Inger Lise Rasmussen har fått tildelt støtte for 2017 og 2018 til fullføring av forskningsprosjektet «Self esteem in a transitional phanse in adolescents and young adults with ADHD»

Det gis støtte til oversettelse av manual og filmer til «De Utrolige Årene» for foreldre til barn med autismespekterforstyrrelser v/ Kari Walmsness DUÅ i samarbeid med Trondsletten Habiliteringssenter og Helse Vest.

Helse Møre og Romsdal, voksentjenester på Sunnmøre har fått støtte til fire ulike prosjekter; Kompetanseheving autisme og personlingshetsvariabler i voldsrisikovurderinger (Seksjon for forsterka rehabilitering), Kurs i ABAS-II (Avdeling for sjukehuspsykiatri,) Utvikling av opplæringsmateriell ATLASS/ Low Arousal (Avdeling for spesialisert habilitering) og oppstart av psykoedukative grupper for voksne med ADHD (Psykiatrisk poliklinikk, Ålesund).

NP-team for barn i Nordmøre og Romsdal har fått støtte til å gjennomføre en fagdag om jenter med asperger (ASF) i september 2017.

 NP-teamene for voksne i Helse Sunnmøre og Helse Nord-Trøndelag, og NP-teamet for barn i Helse Sunnmøre har fått støtte på 50 000 hver til ulik kompetanseheving/kurs for teamets medlemmer.

Voksenhabiliteringstjenestene i Nord-Trøndelag, St. Olavs og Helse Sunnmøre har fått støtte til multisenterstudien autisme, utviklingshemning og psykiatri (AUP-studien) også i 2017.

Det ble i fjor gitt støtte over flere år til en del prosjekter; Økt kompetanse inne voksenpsykiatri på ADHD (Helse Sunnmøre), Kognitiv atferdsterapi for ungdom med ADHD (BUP v St. Olav) og Utvikling av Psykoedukativ intervensjon for voksne med ADHD (St. Olavs Hospital og Helse Nord-Trøndelag). Dette siste prosjektet har også fått ekstra prosjektstøtte til opplæring i 2017.

Totalt er det delt ut prosjektstøtte på litt over en million kroner for 2017.

Ulike typer stress påvirker gutter og jenter forskjellig

Anne Mari Undheim og Anne Mari Sund

Anne Mari Undheim og Anne Mari Sund har nylig publisert en artikkel kalt "Associations of stressful life events with coping strategies of 12–15yearold Norwegian adolescents" (pdf).

Den handler om sammenheng mellom ungdoms taklingsmekanismer og deres stressfulle livshendelser.

Artikkel

Ulike typer stress påvirker gutter og jenter forskjellig

Anne Mari Undheim og Anne Mari Sund

Anne Mari Undheim og Anne Mari Sund har nylig publisert en artikkel kalt "Associations of stressful life events with coping strategies of 12–15yearold Norwegian adolescents" (pdf).

Den handler om sammenheng mellom ungdoms taklingsmekanismer og deres stressfulle livshendelser.

Dette er Anne Mari Undheims oppsummering av artikkelen:

Taklingsmekanismer blir ofte beskrevet som en persons forsøk på å bruke kognitive og atferdsmessige strategier for å klare å regulere press, krav og følelser i forbindelse med stress.

For å tilpasse seg godt i samfunnet kreves det at man har gode strategier for å takle stressfulle livshendelser. For noen kan dette være en utfordring.

I denne studien ser vi på hvordan ungdom 13-15 år bruker emosjonelle, problemorienterte eller unngåelsesstrategier i slike situasjoner.

Vi finner at ulike stressrelaterte områder er assosiert med hvilke taklingsmekanismer ungdommene bruker og at disse sammenhengene varierer på ulike tidspunkt og for ulike kjønn.

Skolestress og stressende situasjoner i vennekretsen har sterkere sammenheng med hvordan jenter møter slike situasjoner enn gutter mens familiestress og ulike typer stress påvirket gutter sterkere.

Disse sammenhengene hadde også sammenheng med grad av depressive symptomer hos ungdommene.

TIM-konferanse i Trondheim

 

TIM-konferanse i Trondheim

 

Onsdag 30. mars ble det gjennomført en konferanse i Trondheim i forbindelse med at TIM-studien (Tidlig Intervensjon - Mestrende Barn) har gått over i analysefasen. Som en del av dette var også professor Philip C. Kendall fra Temple University, i Philidelphia, invitert til byen. Kendall er en av verdens fremste forskere på angst hos barn og ungdom og har vært med å utvikle manualen Coping Cat (Mestringskatten) som Mestrende Barn bygges på. Torsdag 31. mars var en hel fagdag holdt av til Kendall, som foreleste for en full sal på Statens Hus. 

Fikk pris for årets artikkel

Thomas Jozefiak fikk pris for årets artikkelProfessor Thomas Jozefiak fikk onsdag utdelt Sommers stiftelses pris til fremme av psykiatrisk klinisk forskning for årets artikkel.

Fikk pris for årets artikkel

Thomas Jozefiak fikk pris for årets artikkelProfessor Thomas Jozefiak fikk onsdag utdelt Sommers stiftelses pris til fremme av psykiatrisk klinisk forskning for årets artikkel.

Foreldres psykiske helse og evne til relasjonsbygging til sitt barn er avgjørende for barnets utvikling

Onsdag 1. mars 2017 disputerte Magnhild Singstad Høivik i et fullsatt auditorium ved Medisinsk-teknisk forskningssenter (MTFS) på Campus Øya i Trondheim. Kolleger, fagfolk, venner og familie var møtt opp til kandidatens forsvar for graden Ph.d. i klinisk medisin ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU.

Disputas

Foreldres psykiske helse og evne til relasjonsbygging til sitt barn er avgjørende for barnets utvikling

Onsdag 1. mars 2017 disputerte Magnhild Singstad Høivik i et fullsatt auditorium ved Medisinsk-teknisk forskningssenter (MTFS) på Campus Øya i Trondheim. Kolleger, fagfolk, venner og familie var møtt opp til kandidatens forsvar for graden Ph.d. i klinisk medisin ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU.

Kandidatens veiledere har vært professor Turid Suzanne Berg-Nielsen og professor Stian Lydersen ved RKBU Midt-Norge. Førsteamanuensis Torunn Stene Nøvik ledet disputasen.

Magnhild Høivik holdt først en presentasjon av selve avhandlingen «Vansker i relasjonen mellom foreldre og små barn i primærhelsetjenesten: foreldres psykiske problemer og effekten av veiledning».

Anders Broberg, Professor ved Göteborgs Universitet var førsteopponent og kom med mange interessante betraktninger og spørsmål til kandidaten. Høivik svarte godt og forklarte ut i fra sine studier og forskningsresultater. Andreopponent var forsker I emerita, dr. med. Sonja Heyerdal.

Høivik understreket i sin disputas hvor viktig en god foreldre-barnrelasjon er for et barns normale utvikling. Mors bånd og samspill til sitt nyfødte barn er avgjørende for barnets utvikling. Ofte er denne tilknytningen forstyrret når foreldre (mor) har psykiske vansker, symptomer på depresjon eller personlighetsforstyrrelse.

Det er svært viktig å fange opp og komme tidlig inn i behandlingen der en ser problemer relatert til mor-barnrelasjonen rett etter fødsel.

Avhandlingen har hatt som mål å studere effekten av Marte Meo- eller VIPI-metoden som ofte tilbys der en ser foreldre har vansker i relasjonen til sine små barn. Studiene i avhandlingen bygger seg på data fra to utvalg av foreldregrupper, fortrinnsvis nybakte mødre.

Magnhild Singstad Høivik sin disputas og studier er et sterkt bidrag til økt forståelse av et komplisert men viktig tema. Foreldres psykiske helse og evne til relasjonsbygging til sitt barn er avgjørende for barnets utvikling. Der en ser at relasjonen ikke tilfredsstiller barnets behov må hjelpeapparatet tilby riktig veiledning, behandling og tiltak til foreldre og barn.

Artikkelen er skrevet av Irene Aspli, Institutt for psykisk helse

Foto ved Frode Jørum, RKBU Midt-Norge

Se flere bilder fra disputasen her.

Besøk av statsråd Horne

Besøk av statsråd Horne

RKBU Midt-Norge hadde onsdag 1. mars 2017 besøk av barne- og likestillingsminister Solveig Horne. Hun kom for å høre om arbeidet som gjøres ved senteret opp mot barnevern.

Utlysning av midler

Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi skal stimulere til kompetanseheving og fagutvikling for å forbedre tilbudet til voksne/barn/unge med nevnte diagnoser.

For 2017 vil det derfor bli mulighet til å søke om midler til kompetanseheving, fagutviklingsarbeid, forskningsprosjekt eller andre tiltak. Det kan nå også søkes om støtte til tiltak som går over flere år.

Utlysning av midler

– kompetanseheving og fagutvikling for diagnosegruppene ADHD, autisme, Tourettes syndrom og narkolepsi

Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi skal stimulere til kompetanseheving og fagutvikling for å forbedre tilbudet til voksne/barn/unge med nevnte diagnoser.

For 2017 vil det derfor bli mulighet til å søke om midler til kompetanseheving, fagutviklingsarbeid, forskningsprosjekt eller andre tiltak. Det kan nå også søkes om støtte til tiltak som går over flere år.

Enheter i spesialisthelsetjenesten kan søke midler til å gjennomføre tiltak som tilfører ny kunnskap og kompetanse til feltet. Andre virksomheter som yter tjenester til gruppen kan søke om støtte hvis dette skjer i samarbeid med spesialisthelsetjenesten.

Eksempelvis kan det gis støtte til:

  • Kompetansehevingstiltak for grupper av fagpersoner for eksempel som studieopphold, konferansedeltagelse eller lignende. Det forutsettes at det er en plan for hvordan den innhentede kunnskapen skal videreformidles.
  • Kurs, fagdager eller andre type samlinger som bidrar til å spre kompetanse og kunnskap eller øke samhandling og samarbeid med andre i klinikker/avdelinger eller kommune.
  • Samarbeidsprosjekter med brukerorganisasjoner.
  • Større eller mindre fagutviklingsprosjekter forankret i klinikk eller avdeling.
  • Forskningsprosjekter forankret i klinikk eller avdeling.

Ved vurdering av søknaden vil det blir lagt vekt på:

  • At tiltaket omfatter en av de nevnte diagnosene og at forventede resultater anses å ha betydning for å øke kvaliteten og bidra til mer likeverdige tjenester.
  • Tiltak som bidrar til å knytte habilitering og psykiatri tetter sammen. og tiltak som bidrar til bedre samhandling mellom barne- og voksentjenestene, vil bli prioritert.
  • For forsknings og fagutviklingsprosjekter vil prosjekter med et vitenskapelig design og med tilknyttet vitenskapelig kompetanse i planlegging, gjennomføring og evaluering prioriteres.
  • Målene for tiltaket er klart formulerte, realistiske og mulig å evaluere og at gjennomføringsplanen er tydelig og vurderes som realistisk.
  • At det er utarbeidet et budsjett med minst 50% egenfinansiering.
  • Resultatene fra tiltaket forventes å ha overføringsverdi til andre.
  • At det foreligger en konkret plan for evaluering av tiltaket og for hvordan resultatet skal formidles til aktuelle fagmiljø, dersom det er aktuelt.

Søknaden skal inneholde følgende opplysninger:

  • Institusjon/søker
  • Ansvarlig for tiltaket
  • Forankring/ledelse
  • Samarbeidspartnere
  • Beskrivelse av tiltaket
  • Bakgrunn
  • Mål
  • Innhold/gjennomføring
  • Rapportering/evaluering
  • Tidsperiode
  • Budsjett og søknadssum
  • Plan for videre drift/implementering i klinikk/oppfølging der hvor det er aktuelt

Utgifter det kan søkes om prosjektmidler til kan være: frikjøp av medarbeidere/prosjektleder, utgifter til kompetanseheving, kurs og konferanser, litteratur, materielle og utstyr.  Det vil ikke bli gitt prosjektmidler til etter- og videreutdanning. Leder er ansvarlig for avlevering av regnskap for bruk av midlene ved innsending av sluttrapport.

Vurdering av søknader og tildeling av prosjektmidler foretas av RFM ved en faglig referansegruppe.

Søknadsfrist: 1. april 2017

Last ned utlysningen som pdf.

Søknaden sendes på mail til hege.ramsoy-halle@ntnu.no eller post:

NTNU, Det medisinske fakultet, Institutt for psykisk helse, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU), ved fagkoordinator Hege Ramsøy-Halle, Pb 8905, MTFS, 7491 Trondheim

Ta kontakt med fagkoordinator Hege Ramsøy-Halle, # 92654637, hege.ramsoy-halle@ntnu.no om det er spørsmål.

Med hilsen

Odd Sverre Westbye
Senterleder                                                                         

Hege Ramsøy-Halle
Fagkoordinator Regionalt Fagmiljø

Forhøyet stressnivå hos de yngste norske barnehagebarna

Liten i barnehage

Nå foreligger den første norske studien der stresshormonet cortisol er målt hos de yngste barnehagebarna. 112 småbarn fra 85 ulike barnehager i 6 kommuner har deltatt i studien, cirka 5 måneder etter at de begynte i barnehagen. Studien er nettopp publisert i Early Child Development and Care

Ny studie

Forhøyet stressnivå hos de yngste norske barnehagebarna

Liten i barnehage

Nå foreligger den første norske studien der stresshormonet cortisol er målt hos de yngste barnehagebarna. 112 småbarn fra 85 ulike barnehager i 6 kommuner har deltatt i studien, cirka 5 måneder etter at de begynte i barnehagen. Studien er nettopp publisert i Early Child Development and Care

Cortisol er et hormon som indikerer stress og følelsesmessige reaksjoner forbundet med utfordringer som individet ikke har kapasitet til å håndtere.  Flere internasjonale studier har tidligere funnet at små barn har et forhøyet nivå av cortisol fra morgen til ettermiddag på barnehagedager, mens nivået hjemme er flatt eller synkende. Dette har ført til spekulasjoner om at det er krevende for små barn å være i barnehagen, både det å være i stor gruppe, håndtere samspill med andre barn, være borte fra foreldrene og så videre.  Ingen studier har imidlertid undersøkt om barnehagestress har negative effekter på sikt. Det vet man rett og slett ikke. 

Forskere ved RKBU Midt-Norge (NTNU), RBUP Øst & Sør og Universitetet i Oslo har nå funnet at også norske småbarn har en økning av stresshormonet cortisol på barnehagedager, mens nivået er synkende på dager hjemme. 

Se innslag i NRK1 Dagsrevyen 21 / Midtnytt.

Les sak hos NRK Trøndelag.

Hør innslag i Norgesglasset NRK P1.

Videre ble det i denne studien funnet at barn med de lengste barnehagedagene (8-9 timer) var de som hadde økning i cortisolnivået gjennom barnehagedagen. Barn som var i barnehagen 7 timer pr dag eller mindre, hadde ingen økning. For begge grupper ble cortisol målt ca. kl. 10 og kl. 15. Funnet indikerer at det er en sammenheng mellom tid i barnehagen og små barns stressnivå. Dette er et viktig, da de fleste norske ett- og toåringer har mer enn 40 timer pr uke i barnehagen. Det kan synes som om de småbarna som har de lengste dagene må mobilisere ekstra for å håndtere barnehagens utfordringer og/eller den lange adskillelsen fra foreldrene. De trenger trolig stor forståelse for dette, både fra personalets og foreldrenes side. 

Forskerne understreker at studien har flere begrensninger og at resultatene derfor må tolkes med forsiktighet. Studien bør følges opp av en større studie med et bredere utvalg, slik at man får undersøkt om resultatene da blir de samme, samt får mulighet til å undersøke eventuelle forskjeller mellom ulike grupper barn.

Referanse: 
Drugli, MB, Solheim, E, Lydersen, S, Moe, V, Smith, L & Berg-Nielsen, TS (2017). Elevated cortisol levels in Norwegian toddlers in childcare. Early Child Development and Care, e-pub

Ressursportal om barnevernledelse lansert

Ressursportal om barnevernledelse lansert

I dag ble den nye ressursportalen om barnevernledelse, som RKBU Midt-Norge har laget på oppdrag fra Bufdir, lansert. I filmen over kan du høre faglig ansvarlig Åse Bratterud og portaldrifter Nora L. Myrland fortelle litt om hva barnevernledere kan forvente å finne i ressursportalen.

Ledige stillinger ved RKBU

Professor/førsteamanuensis i medisin (barne- og ungdomspsykiatri) kombinert med stilling som overlege

Det er ledig 50 % fast stilling som professor/ førsteamanuensis i medisin (barne- og ungdomspsykiatri) kombinert med 50 % stilling som overlege ved BUP, Barne- og ungdomspsykiatriske klinikk, St. Olavs Hospital HF. Stillingen er administrativt tilknyttet Institutt for psykisk helse (IPH). Arbeidssted vil være Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – Psykisk helse og barnevern (RKBU Midt-Norge). Søknadsfrist er 1. september 2017.
Les mer og søk på stillingen.

Professor/førsteamanuensis i medisin (barne- og ungdomspsykiatri) kombinert med 20 % klinisk stilling
Det er ledig 100 % fast stilling som professor/ førsteamanuensis i medisin (barne- og ungdomspsykiatri) kombinert med 20 % klinisk stilling som ved BUP, Barne- og ungdomspsykiatriske klinikk, St. Olavs hospital HF. Stillingen kan eventuelt deles i to stillingsandeler på 50 % kombinert med klinisk stilling ved BUP-klinikk, St. Olavs hospital HF. Søknadsfrist er 1. september 2017.
Les mer og søk på stillingen.

Research assistant (60%)
The projects successful candidate will be working with aim to promote individual, institutional and systemic capacity building in child and adolescent mental health through training, research and public awareness. The projects aim to strengthen effective leadership and governance for child and adolescent mental health services. NTNU leads the initiative with Universities in Japan, East Europe, WHO (World Health Organization) Europe being main partners.
The period of employment is 1 year. Søknadsfrist er 2. oktober 2017.
Les mer og søk på stillingen.


Wed, 16 Aug 2017 11:11:50 +0200